Nordmenns bruk av digitale nyheter

Her presenteres Norges funn fra Reuters Digital News Report, den største undersøkelsen av nordmenns – og verdens – digitale nyhetsbruk. Siste rapport ble sluppet 23. juni 2021. Eldre rapporter ligger i menyen. 

Årets undersøkelse

Årets rapport fokuserer på seks tema: Betaling for nyheter, tillit, nyhetsbruk og podkast, lokale nyheter, samt desinformasjon og falske nyheter.

Betaling for nettnyheter
Tillit
Nyhetsbruk og podkast
Lokale nyheter
Desinformasjon og falske nyheter
Om undersøkelsen

Betaling for nettnyheter

I 2021 har 45 prosent tilgang til betalte nettnyheter, en økning på tre prosentpoeng fra 2020. Spesielt er det nordmenn med lav inntekt og utdanning som har fått tilgang siden vi sist spurte.

I år har vi også spurt hvilke nettaviser folk abonnerer på, og VG, Aftenposten og Dagbladet er de mest populære enkeltavisene. Samtidig abonnerer nordmenn på en stor mengde mindre riksaviser, samt lokal- og regionsaviser. Det skiller Norge fra mange andre land.

Siden norske brukere ble med i Reutersundersøkelsen har de ligget på topp internasjonalt som de mest betalingsvillige. Der ligger de også i år.

Mens andelen som har tilgang til betalte nyheter økte markant fra 2019 til 2020, er det ikke like stor økning i år. Fra 42 prosent i fjor er det i år 45 prosent av respondentene som oppgir å ha betalt for eller brukt en betalt nyhetstjeneste på nett det siste året. De fleste har tilgang til ett nettabonnement (51 prosent), 23 prosent har tilgang til to, 13 prosent har tilgang til tre nettabonnementer. Gjennomsnittsalderen på en norsk abonnent er 51 år.

I Sverige øker også andelen som har tilgang på betalte nyheter med tre prosentpoeng. USA, Danmark og Finland holder seg stabilt med ett prosentpoeng opp eller ned.

Som tidligere år bør vi også merke oss at det er mange som ikke betaler eller leser betalte nyheter. Det gjelder omtrent halvparten i årets undersøkelse. Siden spørsmålet spør om tilgang til betalte nettnyheter det siste året, inkluderer det også respondenter som har benyttet seg av kampanjetilbud på abonnement og avsluttet dem når kampanjen gikk ut.

Med tanke på pandemien og at både Schibsted og Amedia rapporterte kraftig oppgang i digitale abonnenter i 2020, kunne en kanskje forventet en større økning enn det vi ser. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) utførte også en betalingsundersøkelse høsten 2020, hvor 68 prosent svarte at de eller husstanden hadde tilgang til avisabonnement. Selv om en tar høyde for at en del av disse kan ha abonnement kun på papir, finner altså den undersøkelsen en høyere andel enn vår. Forskjellen her skyldes sannsynligvis at de to undersøkelsene stiller ulike spørsmål – MBL spør etter avisabonnement generelt, mens vår undersøkelse spør om tilgang på betalte nettnyheter. Det gjør resultatene vanskelige å sammenligne.

I år som i fjor er det også flest med høy inntekt som har tilgang til betalte nyheter, men det er en liten nedgang fra fjorårets 56 prosent til årets 52 prosent. En nedgang i andelen som har tilgang via andre – for eksempel ved at jobben betaler – kan være forklaringen på dette. Forskjellen mellom fattig og rik holder seg. Hos dem med lav inntekt er det en økning på to prosentpoeng fra 36 til 38 prosent som har tilgang, så totalt har gapet mellom de med høy og lav inntekt blitt redusert med seks prosentpoeng. Det er likevel stadig en markant forskjell på 14 prosentpoeng.

Det er flere inndelinger vi kan bruke for å grave dypere i disse tallene. Ser vi på utdanningsnivå, har nordmenn med lav utdanning stått for mye av årets vekst. I fjor oppga 37 prosent av dem å ha tilgang til betalte nyheter, et tall som i år har økt til 46 prosent. Gruppen med lav utdanning består av færre respondenter enn dem med middels og høy utdanning, så vi bør merke oss at det ikke skal så mye til før prosentene øker. Vi noterer oss likevel at det dermed er flere med lav enn med middels utdanning (40 prosent) som har tilgang til betalte nyheter. 51 prosent av nordmenn med høy utdanning har tilgang til betalte nyheter, samme andel som i fjor.

