Stabil, høy nyhetsbruk 

Nordmenn er storforbrukere av nyheter. Det har vi sett siden Norge ble med i Reuters-undersøkelsen i 2016. Andelen som sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere har holdt seg stabilt høy på over 80 prosent, og 2025 er intet unntak. Imidlertid er det færre som sjekker nyheter mer enn fem ganger om dagen i år (22 prosent) sammenlignet med i fjor (28 prosent) (Figur 1.1). Det er en nedgang på seks prosentpoeng, og kan ha sammenheng med at verdensbildet er dystert for tiden, med flere kriger, kriser og usikkerhet. For noen gir det mening å redusere nyhetsbruken i slike tider for å skjerme sin mentale helse. 

Som tidligere år og andre undersøkelser finner, bruker menn nyheter oftere enn kvinner. 85 prosent av menn sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, mens 80 prosent av kvinnene gjør det. Menn oppgir også å være mer interesserte i nyheter enn kvinner, noe som forklarer hvorfor nyhetsbruken er høyere. 

Det er også en sammenheng mellom alder og nyhetsbruk. Selv om et flertall i alle aldersgrupper sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, varierer andelen fra 58 prosent av de mellom 18 og 24 år, til 97 prosent av dem over 65 år. Videre er det slik at jo høyere inntekt eller utdanning man har, jo oftere sjekker man nyheter. 

Siden det er valgår, har vi også tatt en titt på om nyhetsbruk varierer ut fra politisk tilhørighet – merk at i noen av gruppene er det få respondenter (Figur 1.2).  Blant høyreorienterte er det flere som sjekker nyheter en eller flere ganger om dagen, enn blant venstreorienterte. Spesielt gjelder det de 269 respondentene som ser seg som ganske høyreorienterte, hvor 93 prosent svarer at de sjekker nyheter en eller flere ganger om dagen.

I andre enden finner vi dem som er usikre på sin politiske tilhørighet, og de som definerer seg som veldig venstreorienterte, hvor henholdsvis 69 og 70 prosent sjekker nyheter en eller flere ganger om dagen. 

Verdt å trekke frem er den lave andelen nordmenn som oppgir å aldri sjekke nyheter. Den har holdt seg stabil på en prosent siden vi begynte å måle dette i 2021. Det samme gjelder de som sjekker nyheter mindre enn en gang i måneden. Det er positivt, for det betyr at svært få nordmenn over tid unngår nyheter.

Dagens første nyheter fra mobilen, radioen eller tv’en

Bruker du mobilen som vekkeklokke, er det kanskje gjennom den du også får med deg dagens første nyheter? 50 prosent av nordmenn sjekker dagens første nyheter fra mobilen. Figur 1.3 viser hvordan mobilen blir stadig mer populær for dagens første nyheter, på bekostning av andre medier – særlig de tradisjonelle. De fleste som sjekker mobilen om morgenen, sjekker gjennom en avis-app eller avisens nettside (57 prosent) (Figur 1.4). Dette tallet har holdt seg ganske stabilt over tid. Det samme kan vi ikke si om Facebook, som har falt fra 18 prosent som fikk med seg nyheter der om morgenen i 2019, til 9 prosent i år. 

Bruken ellers bekrefter den generelle trenden om at nyhetene er blitt digitale, men vi trekker frem at andelen som har på tv-nyhetene om morgenen er ganske stabil: 11 prosent av oss liker å få dagens første nyhets­dose på denne måten.

Når nordmenn starter nyhetsdagen slik, er det ingen overraskelse at mobilen er den mest brukte enheten til nyheter. 83 prosent har brukt den til å sjekke nyheter den siste uken, og andelen er stabil. 66 prosent sjekker også nyheter på datamaskinen, også en stabil andel. 34 prosent har brukt nettbrett, 13 prosent har det på smartklokken sin og 10 prosent har fått sin stemmeaktiverte høyttaler til å fortelle dem nyheter den siste uken. 

Ser vi på hva slags medier nordmenn foretrekker til nyheter generelt, finner vi også stabile tall (Figur 1.5).

Her kunne man velge flere svar, og 74 prosent svarer at de har brukt nett­aviser og -magasiner den siste uken og over halvparten av oss (55 prosent) bruker tv-en. Lydmedier gjør et stort hopp i år fra 36 prosent i 2024 til 42 prosent i 2025 fordi vi i år også har spurt om bruken av podkast i tillegg til radio. Med podkast klatrer lydmedier så vidt forbi sosiale medier, som 41 prosent har brukt til å sjekke nyheter den siste uken. For første gang har vi også spurt om nyhetsbruk av KI-chatte­roboter (ChatGPT, Copilot etc.), og 4 prosent svarer at de har brukt disse til nyheter den siste uken. 

