Nordmenns digitale nyhetsbruk
Rapport 2023
Årets rapport fokuserer på flere tema: Betaling for nyheter, tillit og kringkasting, podkast og sosiale medier, personalisering av nyheter og nyhetsbruk og unngåelse.
Betaling for nettnyheter
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
Reutersundersøkelsen har siden 2016 spurt om betalingsvilje for nettnyheter, og i alle disse årene har nordmenn ligget øverst på listen over samtlige land.
I 2021 nådde grafen en topp: Midt under pandemien svarte 45 prosent av de spurte at de hadde hatt tilgang til betalte nettnyheter det siste året. 2022 viste en liten nedgang til 41 prosent. Årets tall viser heller ikke noen økning – det er fremdeles rundt fire av ti som sier det har hatt tilgang til nyheter som krever betaling.
Det er stadig VGs abonnementsinnhold flest sier de har tilgang til, fulgt av Aftenposten og Dagbladet. Et særtrekk ved det norske markedet er imidlertid den store andelen som har tilgang til innhold som krever betaling fra en lokalavis – nesten en av fire krysser av for det alternativet.
Markedet mettet?
Ser vi lenger tilbake i tid er årets andel i nærheten av tallene vi så i 2020, hvor 39 prosent hadde tilgang til betalte nettnyheter. Undersøkelsen ble gjort i januar og februar 2020, før tiltakene for å begrense smittespredning ble iverksatt. Det kan tyde på at vi har nådd et metningspunkt, men det må noen år til med lignende tall for å bekrefte det. Sammenlignet med de foregående årene kan vi kanskje snakke om en normalisering etter pandemien.
Samtidig er det viktig å understreke at andelen som har tilgang til betalte nettnyheter i Norge rager over samtlige andre land. Ingen av landene det er mest nærliggende å sammenligne oss med opplever noen sterk oppgang siden i fjor. Dette tyder på at vi bør lete etter generelle, større forklaringer på den manglende oppgangen.
Forsker på medieøkonomi ved SNF/NHH, Tellef Solbakk Raabe, istemmer at Norge er verdensledende i betaling for nyheter:
– Overgangen fra papir til digital har gått svært raskt i Norge, men det kan virke som om norske aviser har plukket de lavthengende fruktene. Det er derfor naturlig at den brå veksten bremser opp. Samtidig viser en undersøkelse fra Mediebedriftenes landsforening gjennomført i november 2022 at hele 68% av norske husholdninger har tilgang på betalte nyheter (papir eller digitalt).
Pandemi og dyrtid
En annen forklaring er at nyhetsbruken i 2021 var sterkt preget av pandemien. Med en global helsekrise som medførte stadig skiftende begrensninger for dagliglivet til folk, endret interessen for nyheter seg. Samtidig førte hjemmesittingen til at flere brukte mer tid foran skjermen. Mange nordmenn fikk også mer å rutte med til for eksempel mediebruk.
Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har situasjonen snudd: Selv om krigen også fører til et behov for nyheter om situasjonen, har vi samtidig sett en generell økning i levekostnader. Vi har blitt vant til å snakke om dyrtid, og Språkrådet kåret krympflasjon til årets ord rett før jul. Fjoråret var dermed ikke året vi skulle forvente at mange nye kundegrupper tok på seg nye kostnader til nyhetsbruk. Snarere gir det mening at mange tok grep for å begrense utgiftene, og at behovet for nyheter sank noe etter at pandemien roet seg.
Denne forklaringen styrkes når vi ser på fordelingen mellom de med lav og høy inntekt. Ikke overraskende er det sånn at de med høy husstandsinntekt oftere sier de har tilgang til nyheter som koster penger. Sammenlignet med 2021 og 2022 ser vi i år en markant nedgang i husstandene med lav inntekt på hele 8 prosentpoeng siden i fjor. Det er altså de med dårligere råd som i størst grad har strammet inn pengebruken på nyheter.
18 prosent har kuttet ett eller flere abonnement
Vi spurte også om nordmenn hadde sagt opp eller tegnet nye abonnement. Blant alle de spurte var det 18 prosent som sa de hadde kuttet ett eller flere abonnement i løpet av året som har gått, mens 10 prosent satt stille i båten.
Her ser vi en forskjell mellom aldersgrupper. Oppsigelsene er hyppigere blant de under 45 år (22 prosent har sagt opp minst ett abonnement) sammenlignet med de over 45 år (15 prosent). Kun 5 prosent under 45 år har beholdt sine digitale nyhetsabonnement som de er, mens 15 prosent av de over 45 svarer det samme.
Stipendiat i mediebruk ved MediaFutures ved UiB, Marianne Borchgrevink-Brækhus syns tallene er litt som forventet:
– Med tanke på prisveksten og en forventet nyhetstrøtthet etter pandemien er det ikke overraskende at 18 prosent oppgir å ha kuttet i abonnementsutgiftene. Slik sett er det kanskje mer overraskende at andelen som har tilgang på betalt innhold holder seg såpass stabil. Dette vitner om at mange gjerne har hatt tilgang til flere abonnement i utgangspunktet, men en annen forklaring kan være at mange får tilgang til betalt innhold via familie, venner eller jobb, uten å nødvendigvis betale for dette selv.