Digitalt abonnement eller abonnement i kombinasjon med papirutgaven er fortsatt de vanligste måtene nordmenn betaler for nyheter på, fulgt av at andre har betalt for tilgangen. Vi kan merke oss en liten nedgang i andelen som har betalt for tilgang til enkeltnyheter (fra 7 til 5 prosent), men det gjenstår å se om dette er en trend.

I år er det altså særlig hos nordmenn med lav utdanning at andelen som betaler for nyheter øker. Spesielt ser vi at flere abonnerer på en pakkeløsning av fysiske og digitale nyheter (14 prosent mot 10 prosent i 2020), og vi ser nesten en dobling i andelen som oppgir at andre har betalt for tilgangen (13 prosent mot 7 prosent i 2020). Også nordmenn med lav inntekt har hatt en dobling av andelen som abonnerer på pakkeløsning (10 prosent mot 5 prosent i 2020.

I et demokratisk perspektiv er det positivt at disse gruppene i større grad leser betalte nyheter, fordi det utjevner forskjellene i hvem som har tilgang på informasjon som ligger bak betalingsløsninger. Forretsningsmessig er det imidlertid litt tidlig å si hva konsekvensene kan bli: avisene tjener jo ikke penger på at flere har tilgang til nyheter gjennom andre.

Ellers kan vi merke oss en stigning på digitalt abonnement hos nordmenn med høy inntekt (35 prosent mot 28 prosent i 2020). Denne økningen henger sannsynligvis sammen med at andelen som bruker pakkeløsninger eller har tilgang gjennom at andre betaler har gått ned – de har rett og slett byttet abonnement. Kanskje har noen tegnet abonnement fordi de ikke har hatt tilgang til avisen på jobben i perioden med hjemmekontor?

I år har vi også spurt hvilke nettaviser respondentene abonnerer på. Her er VG, Aftenposten og Dagbladet mest populære, fulgt av en hale av regions- og lokalaviser og andre riksaviser. Både VG og Dagbladet har rimelige abonnement, noe som kan ha en del å si for populariteten.

Hvis vi ser nærmere på de tre store, ser vi at respondentene under 35 år i størst grad abonnerer på VG, mens de over 35 fordeler seg ganske jevnt mellom Aftenposten, VG og Dagbladet. Kjønnsfordelingen er også jevn. Ikke overraskende er Aftenposten mest populær i Oslo og Akershus. Folk i Trøndelag og Nord-Norge abonnerer i litt større grad på Dagbladet enn de to andre, mens vestlendingene helt tydelig foretrekker VG.

De med lav inntekt foretrekker også VG. Betalingen fordeler seg jevnere mellom de tre store hos dem med middels og høy inntekt: VG er så vidt størst her også, tett fulgt av Aftenposten med Dagbladet til slutt.

Her har vi ikke noen direkte sammenlignbare tall fra tidligere år. I fjor ble det spurt om hvilke aviser respondentene hadde tilgang til, noe som ga høyere oppslutning fordi en da også inkluderte respondenter som ikke selv betalte for nettnyhetene sine. Rekkefølgen til de mest populære abonnementene harmonerer imidlertid godt med fjoråret.

Den store andelen abonnement på alle avisene som ikke er aller størst, er noe som skiller Norge fra mange andre land, og det ser vi nærmere på i delen om lokale nyheter.

De som ikke betaler

Andelen som ikke betaler for eller har tilgang til digitale nyheter som krever betaling, er i år på 51 prosent. Selv om denne andelen synker år for år er det altså fortsatt omtrent halvparten som oppgir at de ikke har tilgang til digitale nyheter som krever betaling.

På spørsmål om hvor sannsynlig det er at de vil betale for digitale nyheter de neste 12 månedene, svarer 54 prosent at det er veldig usannsynlig. Kun 1 prosent tror at det er veldig sannsynlig, og 15 prosent tror det er litt sannsynlig. Selv om denne typen spørsmål om planer fram i tid er krevende å svare på, antyder tallene at det blir en nøtt å knekke for mediebransjen.

