Tillit til nyheter
2026, Hallvard Moe, Carolin Schefner, Janne Bjørgan
- Tilliten til nyheter går ned i de fleste landene, men ganske stabilt i Norge
- Økende tillit til mange redaktørstyrte medier
- Store forskjeller i tilliten til plattformer og KI
Stabil tillit til nyhetene
«Omtrent halvparten mener de kan stole på de fleste nyhetene». Sånn begynte vi kapitlet om tillit i den første rapporten fra Reutersundersøkelsen, i 2017. Da var det 49 prosent som sa seg helt eller delvis enig i påstanden (figur 4.1). Nesten ti år senere kan vi, som vi også har skrevet i årene imellom, understreke stabilitet: Som mange andre land, opplevde også norske nyhetsmedier en tillitsvekst under Covid 19-pandemien (57 prosent i 2021). I årene etter har tallene vært så og si like (i år: 53 prosent).
Den samme stabiliteten ser vi i holdningen til nyheter en selv bruker: Også her er nordmenn forutsigbare i sine vurderinger. Etter pandemien har andelen som har tillit til nyhetene en selv bruker ligget omkring ti prosentpoeng høyere enn det generelle tillitsmålet (63 prosent i år). Når vi ikke ser større forskjell mellom folks vurdering av «egne» nyhetsmedier holdt opp mot «de andre», tolker vi det som at norske brukere ikke opplever en økende polarisering av nyhetslandskapet.
Vanskelig å måle
Tillit til nyheter er notorisk vanskelig å måle. Den er ikke lik tilliten til institusjoner som Stortinget eller politiet. Nyhetene har jo en annen rolle både i samfunnet og i folks hverdagsliv. Og nyheter er jo så mangt. Tillit til en gravesak om korrupsjon fra en offentlig kringkaster er noe annet enn tilliten til sportsresultater i lokalavisa. Du kan fint være en flittig leser av nyheter, og få godt utbytte av innholdet, selv om du er kritisk, og til og med skeptisk, til avsenderen. Det viktigste når vi diskuterer tillitstall er derfor å sammenligne; over tid, mellom grupper i samfunnet, mellom land, mellom avsendere, og mellom plattformer.
Vi kan ta ulike grupper først: Alle er ikke like tillitsfulle. De yngstes vurderinger ligger lavere enn snittet, og har også en svak nedgang fra 2025. Dette gjelder også hvis vi kaller alle under 35 år «yngre» (fra 49 til 47 prosent). På lignende vis ser vi i år som tidligere at en mindre andel av de med lav inntekt uttrykker tillit til nyhetene generelt (41 prosent) sammenlignet med de med høy inntekt (58 prosent). Dette skillet er altså tydelig, og følger et mønster vi har sett i flere år.
Nedgang nesten overalt ellers
Sammenligner vi med andre land skiller Norge seg ut: I årets undersøkelse går tilliten til nyheter ned i 40 av undersøkelsens 48 land. Som figur 4.1 viser går den altså også ned i Norge, men kun marginalt. I hele 19 land er fallet på 5 prosentpoeng eller mer. Denne gruppen land inkluderer USA (5 prosentpoeng ned), Polen (8 prosentpoeng ned) og Irland (9 prosentpoeng ned). På tvers av alle landene er det kun 37 prosent som sier de har tillit til de fleste nyhetene det meste av tiden. Dette er det laveste nivået siden undersøkelsen startet.
Det er vanskelig å si noe treffende om en slik trend. Trenden henger nok sammen med lavere tillit til maktinstitusjoner generelt. De landene der folk rapporterer de laveste tallene ligger i Øst- og Sør-Europa, med Ungarn før valget som aller lavest: kun 17 prosent oppgav tillit til nyhetene der. I USA ligger nivået nå på 25 prosent.
En annen faktor som kan være med å forklare tendensen er rollen til plattformer og KI i nyhetsbruken. Dette kan vi se nærmere på.
Skikkelig lav tillit til sosiale medier og KI-samtalerobote
Selv om redaktørstyrte medier står sterkt i Norge kommer jo nyhetene ofte til folk via andre plattformer eller tjenester, som søkemotorer, sosiale medier eller KI-tjenester. Hvordan står det til med tilliten til nyhetene når vi peker i den retning?
Figur 4.2 forteller oss at slike mellomledd forringer tilliten til nyhetene. Under en tredjedel (28 prosent) mener de kan stole på nyhetene fra søkemotorer det meste av tiden. For sosiale medier og KI-samtaleroboter er tallene enda lavere: Henholdsvis 16 og 12 prosent av de spurte. Majoriteten er helt eller delvis uenig i en slik tillitserklæring til nyheter fra disse plattformene og tek-tjenestene (55 og 53 prosent). Dette forteller oss at folk kan gjøre kritiske vurderinger i møte med ulike medieformer. I land der slike plattformer dominerer nyhetsbruken, og redaktørstyrte medier spiller en mindre framtredende rolle, kan også denne typen vurderinger være med å forklare nedgangen i tillit til nyheter generelt.