Digitalt abonnement fortsatt mest vanlig
Ser vi nærmere på de som sier de har tilgang til nyheter som krever betaling, ser vi at rene digitale abonnement er klart vanligst, mens pakkeløsninger med papirabonnement går noe ned. Noen flere får abonnementet dekket av andre (opp 4 prosentpoeng), mens noen færre har donert til digitale nyhetstjenester (ned 3 prosentpoeng. Noen flere har benyttet enkeltkjøp for å få tilgang til en enkelt artikkel eller utgave (opp 3 prosentpoeng). Det er ingen eller få aviser i Norge som tilbyr dette lenger, så her kan det være snakk om å hoppe på et abonnementstilbud for så å melde seg av igjen.
– Prisene på papirabonnement har økt voldsomt de siste fem årene, og data fra DNR tyder på at flere bytter ut dyre komplettabonnement med rene digitale løsninger, mener Raabe.
Nordmenn ønsker seg kvalitet, lavere pris og pakkeløsning
Undersøkelsen inneholder i år også spørsmål om hvorfor folk velger å betale for nyheter. Flest krysser av for svar som handler om innholdet – de vil for eksempel ha eksklusive saker og god kvalitet – men to av ti motiveres også av ønsket om å støtte god journalistikk. Til sammenligning er det få som betaler fordi det er visse journalister de liker (kun 4 prosent).
Hva skal så til for at flere skal betale for nyheter? Vi har spurt dem som ikke betaler for nyheter, og ikke overraskende peker mange på lavere pris (38 prosent). Samtidig ønsker mer enn hver femte ikke-betaler seg også en betalingsløsning som gir tilgang til flere nettsteder. I denne sammenheng blir det spennende å følge Amedias +Alt og Schibsteds Full Tilgang. Få mener fravær av reklame ville motivert dem til å betale, mens en av fem krysser av for mer interessant og relevant innhold.
– På kort tid har Amedias +Alt blitt Norges mest populære abonnementsprodukt for nyheter. Amedia besluttet å gi alle eksisterende papirabonnenter tilgang på +Alt, og dermed fikk hele 520,000 nordmenn mulighet til å lese mer enn hundre aviser i april 2023. Schibsteds Full tilgang hadde til sammenligning bare 23,000 abonnenter i april 2023, og dermed har de trolig et stort vekstpotensial, sier Raabe.
Stipendiat Borchgrevink-Brækhus peker og på at slike pakker kan tiltrekke unge voksne – hvis mediehusene klarer å formidle til dem at tilbudet eksisterer:
– Spesielt unge voksne har vist seg å være mindre lojale abonnenter i den forstand at de ofte oppsøker nyheter på tvers av norske og internasjonale nettaviser fremfor å ha en «fast» nettavis. Fordi de benytter seg av en rekke ulike nettaviser i hverdagen, har dessuten de færreste mulighet eller ønske om å abonnere på alle, og ettersom de ofte bare leser et par saker i hver avis, gir det lite mening å betale for alt. I en fersk studie der vi studerte norske ikke-betalere, så vi i denne sammenheng et klart ønske om en «Spotify-modell» for nyheter blant unge lesere. Sånn sett blir det spennende å se hvordan pakketilbud som +Alt og Full Tilgang treffer disse brukergruppene. Samtidig er det helt sentralt at tilbyderne klarer å gjøre disse gruppene bevisste på at disse tilbudene faktisk eksisterer, avslutter hun.
Tillit og allmennkringkasting
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
Etter et toppår under pandemien i 2021, synker nordmenns tillit til nyhetsmediene noe for andre år på rad. Det kan tyde på en normalisering etter pandemien.
I 2023 oppgir 53 prosent at de har tillit til nyheter generelt, mot 56 prosent i 2022 og 57 prosent i 2021. Dette er likevel høyere en tilliten nordmenn hadde til norske medier før pandemien – da var tallet 45 prosent. Sammenligner vi med nordmenns tillit til mediene de selv bruker, finner vi den samme tendensen der. Naturlig nok har vi større tillit til nyhetsmediene vi selv konsumerer; 62 prosent oppgir å ha det i 2023, mot 63 prosent i 2022 og 67 prosent i 2021.
Alder, økonomi og utdanning henger sammen med tillit
Det er også forskjeller mellom folk ut fra bakgrunnen deres. Kjønn ser ikke ut til å ha betydning, men økonomi og utdanning har sammenheng med tillit. Kort sagt er det slik at jo bedre økonomi og høyere utdanning du har, jo høyere tillit har du til mediene. Hvis et mediehus vil jobbe med å øke tilliten sin, er det altså dem med lav utdanning og husholdningsinntekt de bør tenke på.
Det er også en synlig aldersforskjell, og skillet går ved 35 år. En lavere andel av de under 35 år (44 prosent) har tillit til nyhetsmediene generelt enn de over 35 år (56 prosent). Det samme ser vi på tilliten til nyhetsmedier en selv bruker, hvor tallet er 57 prosent hos de under 35 år og 63 prosent hos de over 35 år.
Én observasjon til er interessant: Det er mindre forskjell i tilliten vi har til medier generelt og de vi selv bruker etter pandemien, enn det var før. I 2019 var det 15 prosentpoengs forskjell, mens det i 2023 er 11 prosentpoengs forskjell. Årsaken er at tilliten til nyhetsmedier generelt har økt. Det blir interessant å følge tallene fremover for å se om dette er en varig endring.