Tillit

Nordmenn stoler for det meste på nyhetene, og vi har høy tillit til nyhetene sammenlignet med land som USA og Storbritannia. NRK er den nyhetstilbyderen som flest har høy tillit til, mens det er færrest som har tillit til de såkalte alternative mediene. Vi stoler også lite på nyheter i sosiale medier.

I årets undersøkelse ser vi en marginal økning i tillit til de fleste tilbyderne som er med i målingen. Flere uttrykker tillit både til nettaktører som Nettavisen, radiokanaler som P4 og TV-selskap som TV2, enn i fjorårets undersøkelse. Som de to seneste årene er det igjen NRK flest har høy tillit til. Lokalavisen nyter også høy tillit blant nordmenn. De såkalte alternative mediene er det færrest som har tillit til. Som figuren viser er det små svingninger over de tre årene, og for flere aktører er årets tall tilbake på 2019-nivå.

Basert på det vi vet fra andre studier av tillit til samfunnsinstitusjoner generelt og mediene spesielt under kriser, er det grunn til å anta at økningene henger sammen med pandemien som har preget samfunnet siden forrige undersøkelse i februar 2020. Årets undersøkelse ble gjennomført i februar 2021.

VG opplever en markant økning fra i fjor, noe som er rimelig å knytte at til Bar Vulkan-saken om Trond Giske og de presseetiske konsekvensene den fikk, nå har kommet på god avstand.

Samlet sett skapes et bilde av stabilitet der de etablerte, brede nyhetsformidlerne, som NRK, Aftenposten og TV2, samt nyhetstilbyderne i lokalsamfunnene, gis høyest tillit. Dette tyder på at mediene har levd opp til befolkningens informasjonsbehov og forventninger under en pandemi.

I flere land er nyhetslandskapet preget av klare skiller mellom ideologiske leire, og mistillit på tvers av de skillene. Undersøkelsen forsøker å måle dette med spørsmål om folks tillit til nyheter generelt, og til nyheter de selv bruker.

I USA, som ofte trekkes fram som det tydeligste eksempelet på et polarisert mediesystem, finner vi store forskjeller mellom tillit til nyheter generelt og de en selv bruker: Et klart flertall (44%) er uenige i påstanden om at en kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden (kun 29% sier seg enig). Når påstanden gjelder nyhetene de selv bruker mesteparten av tiden, snus tallene – 44% mener de er til å stole på, mens 28% er uenige. Dette forteller oss at respondentene skiller klart i sine vurderinger, og tegner en skarp grense mellom nyheter generelt og dem de selv bruker.

I Norge er tallene ganske annerledes: Også her uttrykker flere tillit til nyhetene de selv bruker, men forholdet er det samme: Et flertall (57%) mener de kan stole på nyhetene generelt mesteparten av tiden.

Ser vi disse tallene for Norge over tid finner vi også her stabilitet, og en sammenligning med fjoråret bekrefter inntrykket av en noe høyere uttrykt tillit til nyhetene generelt.

Når algoritmestyrte innholdsstrømmer i sosiale medier blir viktigere for flere brukere sitt nyhetskonsum er et sentralt spørsmål hva som skjer med tilliten til nyhetene. Enkeltstudier har funnet at noen brukere anlegger en slags generell skepsis til alle typer portvoktere og all type utvelgelse, uavhengig av om portvokteren er Facebooks algoritmer eller avisredaktører. En sånn holdning gjør det krevende å finne god informasjon.

Sammenligner vi tilliten folk har til nyheter i sosiale medier med tilliten til nyheter generelt, ser vi et tydelig skille: Nordmenn har lavere tillit til det de får gjennom sosiale medier. Mens 57% mente de kunne stole på nyhetene mesteparten av tiden, er tilsvarende tall kun 18% når nyhetene kommer gjennom sosiale medier. Og nivåene er relativt stabile sammenlignet med 2020. Sett fra denne synsvinkelen er det altså stadig en markant forskjell mellom etablerte nyhetsmedier og sosiale medier.

Hvis vi sorterer respondentene etter politisk ståsted, finner vi at de som plasserer seg selv på høyresiden uttrykker lavere tillit til nyhetene. Det er imidlertid verdt å merke seg at en liten gruppe som plasserer seg ytterst til høyre på en slik politisk høyre-venstre-akse trekker dette tallet opp. Blant de med moderat ståsted er forskjellene mindre.