For Norges del sammenligner figur 4.2 også tilliten til nyheter fra ulike plattformer og tjenester mellom yngre og eldre, og mellom de med lav og høy utdanning. Den sammenligningen viser for det første at de under 35 år vurderer både sosiale medier og KI-samtaleroboter som langt mer tillitsvekkende nyhetsformidlere enn det de over 35 år gjør. Mens drøyt en av fem blant de yngre har tillit til nyheter i sosiale medier (21 prosent), gjelder det kun 14 prosent av de eldre. Det skiller så mye som 13 prosentpoeng mellom disse gruppene hvis vi ser på dem som ikke har tillit til sosiale medier i denne sammenhengen (45 prosent mot 58 prosent). De yngre er også langt mer positive i sin vurdering av KI-samtaleroboter: 19 prosent under 35 år sier de har tillit, mens kun en av ti over 35 år mener det samme.
Det er også en klar forskjell mellom de med lav og høy utdanning. Flere i den første gruppen sier de har tillit til nyheter fra søkemotorer og sosiale medier, sammenlignet med den andre. Vi legger også merke til at langt færre blant de med lav utdanning uttrykker manglende tillit. Det er jo et speilbilde av deres noe høyere tillit, men også delvis et uttrykk for usikkerhet: Færre blant de lavt utdannede er enige i at en kan stole på nyhetene fra KI-samtaleroboter det meste av tiden (11 prosent mot 13 prosent i den høyt utdannede gruppa). Likevel er det ti prosentpoeng færre blant de lavt utdannede som uttrykker manglende tillit (47 prosent mot 57 prosent). Flere er altså ubestemte.
Slike mønstre understreker at trygghet til egne vurderinger, erfaring med og forståelse for ny medieteknologi, er ujevnt fordelt i befolkningen. Den ulikheten spiller inn når folk skal vurdere sannhetsgehalten i nyhetsstrømmen.
Flere bekymrer seg for falske nyheter
Den lave tilliten til nyheter formidlet gjennom digitale plattformer og tjenester gjenspeiles også i bekymring for hvorvidt man klarer å skille mellom hva som er ekte eller falskt på Internett. I år øker andelen som er bekymret markant med 7 prosent sammenlignet med i fjor: Over halvparten (54 prosent) ser seg svært eller delvis bekymret for falsk informasjon på nettet. Det er den største andelen siden spørsmålet først ble stilt i 2018, og første gangen at andelen har nådd 50 prosent (figur 4.3).
Med det høye geopolitiske konfliktnivået, søkelys på desinformasjonskampanjer og rask teknologisk utvikling, er det kanskje ikke overraskende at flere bekymrer seg for hva som er falskt og ekte når de bruker nyheter. Det er uansett en tendens det er viktig å følge med på videre, siden en slik bekymring kan fortelle oss noe om den tvilen og usikkerheten nyhetsbruk på nettet er forbundet med for mange.
Mer positiv vurdering av redaktørstyrte medier
Tilliten til enkeltaktører i det norske medielandskapet har vært stabil over tid. Årets tall bekrefter dette bildet. NRK Nyheter troner som tidligere øverst (figur 4.4). 82 prosent svarer at de stoler på nyhetene fra denne institusjonen. Også lokale medier nyter høy tillit blant brukerne: 78 prosent oppgir at de stoler på region- eller lokalavisen, noe som viser at nærhet og lokal forankring fortsatt spiller en viktig rolle for troverdighet. I årets undersøkelse scorer TV 2 Nyheter helt likt med lokalavisene, mens Aftenposten og Dagens Næringsliv følger med henholdsvis 74 og 71 prosent (figur 4.4).
Ingen av tilbyderne vi tok med i undersøkelsen vurderes dårligere i år sammenlignet med i fjor. De langt fleste vurderes som mer troverdige. Det gjelder både radiokanalen P4, og avisredaksjoner som Klassekampen og Dagbladet. En slik positiv tendens fant vi altså ikke i vurderingen av nyhetene generelt (figur 4.1). Dette understreker antagelsen om at lav tillit til nyhetene på overordnet plan henger sammen med folks vurdering av andre samfunnsaktører, som politikere og styresmakter. Forholdet folk har til spesifikke redaksjoner er noe annet.
Vi skal også huske at årets undersøkelse ble gjennomført i en periode med et spesielt nyhetsbilde: Den siste tidens geopolitiske uro toppet seg med USAs presidents trusler mot Grønland, samtidig som flere norske maktmennesker ble siktet for korrupsjon i forbindelse med offentliggjøring av Epstein-dokumentene, i forlengelsen av omfattende journalistisk arbeid. I tillegg var dekningen av kongefamiliens medlemmer intens og kritisk. Journalistikken fikk vist fram sin samfunnsrolle. Vi kan bare spekulere, men alt dette kan ha bidratt til at brukerne vurderte konkrete redaksjoner som mer troverdige, sammenlignet med i fjor.