– Ingen tillitskrise
Forsker ved SNF/NHH, Tellef Solbakk Raabe, mener at norske aviser ikke står i en tillitskrise selv om flere land har høyere tillitsscorer i årets rapport:
– Det er bemerkelsesverdig at nesten halvparten av nordmenn oppgir at de ikke har generell tillit til nyhetsmediene, men redaksjonell uavhengighet står sterkere i Norge enn i alle andre land . Vi er dessuten verdens mest avislesende folkeslag. Det kan tenkes at nordmenn har høy mediekompetanse, er kildekritiske, og at vi stiller høye krav.
Samtidig viser Medietilsynets undersøkelse gjennomført i oktober 2022 at hele 73 prosent av nordmenn har «ganske» eller «svært» høy tillit til norske nyhetsmedier. Tall fra vår rapport viser 53 prosent, så det er en vesentlig forskjell. Det kan skyldes at det er forskjellig størrelse på utvalgene, at spørsmålene er stilt ulikt, og at undersøkelsene er gjort på ulike tidspunkt.
NRK fortsatt på tillitstopp
Det kommer ikke som en overraskelse at det er NRK Nyheter som i år igjen har høyest tillit hos nordmenn. Kringkasteren har ligget i toppen siden vi for første gang spurte om tillit til nyhetstilbydere i 2018, og andelen har ligget stabilt på rundt 80 prosent. Det er generelt lite overraskelser i toppen, for det er de samme fem nyhetstilbyderne som har ligget der på mer eller mindre samme plass i seks år: NRK Nyheter, den nærmeste lokalavisen, TV2 Nyheter, Aftenposten og Dagens Næringsliv.
Litt lenger ned finner vi imidlertid noen endringer. Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen har litt lavere tillit i befolkningen i 2023 enn i 2022. Dagbladet synker med 6 prosentpoeng, Dagsavisen synker med 4 prosentpoeng, og Klassekampen med 3 prosentpoeng. Ser man tilbake i tid har Dagbladet sunket jevnt (med unntak av 2021) fra 64 prosent i 2019 til 54 prosent i år.
– Dagsavisen har hatt en nedgang i betalende abonnenter, mistet betydelige andeler av pressestøtten, og har som konsekvens måtte nedbemanne. Det kan tenkes at publikum opplever at dette påvirker det redaksjonelle produktet negativt. Dagbladet har ifølge Medietilsynets tillitsmålinger falt fra 40 prosent i 2019 til 28 prosent i oktober 2022. Noen respondenter knytter kanskje tillit til kvalitet, og opplever Dagbladets forside som støyende. Samtidig kan Dagbladet vise til færre fellelser i PFU enn NRK, VG og Aftenposten de siste ti årene, kommenterer Raabe.
Allmennkringkasting viktig for nordmenn
Med tanke på befolkningens høye tillit til NRK kommer det ikke som en overraskelse at et tydelig flertall av nordmenn mener offentlig finansierte nyhetstjenester er viktige for en selv (65 prosent) og for samfunnet (72 prosent). Et poeng her er at det er en vesentlig høyere andel som mener offentlig finansierte nyhetstjenester er viktige for samfunnet, noe som understøtter det demokratiske idealet om lik tilgang på informasjon. Dette er også tilfellet i omtrent alle de andre landene som er med i undersøkelsen også.
Ser vi på vanlige sosiale forskjeller som kjønn, alder, økonomi, utdanning og politisk standpunkt, så er det veldig likt: Over 50 prosent mener offentlig finansierte nyheter er ganske eller svært viktig for dem selv, i de fleste av gruppene. De yngste skiller seg likevel ut. I aldersgruppen 18 til 24 år, opplever kun 46 prosent at offentlig finansierte nyheter som viktige for seg selv (men 59 prosent mener de er viktige for samfunnet). Til gjengjeld har de en større andel som har svart ‘Hverken eller’ sammenlignet med de andre gruppene, noe som kan tyde på at de ikke vet helt hva de mener.
Det andre unntaket er de som stemte blankt ved sist valg – denne gruppen er liten (58 respondenter), så resultatene gir kun hint om hva denne gruppen mener. Her opplever kun 36 prosent offentlig finansierte nyheter som viktige for seg selv, og kun 43 prosent mener de er viktige for samfunnet. Som hos de yngste, er det også en høyere andel som har valgt ‘Hverken eller’.
Tillit ulikt mellom land – men likhet i norden
Sammenligner vi resultatene fra Norge med andre land, ser vi likhet mellom nordiske naboer. Merk at Finland har den høyeste oppslutningen, med 71 prosent som opplever offentlig finansierte nyheter som viktige for seg, og 79 prosent mener de er viktige for samfunnet. Ser vi på Storbritannia som har BBC som sin kringkaster, kommer det frem at britene ikke opplever offentlig finansierte nyheter som like viktig, hverken for seg eller samfunnet.
I år har vi også tatt med Japan, som har en litt annen nyhetshverdag enn Norge. I den internasjonale rapporten beskrives medielandskapet å være i endring fra et som var kjennetegnet av sterke papiraviser og tv-kanaler, til et mer digitalt et. Papiravisene opplever sterk konkurranse fra nyhetssider som Yahoo! News, og de tradisjonelle tv-kanalene opplever konkurranse fra nye strømmebaserte tv-kanaler. Høy inflasjon i kjølvannet av pandemien gjør at japanske medier de møter de samme utfordringene som vi gjør her i Norge.