Vi finner også noen skiller mellom unge og eldre, der førstnevnte har noe lavere tillit til nyheter. Hver tredje respondent under 35 år har ikke noen klar mening om nyhetene generelt er til å stole på.

Nyhetsbruk og podkast

Nyhetsbruken har økt fra 2020 til 2021, og Covid-19 er sannsynligvis noe av grunnen. Veksten har skjedd på de digitale flatene og på tv. For 6. år på rad er VG.no den mest populære nettavisen, og offline er det NRK og TV 2 som leder an. Bruken av podkast er stabil, men andelen som leser nyheter i sosiale medier har falt med nesten ti prosentpoeng.

Nordmenn er interesserte i nyheter, og i år er det 3 prosentpoeng fler som oppgir å være svært interessert i nyheter sammenlignet med i fjor. Over halvparten er dermed veldig interesserte i nyheter, mens under 10 prosent har liten eller ingen interesse for nyheter.

Sammenligner vi oss med USA finner vi noen interessante forskjeller. Mens kun 8 prosent av nordmenn er ekstremt interesserte i nyheter, er 26 prosent av amerikanerne det. Til gjengjeld er en langt større andel nordmenn veldig interessert i nyheter (54 prosent) enn det som er tilfellet i USA (29 prosent). Det er også litt flere amerikanere enn nordmenn som har liten eller ingen interesse for nyheter (14 mot 10 prosent).

Bruken av nyheter har også økt litt fra 2020 til 2021. 14 prosent sjekker nyheter mer enn 10 ganger om dagen i år, mens det i fjor var 11 prosent som gjorde dette. Det er også en økning fra 16 til 18 prosent i andelen som sjekker nyheter 6-10 ganger om dagen. Trolig er pandemien en medvirkende årsak til dette. Halvparten blant oss (50 prosent) bruker fortsatt en kombinasjon av digitale og tradisjonelle nyhetskilder som papiraviser og tv. 33 prosent bruker kun digitale kilder, og 17 prosent bruker kun de tradisjonelle.

Siden vi startet målingene i 2016 har VG vært den mest populære nettavisen, og slik er det i år også. VG øker i bruk fra 50 prosent i fjor til 59 prosent i år, og det er et stykke ned til NRK med sine 42 prosent. NRK øker med åtte prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Med unntak av Aftenposten, Bergens Tidende og ABC nyheter, er det en økning i bruk hos alle nyhetsleverandørene.

Ser vi på bruken av offline nyhetsleverandører er det kun NRK og TV 2 som øker med et par prosentpoeng, så veksten i nyhetsbruk har helt klart vært digitalt. Hos de andre er det stabilt, eller en liten nedgang.

Med tanke på at de fleste av dem er papiraviser, kommer ikke det som en overraskelse. Restriksjonene som følge av pandemien er sannsynligvis en del av årsaken til nedgangen. Vi ser at andre land som baserer seg mer på løssalg, som Tyskland og Sveits, har opplevd tydelige fall i bruken av papiravis.

I Storbritannia ser man en stor nedgang i bruken av metroavisene. Gratisavisene Metro og Evening Standard har hatt en nedgang på 40 prosent.

Som tidligere år er det mobilen som er mest brukte medium når nordmenn skal lese nyheter. Her er det en økning på tre prosentpoeng fra fjoråret, så nå bruker tre av fire mobiltelefonen til å sjekke nyheter i løpet av en uke. Over halvparten (55 prosent) har i tillegg mobilen som sitt førstevalg når de skal sjekke nyhetene. Bruken av datamaskin og nettbrett fortsetter å synke med to til fem prosentpoeng mindre bruk i år sammenlignet med 2020.

Som hos de fleste andre landene som er med i undersøkelsen, så stiger bruken av tv litt sammenlignet med tall fra før pandemien. 21 prosent oppgir å se nyheter på tv (linjært eller via app) i løpet av en uke, en oppgang på to prosentpoeng. Det er også to prosentpoeng fler (fra fem til syv prosent) som hovedsakelig får med seg nyheter gjennom tv-titting.