Japan er i startgropen på betaling av digitale nyheter, og kun 9 prosent oppgir å ha tilgang til betalte nettnyheter. Den vanligste inngangsporten til digitale nyheter er gjennom nyhetssiden Yahoo! News (51 prosent), og slike nyhetssider er viktige i flere land i Asia. For tradisjonelle «offline» nyheter er tv-kanalen til den offentlig finansierte kringkasteren NHK News (44 prosent) som er mest brukt. Tilliten til medier generelt er stabil på 42 prosent.
Da gir det og mening at japaneres mening om viktigheten av offentlig finansiert kringkasting er litt laber. Det er omtrent en like mange som mener offentlig finansierte nyheter er viktige, uviktige eller hverken viktige eller uviktige, både for seg selv og samfunnet.
Podkast og sosiale medier
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
Nyheter kommer til brukerne på stadig nye måter. Skal vi forstå utviklingen av nyhetsmediene må vi se på podkast og sosiale medier.
Liten nedgang i podkastbruk
De seneste årene har podkast etablert seg som en viktig del av folks medievaner, også når det gjelder nyheter og aktualitetsstoff. Reuters Digital News Report har fulgt podkastbruken over flere år.
Årets tall viser en liten nedgang fra toppåret i 2022: 39 prosent sier de har lyttet til en eller annen podkast den seneste måneden. Det kan ha å gjøre med at flere populære podkaster i 2022 flyttet til podkasttjenester som krever betaling.
Det finnes en podkast for hvert tenkelige emne, og det er viktig for den mest utbredte typen bruk: Å fordype seg i et spesielt tema (17 prosent svarer det). Å lytte til podkaster om livsstil, dagliglivet og nyheter følger etter, med sport som siste kategori. Mens den totale lyttingen er jevnt fordel mellom kjønnene, er det forskjell i hvilke typer podkast kvinner og menn velger. Kvinner foretrekker oftere tema fra dagliglivet og livsstil, mens menn oftere velger sportspodkaster (11 prosent mot 3 prosent).
NRK Oppdatert og Aftenposten Forklart mest populære nyhetspodkaster
Nytt i år er at vi har spurt hvilke nyhetspodkaster folk lytter til. Det er kun de som hører på nyhetspodkast som har blitt spurt, så her er utvalget lite (261 respondenter). Av dem svarer hele 37 prosent sier de ikke kommer på navnet/navnene på podkastene de lytter til. Ser vi på titlene som er skrevet inn er NRKs Oppdatert mest populær fulgt av Aftenpostens Forklart og Aftenpodden. De øvrige titlene står i hovedsak NRK for (Dagsnytt 18, Urix, Hele Historien, Politisk Kvarter og Ekko), mens P4 (Misjonen) og VG (Krimpodden) avslutter listen.
Voksne kommer etter: øker tidsbruken på podkast
Som med mange andre nye medieformer har også podkast vært mest populært blant de yngre. Det er stadig klar forskjell mellom de under 35 år og de over: Mens om lag to tredjedeler (64 prosent) i den yngste gruppen sier de har lyttet til podkast den siste måneden, er tallet under en tredjedel i den eldste (29 prosent).
For å se nærmere på hvordan dette forholdet kan komme til å endre seg, spør også undersøkelsen om lytterne har brukt mer eller mindre tid på podkast i året som har gått. Her går det et skille mellom de under og de over 45 år. De over svarer oftere at de har økt tidsbruken på podkaster, mens de yngre har kuttet ned. Det kan illustrere at podkast er i ferd med å bli en etablert medieform i Norge, ettersom de eldre aldersgruppene nå øker bruken sin.
Sosiale medier: Facebook mest populært for nyheter
I dagens situasjon, med dyrtid og et vell av samfunnskriser, er bruken av sosiale medier til nyheter et viktig spørsmål: For mediebransjen utgjør sosiale medier en mulig kanal for å nå nye brukere, men også en sterk konkurrent i kampen om folks oppmerksomhet. I et samfunnsperspektiv er bekymringen knyttet til misinformasjon, altså til kvaliteten på nyhetene – som kan komme fra svært ulike kilder og ha svært ulikt innhold.
Undersøkelsen viser at nordmenn bruker en rekke sosiale medier i sin nyhetsdiett. Nesten hver tredje (29 prosent) peker på Facebook, mens YouTube (13 prosent), Snapchat (11 prosent), Instagram og Facebook Messenger (begge 9 prosent) hver brukes jevnlig til nyheter av om lag en av ti. Sett under ett er TikTok og Twitter mindre utbredt.
Store aldersforskjeller
Ikke overraskende skjuler disse tallene store aldersforskjeller: For enkeltplattformer blir gruppene små, og vi skal være varsomme med å konkludere, men Facebook er mest populært som nyhetsmedium blant de over 35 år, mens særlig Snapchat og TikTok er langt mer brukt av de yngre (24 prosent vs 6 prosent for Snapchat og 14 prosent vs 2 prosent for TikTok). Mens halvparten av de over 35 år sier de ikke har brukt noen sosiale medier til nyheter, er det tilsvarende tallet for den yngre gruppen 28 prosent.
Stipendiat Rune Søholt ved Norce forsker på sosiale medier og nyhetsbruk:
– Generelt vil eg seie at desse tala er som forventa, spesielt er aldersskila i bruken av forskjellige sosiale medium, sier han.
Det er også flere indikasjoner på at sosiale medier i størst grad brukes til nyheter av dem som ikke er så opptatt av nyheter, eller ikke har etablerte nyhetsvaner med redaksjonsstyrte mediehus. De som unngår nyheter ofte eller noen ganger, bruker sosiale medier mer til nyheter sammenlignet med dem som aldri unngår nyheter. Også de som har lavere tillit til nyhetsmediene generelt bruker sosiale medier til nyheter i større grad.
Hvem gir oss nyheter i sosiale medier?
Kobler vi disse tallene sammen med hvilke kilder folk benytter på de ulike plattformene, og hvilke typer saker som treffer brukerne får vi et mer nyansert bilde av bruken. Mens etablerte nyhetstilbydere dominerer særlig på Facebook, Twitter og YouTube, skiller TikTok seg ut. Her peker flest brukere på «vanlige folk» som kilden til nyheter, samtidig som innslaget av kjendiser her er høyt (30 prosent, på nivå med Instagram).
Søholt er litt overrasket over hvem de mest vanlige kildene er:
– At kjendisar er ei viktig kjelde på Instagram og TikTok er nok litt å forvente og har nok med vanlege mediepraksisar på desse plattformene, til dømes å følgje kjendisar og påverkarar, og då også kva aldersgruppe som bruker plattformene mest. Men eg ville ha trudd at «vanlige folk» var ei viktig kjelde også på Facebook, til dømes gjennom meir tilfeldige samantreff som at vener kommenterer eller deler noko om aktuelle saker. Det var derfor litt interessant å sjå at etablerte formidlarar er dei dominerande, sier han.
Facebook til nasjonale nyheter, YouTube til krigen i Ukraina, resten til underholdning
TikTok skiller seg også ut når det gjelder tema: Halvparten av de som bruker TikTok til nyheter sier de gir mest oppmerksomhet til underholdnings- og kjendisstoff. Snapchat og Instagram er også sosiale medier for denne typen nyheter, mens humoristiske nyheter og satirestoff pekes oftest på av Twitter- og Instagrambrukerne. På Facebook scorer nasjonale nyheter høyest, mens krigen i Ukraina pekes mest på av YouTube-brukere. Dette gir et inntrykk av at såkalte myke nyheter, samt morsomme innslag, er det som fanger oppmerksomheten særlig i de sosiale mediene unge bruker mest til nyheter.
Personalisering av nyheter
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
«Likte du denne saken, liker du kanskje også denne?»
De fleste digitale nyhetsbrukere har nok opplevd dette: de leser en nyhetssak i et sosialt medium, og ikke lenge etter dukker det opp en annen, lignende sak. Dette er et eksempel på personalisering av nyheter, som overordnet handler om at tilbudet tilpasses brukernes tidligere klikking, kjennetegn eller interesser.
Nyhetsmedier kan bruke ulike algoritmer til personalisering, og disse algoritmene kan blant annet tilpasse tilbudet basert på informasjon om hva du og vennene dine leser, deler og snakker om i sosiale medier. Målet er naturligvis å få deg til å lese enda en sak, fordi det vil få deg til å bruke det sosiale mediet eller nettsiden lenger.
Ingen tydelige svar
I årets undersøkelse har vi spurt nordmenn om de syns det er bra å motta nyheter på denne måten og om de syns det er bra på «gamlemåten»; altså at redaktører og journalister bestemmer hvilke nyheter som presenteres. Vi har og spurt om de bekymrer seg for at de går glipp av viktig informasjon og andre perspektiv når nyhetene personaliseres.
Resultatene er interessante, for her har de fleste valgt ‘hverken eller’. 40 prosent er hverken enige eller uenige i at det er bra å motta nyhetsartikler som redaktører og journalister har valgt ut, 37 prosent er hverken enige eller uenige i at det er bra å få nyhetssaker basert på hva en har lest tidligere, og 33 prosent er hverken enige eller uenige i at det er bra å bli tilbudt nyhetssaker på bakgrunn av hva ens venner har lest tidligere.
Bryr vi oss ikke, eller forstår vi det ikke helt?
Dette kan bety minst to ting: at mange av oss trekker på skuldrene og ikke har så sterke meninger om personaliserte nyheter. Eller at vi ikke tenker så mye over dette og er usikre på hva vi mener, og dermed velger det nøytrale svaret. For å finne ut av dette må det mer enn statistisk forskning til.
Stipendiat ved MediaFutures, Marianne Borchgrevink-Brækhus forsker på mediebruk og nyheter. Hun peker også på kunnskap som et element:
– Et sentralt poeng i denne sammenheng er bevissthet og kunnskap om personalisering og algoritmer. Mens mange er klare over at innholdet i sosiale medier er personalisert og algoritmestyrt, er det nok færre som legger merke til at også mange aviser personaliserer egne nettavisforsider, basert på tidligere bruk og historikk. Ut fra tidligere funn om publikums forventninger til journalistisk innhold, er det nok derfor grunn til å tro at det er knyttet større skepsis til personalisering av redaksjonelle medienes egne plattformer, enn det er til personalisering i sosiale medier.
Flere uenige enn enige, og 45+ er mer uenige enn de under 45 år
Ellers er det verdt å fremheve at det i alle de tre spørsmålene er flere som er uenige enn enige. Det er altså ikke sånn at alle synes den tradisjonelle løsningen der redaktører og journalister velger sakene alltid er topp. Minst populært er det å bli tilbudt nyheter basert på hva ens venner har lest og brukt: 53 prosent av nordmenn som er spurt syns ikke det er en bra løsning.
Det er også en aldersforskjell her: En større andel av de over 45 år er uenige enn dem under 45 år. For eksempel syns 39 prosent av nordmenn over 45 år at det å motta nyheter basert på deres tidligere bruk ikke er en bra måte å få nyheter på, mens 28 prosent av de under 45 år mener det samme.