Hvert år spør vi også hvilke nyhetskilder respondentene bruker i løpet av en uke, og i år ser vi en økning flere steder. 61 prosent bruker nettaviser i løpet av en uke, mot 56 prosent i 2020. 34 prosent oppgir å bruke 24-timers nyhetskanaler på tv, en oppgang på 5 prosentpoeng fra i fjor. Det er også en liten økning på to prosentpoeng i andelen som følger med på de vanlige nyhetssendingene på tv. Andre medieundersøkelser, som Norsk Mediebarometer, melder om lignende stigning.

Etter en topp i fjor hvor 52 prosent oppga å lese nyheter via sosiale medier, synker bruken i år til 44 prosent. Det er omtrent tilbake til 2019-nivå, hvor 45 prosent leste nyheter på sosiale medier i løpet av en uke. Denne nedgangen bør ses i sammenheng med økningen i bruk av andre nyhetskilder, og den oppmerksomheten som rettes mot problemet med desinformasjon i sosiale medier.

Ser vi på hvilke sosiale medier vi leser nyheter på, så er Facebook fortsatt mest brukt hos nordmenn. Det er også nedgang her: 5 prosentpoeng færre oppgir å bruke Facebook til nyheter sammenlignet med i fjor. De andre sosiale mediene er lite brukt til nyheter, og andelene holder seg stabile.

En annen interessant utvikling er at det nå er de over 35 år som i størst grad bruker Facebook til nyheter. I 2020 var det jevnt, og fra 2017 til 2019 var det de under 35 år som i størst grad leste nyheter på Facebook. I år er det 32 prosent av de over 35 år som leser nyheter der i løpet av en uke, og 28 prosent av de under 35. Nyhetsbruken på de andre sosiale mediene er fortsatt størst hos de unge. Spesielt gjelder det Snapchat (16 prosent mot 6 blant de over 35 år) og Instagram (13 prosent mot 5).

Podkast

Nesten fire av ti nordmenn (37 prosent) har brukt podkast den siste måneden, en liten økning fra 2020. Podkaster treffer fortsatt spesielt de yngre aldersgruppene: Nesten tre av fem (59 prosent) av dem under 35 år bruker podkast månedlig, mens bare 29 prosent av de over 35 år gjør det. I fjor var det større forskjell i andel menn og kvinner som lyttet enn i år, og vi ser også at de som hører til den politiske høyresiden har oppdaget podkast i løpet av året som gikk. I fjor hørte 24 prosent av dem på podkast i løpet av en måned, mens det i år er 34 prosent som oppgir det samme.

Hva slags podkaster vi hører på er også stabilt sammenlignet med fjoråret, med podkaster om livsstil som den mest populære kategorien. Det er flere menn (11 prosent) enn kvinner (4 prosent) som hører på sport, og kvinner er litt mer interessert i podkaster om dagliglivet (15 mot 12 prosent) og livsstil (17 mot 14 prosent).

I fjor spurte vi for første gang hvor podkastlytterne fant podkastene sine, og det var vi også gjort i år. Imidlertid har vi spesifisert at enkelte svaralternativer kun gjelder hvis en bruker dem til podkast, og det er nok en stor del av årsaken til at brukstallene er lavere i år for Spotify, YouTube og NRKs radioapp. YouTube har for eksempel sunket fra at 30 prosent brukte den til podkaster i 2020, til at  13 prosent brukte det i 2021.  

Lokale nyheter

Hvis det er én ting som kjennetegner det norske nyhetslandskapet, så er det lokalavisene. Undersøkelsen viser både hvor spesiell lokalavisenes posisjon er i Norge, og de utfordringene lokalavisene møter.

Lokale medier står stadig sterkt i Norge. Blant årets respondenter når lokalavisene totalt 34 prosent ukentlig med sitt innhold, et tall som har vært stabilt de seneste årene. Når vi grupperer lokalavisene slik og sammenligner med de største nyhetsaktørene, ser vi tydelig hvilken viktig del av nyhetslandskapet de lokale tilbyderne er: Kun NRKs samlede nyhetstilbud (68 prosent), VG (64 prosent), TV2 (61 prosent) og Dagbladet (41 prosent) når større andeler. Her er det også verdt å merke seg at spørsmålet skiller ut enkelte større regionaviser, som Bergens Tidende og Adresseavisen.