Bekymret for konsekvensene
Når det kommer til bekymringer for konsekvensene av personalisert innhold, er det tydelig at nordmenn gjør nettopp det – bekymrer seg. 57 prosent sier seg enige eller svært enige i at de bekymrer seg for at personaliserte nyheter kan føre til at de går glipp av viktig informasjon. 56 prosent er enige eller svært enige i at de bekymrer seg for at det kan føre til at de går glipp av utfordrende synspunkter.
Menn og kvinner er like bekymret, men det er variasjoner ut fra alder. Flertallet i alle aldersgrupper er bekymret, men jo eldre man er – jo mer bekymret er man. Her ser vi et skille mellom dem som er under og over 25 år. For eksempel er 47 prosent av de fra 18 til 24 år helt eller delvis enige i bekymringen om å gå glipp av viktig informasjon, mens det i aldersgruppen 25 til 34 år er 56 prosent som svarer det samme.
Det er også slik at jo høyere inntekt eller utdanning man har – jo større er sannsynligheten for at man bekymrer seg for personaliserte nyheters påvirkning.
Nyhetsbruk og unngåelse
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
Nordmenn er glade i nyheter. Kun 2 prosent bruker nyheter sjeldnere enn en gang i måneden eller aldri. 23 prosent oppgir å unngå nyheter ofte eller av og til, en nedgang fra i fjor. I år har vi også spurt hvordan de unngår nyheter og hva slags nyheter de unngår.
Nyheter fast holdepunkt i hverdagen
Folk flest får med seg nyheter – ofte og regelmessig. 8 av 10 nordmenn sier de bruker en form for nyheter minst en gang daglig, og nesten 1 av 10 gjør det mer enn 10 ganger hver dag ifølge årets undersøkelse. Dette bekrefter funn fra tidligere år og fra andre undersøkelser, men det er likevel verdt å understreke siden det tyder på nyheter stadig brukes som et fast holdepunkt i hverdagen for nesten alle. Nordmenn er glade i nyheter. Menn og de med høy inntekt er hyppigere brukere enn kvinner og de med lav inntekt.
Men hva med de som ikke regelmessig bruker nyheter? Skal vi være bekymret for dem? Både mediebransjen og journalistikkforskere har gitt mye oppmerksomhet til det som gjerne kalles «nyhetsunnvik». Bekymringen gjelder nettopp en situasjon der mange – og kanskje stadig flere – unngår nyheter, og dermed mister en antatt viktig tilknytning til samfunnet og politiske saker.
Årets undersøkelse gir ikke grunn til bekymring. Kun 2 prosent oppgir at de bruker nyheter sjeldnere enn en gang i måneden eller aldri. Av de 2022 som ble spurt i år er det 45 stykker. Andelen har vært stabil de siste tre årene. Sammenlignet med mange andre land er dette lave tall. I Storbritannia og USA oppgir 8 prosent at de sjeldnere enn en gang i måneden eller aldri bruker nyheter. Også her bekrefter undersøkelsen funn fra tidligere studier: Det er ikke noe som tyder på at en stor eller økende andel nordmenn konstant og totalt unngår nyheter.
Nyhetsunngåelse
Én type nyhetsunngåelse er derimot utbredt: Den aktive, selektive, og delvise begrensningen av nyheter. Nesten hver fjerde spurte sier de enten ofte eller noen ganger aktivt prøver å unngå nyheter (23 prosent). Dette er en nedgang fra i fjor (fra 29 prosent), men sett over lengre tid er tallet relativt stabilt (21 prosent i 2017 og 2019).
Mange vil nok kjenne seg igjen i behovet for å begrense bruken innimellom – opplevelsen av å være mett på nyheter. Å velge å skjerme seg da er sunt og helt normalt, selv om det kanskje er vanlig å tenke at nyheter er nyttig og fornuftig mediebruk, og at det ikke kan bli for mye av en god ting. Vi må ta innover oss at nyhetsmediene opererer i samme oppmerksomhetsøkonomi som Facebook, YouTube og TikTok, og at også nyhetsmediene tar i bruk virkemidler som dulter brukerne i retning av mye og hyppig bruk.
Professor i medievitenskap ved UiB, Brita Ytre-Arne, kommenterer at nyhetsbruk og -unngåelse henger sammen:
– En og samme person gjør gjerne begge deler, også innenfor korte tidsrom, som når man sjekker nyheter sjeldnere enn vanlig eller følger med på noen saker men forsøker å unngå andre. Reuters-undersøkelsen dokumenterer tydelig at selektivt nyhetsunnvik er vanlig, også blant nyhetsglade nordmenn.
Forskjellige fra USA, Storbritannia og Japan
Det er flere kvinner (27 prosent) enn menn (19 prosent) som unngår nyheter ofte/av og til, og det går et aldersskille ved 45 år. De under 45 år unngår nyheter litt oftere (26 prosent) enn de over 45 år (20 prosent). Det er også slik at jo lavere inntekt en har, jo større er sannsynligheten for at en unngår nyheter. De som ikke vet hvor de vil plassere seg politisk unngår oftere nyheter en flertallet, her er andelen 32 prosent. Deretter kommer de som plasserer seg politisk til venstre (28 prosent), mens de som plasserer seg i sentrum og høyre har en lavere andel som unngår nyheter (20 prosent hos begge).
Sammenlignet med andre land, er Norge lik sine skandinaviske naboer. I Storbritannia og USA er bildet noe ganske annet, hvor 41 prosent av britene og 38 prosent av amerikanere unngår nyheter ofte eller av og til. I Japan er dette tallet kun 11 prosent, så der er de glade i nyheter.
For nyhetstilbyderne er det interessant å forstå hva folk gjør når de selektivt unngår nyheter, og hvilke saker folk blir mett av, og hvilke saker eller nyhetsformater de fortsatt kan ha appetitt for.
Har mange strategier
Undersøkelsen forsøker å gi et inntrykk av hva folk gjør – altså av ulike praksiser – for å unngå nyheter. Mest utbredt er rett og slett det å sjekke nyheter sjeldnere enn ellers. Hver tredje av de som ofte eller av og til unngår nyheter gjør dette.
Men siden nyhetene kan trenge seg på og dukke opp uansett, er det også en andel som blar forbi, skifter kanal eller overser innholdet når de kommer over nyheter (23 prosent), eller unngår noen nyhetskilder (21 prosent).
Andre måter å regulere nyhetsinntaket på er å kutte ut nyheter på bestemt tidspunkt i løpet av dagen (19 prosent), slå av push-varsler (14 prosent) eller unngå steder og situasjoner der nyheter dukker opp (10 prosent).
Disse tallene viser et vell av ulike metoder for å selektivt og delvis begrense nyhetsbruken. Praksisene kan innebære valg av andre typer innhold, valg av kun noen typer nyheter, eller begrensning av mediebruk generelt.
Krigen i Ukraina, klimaendringene og helse unngås
Å unngå spesifikke tema i nyhetene er også en vanlig form for nyhetsunngåelse. Så mange som hver fjerde selektive nyhetsunnviker gjør dette. Spørsmålet blir da hvilke temaer som unngås?
Svaret undersøkelsen gir er tydelig: Krigen i Ukraina er den saken som skiller seg ut. Nesten halvparten av de som unngår visse tema, unngår nyheter om denne (47 prosent). Nesten hver tredje unngår underholdnings- og kjendisnyheter (29 prosent), nyheter om klimaendringer og miljøet (28 prosent) og sportsnyheter (28 prosent). Så følger nyheter om livsstil (21 prosent) og helsenyheter (inkludert COVID-19) (21 prosent).
– Et interessant spørsmål er hvordan opplevelser av nyheter henger sammen med hvilke saker som preger nyhetsbildet. Nyhetsagendaen har vært preget av tunge og komplekse saker over lang tid nå, fra pandemi til krig, og disse sakene er vanskelige å unngå selv om en prøver, kommenterer Ytre-Arne.
Også i andre land er krigen i Ukraina er ett av nyhetstemaene som oftest blir unngått, spesielt i Finland hvor 65 prosent av de som unngår nyhetstema oppgir å unngå nyheter om denne saken. Dette henger nok sammen med at Russland er Finlands nabo, så nyhetstrykket der er nok høyere – samt at nærheten gjør det til et enda mer ubehagelig tema. Klimanyheter er også et emne som hyppig unngås i flere av landene, med unntak av Japan. Til sist trekker vi frem at nyheter om sosial rettferdighet også er et tema som ofte unngås, med 38 prosent i USA, 35 prosent i Storbritannia og 27 prosent i Sverige.
Menn unngår kulturstoff
Alle disse er såkalte «harde nyheter». De unngås hyppigere av kvinner enn menn, og hyppigere av de med lav inntekt enn de med høy inntekt. Fra annen forskning vet vi at mange nyhetsbrukerne opplever utmattelse når truende og vanskelige saker preger nyhetsbildet over tid, særlig når sakene er langt borte eller føles vanskelig å gjøre noe med.
Funnene fra årets undersøkelse gir mening i denne sammenheng. Omvendt er det flest menn som sier de unngår såkalte “myke” saker, som underholdning- og kjendisnyheter, livsstilssaker eller kulturstoff.
Nesten ingen unngår lokale nyheter
Så er det noen nyhetstyper som unngås i veldig liten grad, deriblant lokale nyheter (2 prosent), morsomme nyheter (6 prosent), vitenskaps- og teknologinyheter (6 prosent), nyheter om utdanning (8 prosent) og nyheter om nasjonal politikk (12 prosent). Slik er det ikke i alle andre land – ser vi på USA for eksempel, oppgir 38 prosent å unngå nyheter om nasjonal politikk. Slik sett er det mye positivt å hente ut av disse svarene også.
– Samtidig med hvilke temaer som unngås, er det interessant å se på hva folk ikke vil unngå, som lokale nyheter. Den store spennvidden i tema nyhetene handler om, og hvilke følelser ulike tema vekker i oss som mennesker, er en viktig dimensjon som kan være lett å glemme hvis en bare tenker på nyhetsbruk som en knapp som er enten av eller på, kommenterer Ytre-Arne.
Vi avrunder med enda en positiv observasjon: Kun 3 prosent av dem som unngår nyheter oppgir at de forsøker å unngå alle typer nyheter.
Om undersøkelsen
Reuters Institute Digital News Report skal bidra til at vi bedre kan forstå hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land verden over. Undersøkelsen koordineres av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, som også publiserer en engelskspråklig rapport med resultater og analyser.
Universitetet i Bergen er norsk partner i samarbeid med Fritt ord.