Inntrykket av lokalavisenes sentrale rolle i det norske nyhetslandskapet forsterkes hvis vi ser på digitale abonnementstall. Årets undersøkelse kartlegger hvilke typer nyhetsaktør folk abonnerer på. I flere markeder internasjonalt har man snakket om en vinneren-tar-alt-tendens, der en eller et fåtall aktører stikker av med den store majoriteten av betalingsvillige brukere.

Her skiller Norge seg ut: I Storbritannia står de tre mest populære titlene (The TimesTelegraph og Guardian) for nesten seks av ti abonnement (58 prosent). I Finland står en aktør – Helsingin Sanomat – for nesten halvparten av alle abonnentene (48 prosent). I Norge er det VG (19 prosent), Aftenposten (16 prosent) og Dagbladet (13 prosent) flest abonnerer på, men hele 57 prosent abonnerer på en region- eller lokalavis.

I hverdagen trenger vi alle informasjon om en rekke ulike temaer som er helt lokale: Værmelding, informasjon om underholdnings- og fritidstilbud, bolig- og jobbannonser, lokale nyheter om politikk, samfunn og sport, eller trafikkmeldinger. I året som har gått har mange også hatt et løpende behov for informasjon om pandemiens utvikling, og alle skiftende retningslinjer og råd. Det var miksen av all denne informasjonen vi tradisjonelt fant i lokalavisen på papir.

Reutersundersøkelsen viser tydelig to ulike kjennetegn ved dagens nyhetsbruk: For det første er alle disse typene innhold – og flere til – stadig relevante for svært mange. For det andre ser vi hvordan miksen som før fantes i lokalavisen nå er spredt utover flere kilder.

I undersøkelsen spørres respondentene først om de har lest en rekke ulike typer lokale nyheter og informasjon den siste uken. De som svarer ja, får deretter spørsmål om hvilken kilde som tilbyr den beste informasjonen om de ulike emnene.

Figuren viser hvilke typer innhold lokalavisene i størst grad har «mistet», og hvilke typer kilder som er de hardeste konkurrentene: For alle typer lokalnyheter – fra sport, via økonomi til politikk – er lokalavisen stadig en klar favoritt. Rundt 70 prosent peker på den som beste kilde. Det samme gjelder kunngjøringer som dødsfall og fødsler.

For værmelding, jobb- og boligmarkedet, og trafikkmeldinger er det imidlertid tydelig hvordan konkurransen fra andre nettsteder (yr.no, storm.no og finn.no, kan vi anta) trekker brukerne bort fra lokalmediene.

Informasjon om pandemien legger seg et sted midt imellom: Et flertall foretrekker her lokalaviser og andre lokalmedier, men andre nettkilder (trolig fhi.no og andre offentlige kanaler) rangeres også øverst av en av ti respondenter. Ser vi bort fra informasjon om «ting å gjøre», er det verdt å merke seg at sosiale medier kun pekes på som beste kilde av et lite mindretall for samtlige av disse temaene. Som forventet er de yngre overrepresentert i gruppen som framhever sosiale medier som beste kilde, i hvert fall for politikk og informasjon om pandemien.

Desinformasjon og falske nyheter

For at journalistikken skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag er det helt avgjørende at folk kan stole på at de ikke møter falsk og misvisende informasjon. Dette blir ikke mindre viktig når vi opplever kriser som pandemien. Men på et generelt nivå bekymrer ikke nordmenn seg mer for falsk og misvisende informasjon i år enn i fjor. Covid-19 er, ikke overraskende, det temaet folk har sett mest falsk og misvisende informasjon om. 

Frykten for at bevisst eller ubevisst villedende meldinger florerer i ulike mediekanaler har de seneste årene nær sagt kun blitt overskygget av debatten om hva som er falske nyheter, og beskyldninger om hvem som står for slike. I år som i fjor forsøker undersøkelsen å grave i folks bekymring for, og opplevelser med, falsk og misvisende informasjon i mediene. 

På et generelt nivå finner vi helt stabile tall sammenlignet med 2020. Knapt halvparten (45 prosent) sier de er helt eller delvis enige i at de bekymrer seg for hva som er ekte og hva som er falskt på internett, når de tenker på nyheter. Over en tredjedel har ikke noen mening om dette.  

Pandemien har skapt et helt spesielt informasjonsbehov for folk i året som har gått. Formidlingen har hatt karakter av en slags langvarig krisesituasjon med løpende oppdateringer, utstrakt bruk av tallmateriale og scenarier, og svært aktiv kommunikasjon fra ulike myndigheter, både i og utenfor Norge.  

Når vi spør hvilke tema folk oftest har sett falsk eller misvisende informasjon om, er det nettopp Covid-19 flest krysser av for: En tredjedel rapporterer å ha sett det. Imidlertid følger saker om politikk og klima hakk i hæl (henholdsvis 26 og 25 prosent). Det er også verdt å merke seg at dette spørsmålet ble stilt til hele utvalget, og en av tre svarte at de ikke hadde sett falsk eller misvisende informasjon om noen av temaene den siste uken.  

De over 35 år har sett mer misinformasjon om politikk og klima – de yngre har sett mer om pandemien. 

Vi ser også skiller basert på politisk plassering: De som legger seg til høyre politisk rapporterer å oftere ha sett falsk eller misvisende informasjon om politikk, innvandring og klimaendringer – sammenlignet med både venstre og sentrum. Dette kan jo være fordi de faktisk har kommet over falsk og misledende informasjon i større grad, men det er kanskje mer nærliggende å tolke det som et uttrykk for en kritikk av de etablerte medienes dekning av disse temaene.  

Når vi spør hvem folk er bekymret for at sprer falsk og misvisende informasjon om koronaviruset, er aktivister gruppen flest peker på. En av fire (26 prosent) krysser av for det alternativet. Samlet sett er det «vanlige folk» som følger på andre plass, mens kun 9 prosent uttrykker bekymring for at journalister skal stå for slik spredning. 

Unge er mer bekymret for kjendiser som sprer slik informasjon, mens de eldre er mer bekymret for aktivister. Ser vi på politiske preferanser antydes igjen et skille der de som plasserer seg selv til venstre er mer bekymret for falsk koronainformasjon fra «vanlige folk» og kjendiser, mens de på høyresiden er mer bekymret for journalister og nyhetsmedier.  

Til slutt spurte undersøkelsen om i hvilke medier folk var bekymret for spredning av misvisende eller falsk informasjon om viruset. Selv om vi igjen skal huske på at en stor gruppe ikke føler seg truffet av spørsmålet (15 prosent sier de ikke er bekymret, og 17 prosent sier vet ikke), er det helt klart sosiale medier folk bekymrer seg mest for. 41 prosent peker på disse som den største kilden til misvisende eller falsk informasjon om Covid-19.  Nordmenns tillit til nyheter i sosiale medier er også lav, og det kan være en sammenheng her.

Her finner vi også forskjeller ut fra alder. De under 35 år er mer bekymret enn de over 35 år for slik informasjon i sosiale medier. Det gjelder både Facebook, Twitter og YouTube og meldings-apper. Til sammen er 52 prosent av de under 35 år bekymret for misvisende eller falsk informasjon på disse plattformene, mens kun 37 prosent av dem over 35 år er det. Hos de eldre er det også en større andel som ikke er bekymret for slik misinformasjon om covid-19 (17 mot 7 prosent). 

Også her finner vi antydninger til skiller mellom politiske leire: Klart flere på venstresiden peker på sosiale medier (50 prosent mot 29 prosent på høyresiden). Det er til gjengjeld flere på høyresiden som ikke er bekymret for villedende eller falsk informasjon på disse plattformene. Blant de som uttrykker bekymring for falsk aller misvisende informasjon om Covid-19, er det flere høyresidevelgere som peker på nyhetsmedier (22 prosent) sammenlignet både med venstresiden (12 prosent) og sentrum (13 prosent). 

Om undersøkelsen

Om undersøkelsen

Reuters Institute Digital News Report skal bidra til at vi bedre kan forstå hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land verden over. Undersøkelsen koordineres av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, som også publiserer en engelskspråklig rapport med resultater og analyser. 

Universitetet i Bergen er norsk partner i samarbeid med Fritt ord.