Denne nettbaserte rapporten presenterer sentrale funn fra 2023-undersøkelsen. Den fokuserer på tema som er særlig aktuelle å følge over tid, og tema der dataene framstår særlig relevante i den perioden verden er inne i nå. Dataene fra undersøkelsen blir brukt videre i analyser knyttet til undervisning og forskning ved Universitetet i Bergen.
Resultat fra tidligere års undersøkelser er tilgjengelig gjennom rapportene fra 2017 , 2018, 2019, 2020, 2021 og 2022. Disse resultatene brukes også i andre publikasjoner fra forskningsprosjektet Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i ‘stordataens tidsalder’ som i 2016-2021 ble ledet av Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen.
Har du spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt med Hallvard Moe eller Janne Bjørgan.
Mediedekning 2023-rapporten
Kronikk i M24 av Janne Bjørgan og Hallvard Moe, 07.09.23: Frykt for desinformasjon i sosiale medier før valget? Det er flest gode nyheter
Opptak fra frokostseminar hos Fritt Ord, 23.08.23: Kampen om innsyn og nyhetskamp i valget
Sammendrag av rapporten fra Fritt Ord, 14.06.23: Derfor styrer mange unna visse typer nyheter
NTB, 14.06.2023: Ny medierapport: Flere nordmenn velger å unngå enkelte nyheter
NRK P2 Nyhetsmorgen, 24.07.2023: Unge bruker TikTok for å få med seg nyheter
Journalisten, 14.06.2023: Lav tillit til mediene hos dem under 35 år
Landslaget for lokalaviser, 23.08.23: Ny rapport: Folk føretrekk redaksjonelle medier
M24, 14.06.23: Én av fire nordmenn unngår nyheter fra disse temaene
Universitetet i Bergen, 15.06.23: 6 av 10 bekymret for konsekvensen av personaliserte nyheter
Om datainnsamlingen
Datainnsamlingen gjennomføres av analyseinstituttet YouGov som en nettbasert spørreskjemaundersøkelse. Datainnsamlingen fant sted fra 10. januar til 15. februar 2023.
Undersøkelsen for 2023 er gjennomført i 46 land på seks kontinenter. I tillegg til Norge er de fleste europeiske land inkludert, og land som USA, Canada, Australia, India, Brasil, Sør-Korea og Japan. Dette er det åttende året Norge inkluderes i undersøkelsen. Store deler av spørreskjemaet er likt fra år til år, mens enkelte spørsmål varierer fra ett år til et annet. For 2023 gjelder dette for eksempel spørsmål som handler om podkastbruk, algoritmer og kringkasterens rolle i samfunnet. Målet er å både kunne følge utviklingen i nyhetsbruk tett over tid, og å kunne gi særlig oppmerksomhet til visse problemstillinger eller fenomen som er aktuelle på ulike tidspunkt.
I år presenterer vi ikke resultatene for hvilket medium (smarttelefon, laptop, tv og så videre) respondentene bruker for å få tilgang til nyheter. Årsaken til det er at en endring av spørsmålet i årets spørreskjema førte til noen uvanlige resultater i enkelte land. Vi regner med å kunne dele resultatene for dette i rapporten for 2024.
Om utvalget
Det norske utvalget består av 2022 respondenter. I likhet med de andre landene inkluderer det norske utvalget bare den delen av befolkningen over 18 år som har tilgang til internett, en andel som for øvrig varierer mye mellom land. I Norge har 98 prosent (SSB, 2021, avsluttet måling) av befolkningen mellom 9 og 79 år tilgang til internett. Til og med år 2020 var utvalget begrenset til dem som oppga å ha brukt nyheter den siste måneden ifølge Reuters Institute utgjorde dette i snitt i 2020 97 prosent når de ser på svarene fra alle land. Fra og med 2021 har respondenter med lav nyhetsbruk også blitt inkludert i utvalget.
For å korrigere for de skjevhetene websurveymetoden medfører (for eksempel underrepresentasjon av visse aldersgrupper), har tallene som presenteres her blitt korrigert (vektet) for å bedre representere hele befolkningen. I 2021 ble denne vektingen justert for også å ta høyde for politisk plassering langs en høyre-venstre-akse, noe som kan ha betydning for resultater der dette skillet er viktig, for eksempel for tillit til nyheter. Vektingen ga en liten økning fra høyre mot sentrum og venstre, og dette er en mer korrekt presentasjon av befolkningen enn resultatene fra tidligere år.
I rapporten omtaler vi husstandsinntekt og utdanningsnivå i tre kategorier. Lav husstandsinntekt er mindre enn 50 000 til 349 999 per år. Middels inntekt er 350 000 til 999 999 per år. Høy er 1 000 000 eller mer. Lav utdanning er fra ingen formell utdanning til og med ungdomsskole, middels utdanning opp til 1-2 årig utdanning etter videregående, mens høy utdanning er alt over dette. For mer om metode henviser vi til den internasjonale rapporten.
Om forfatterne
Rapporten er utarbeidet av Hallvard Moe og Janne Bjørgan. Hallvard Moe (PhD) er professor i medievitenskap ved UiB, og ledet MeCIn-prosjektet. Moe var medlem av det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget (2015-2017). Sammen med Brita Ytre-Arne leder han Mediebruksgruppen ved UiB. Janne Bjørgan (MA) er medieviter og jobber med kommunikasjon og administrasjon ved CET. Høsten 2023 begynner hun på sin doktorgrad om klimaendringer og kommunikasjon.
Nettsiden er utformet av Jørgen Håland.