Denne nettbaserte rapporten presenterer sentrale funn fra 2021-undersøkelsen. Den fokuserer på tema som er særlig aktuelle å følge over tid, og tema der dataene framstår særlig relevante i den perioden verden er inne i under pandemien. Dataene fra undersøkelsen blir brukt videre i analyser knyttet til undervisning og forskning ved Universitetet i Bergen. 

Resultat fra tidligere års undersøkelser er tilgjengelig gjennom rapportene fra 2017 , 20182019 og 2020.  Resultatene inngår også i andre publikasjoner fra forskningsprosjektet Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i ‘stordataens tidsalder’ som i 2016-2021 ble ledet av Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen. 

Har du spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt med Hallvard Moe eller Janne Bjørgan.

Om datainnsamlingen

Datainnsamlingen gjennomføres av analyseinstituttet YouGov som en nettbasert spørreskjemaundersøkelse. Datainnsamlingen fant sted fra 11. januar til 15. februar 2021.  

Undersøkelsen for 2021 er gjennomført i 46 land på seks kontinenter. I tillegg til Norge er de fleste europeiske land inkludert, samt blant annet USA, Canada, Australia, Singapore, Brasil, Sør-Korea og Japan. Dette er det sjette året Norge inkluderes i undersøkelsen. Store deler av spørreskjemaet er likt fra år til år, mens enkelte spørsmål varierer fra ett år til et annet. For 2021 gjelder dette for eksempel spørsmål om hvordan pandemien har innvirket på folks liv, og spørsmål om mediebruk og koronainformasjon. Målet er å både kunne følge utviklingen i nyhetsbruk tett etter som den utvikler seg over tid, og å kunne gi særlig oppmerksomhet til visse problemstillinger eller fenomen som er aktuelle på ulike tidspunkt.  

Om utvalget

Det norske utvalget består av 2010 respondenter. Som for de øvrige landene inkluderer det norske utvalget bare den delen av befolkningen over 18 år som har tilgang til internett, en andel som for øvrig varierer mye mellom land. I Norge har 98 prosent av befolkningen mellom 9 og 79 år tilgang til internett. Tidligere år var utvalget begrenset til dem som oppgav å ha brukt nyheter den siste måneden – ifølge Reuters Institute utgjorde dette i snitt 97 prosent når de ser på svarene fra alle land. Årets undersøkelse har ikke denne utsilingen av de med lav nyhetsbruk – disse er altså med i utvalget.

For å korrigere for de skjevhetene websurveymetoden medfører (for eksempel underrepresentasjon av visse aldersgrupper) er tallene som presenteres korrigert (vektet) for å bedre representere hele befolkningen. I 2021 er denne vektingen justert for også å ta høyde for politisk plassering langs en høyre-venstre-akse, noe som kan ha betydning for resultater der dette skillet er viktig, for eksempel for tillit til nyheter. Vektingen har gitt en liten økning fra høyre mot sentrum og venstre, og dette er en mer korrekt presentasjon av befolkningen enn resultatene fra tidligere år.

I rapporten omtaler vi husstandsinntekt og utdanningsnivå i tre kategorier. Lav husstandsinntekt er mindre enn 50 000 til 349 999 per år. Middels inntekt er 350 000 til 999 999 per år. Høy er 1 000 000 eller mer. Lav utdanning er fra ingen formell utdanning til og med ungdomsskole, middels utdanning opp til 1-2 årig utdanning etter videregående, høy utdanning er alt over dette. For mer om metode henviser vi til den internasjonale rapporten.

Om forfatterne

Rapporten er utarbeidet av Hallvard Moe og Janne Bjørgan. Hallvard Moe (PhD) er professor i medievitenskap ved UiB, og ledet MeCIn-prosjektet. Moe var medlem av det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget (2015-2017). Sammen med Brita Ytre-Arne leder han Mediebruksgruppen ved UiB. Janne Bjørgan (MA) er medieviter og kommunikasjonsansvarlig ved CET. Hun er særlig interessert i mediebruk, kommunikasjon, og klimautfordringene.

Nettsiden er utformet av Jørgen Håland.

I samarbeid med Fritt ord
Utarbeidet av: Hallvard Moe og Janne Bjørgan, UiB
Layout: Jørgen Håland
Mediebruksgruppen
Reuters Digital News Report
Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i "stordata’ens tidsalder"