Denne bruken speiler hvordan nordmenn foretrekker å få nyhetene sine når de er på nett: fra kilden. På spørsmål om hvordan de hovedsakelig finner nyheter, svarer 63 prosent at de går direkte til en nyhetsnettside eller -app, en økning på 4 prosentpoeng fra 2024. Kun 13 prosent bruker søke­motorer som sin hovedvei til nyheter, og kun 11 prosent bruker sosiale medier. Dette er oppløftende både for en bransje som trenger at brukerne kommer direkte til deres tilbud, og for de som bekymrer seg for uredigert nyhetsspredning i sosiale medier.

VG, NRK og lokalavisene øker i bruk

En annen side ved nordmenns nyhetsbruk som er stabil, er hvilke nyhetstilbydere vi bruker mest. Ser vi på den digitale nyhetsbruken først, så er årets ti på topp helt lik som i 2024, med VG på førsteplass, NRK på andre og TV 2 på tredjeplass (Figur 1.6). Andelene er for de fleste rimelig like, med unntak av VG, NRK og lokal- og regionsaviser som alle har en liten økning i bruk. Etter et lite fall på tre prosentpoeng i fjor, har andelen som bruker vg.no i løpet av en uke økt til 61 prosent i år. Nrk.no økte hele ni prosentpoeng i fjor, og øker i år med ytter­ligere tre prosentpoeng fra 48 til 51 prosent. Lokal- og regionsavisene fortsetter økningen i bruk fra fjoråret (fra 23 til 27 prosent). Dermed stiller de likt med Nett­avisen. Økningen kan henge sammen med samle­abonnementene Alt+ og Full tilgang, som også øker i år (For mer om betaling, se Betalingskapittelet, s. 71).

Blant nyhetstjenestene som ikke er digitale (Figur 1.7), er den største endringen at både lokalradio og lokal-tv synker fra 10 til 5 prosent som oppgir å bruke disse tilbyderne i løpet av en uke. Lokal-tv havner dermed på 11. plass og går ut av 10 på topp-listen. Denne nedgangen har nok å gjøre med at vi i årets undersøkelse forklarte at lokalradio og -tv ikke inkluderer NRKs lokalsendinger. NRKs tv- og radiotilbud øker samtidig med tre prosentpoeng i år fra 53 til 56 prosent. 

Nyhetsunngåelse

Andelen som sjelden eller aldri sjekker nyheter er stabil. Når vi nå ser på tall for nyhetsunngåelse handler det ikke om å fullstendig unngå nyheter. I stedet er vi opptatt av om og eventuelt hvor ofte nordmenn unngår nyheter. 

Det er vanlig å unngå nyheter i perioder, enten det handler om å ta en pause fra nyheter generelt eller å unngå en viss type innhold. I en hverdag der mobilen flommer over av stadig oppdaterte nyheter fra i prinsippet uendelig mange kilder er det nødvendig å regulere bruken – det kan faktisk bli for mye nyheter. Samtidig: Unngår man nyheter over tid, kan man gå glipp av viktig informasjon og få en svakere tilknytning til samfunnet. Derfor er forskere opptatt av graden av nyhetsunngåelse i befolkningen – den forteller oss noe om hvor godt limet i befolkningen er. 

I 2024 så vi at andelen som ofte eller noen ganger unngikk nyheter var 31 prosent, omtrent samme nivå som i sluttfasen av pandemien – hvor de fleste nok kan nikke gjenkjennende til at man var litt lei nyhetsbildet. Årets tall er så og si like: 30 prosent oppgir i år at de ofte eller noen ganger aktivt unngår nyheter (Figur 1.8). Som vi ser er det få som ofte unngår nyheter, kun syv pros­ent gjør det. Den største kategorien, 37 prosent, er de som aldri unngår nyheter. Det ser dermed ut som at andelen som unngår nyheter ofte, ikke er en stigende trend. Ser vi på nabolandene våre er det stabile tall der også – men Danmark har en økende trend. I Storbritannia og USA er det stabile tall, selv om de har en vesentlig høyere andel som ofte eller noen ganger unngår nyheter (Figur 1.9).

Hva er det som får nordmenn til å unngå nyheter? Det har vi spurt om før, og i år har vi stilt spørsmålet igjen (Figur 1.10). De som oppgir å unngå nyheter ofte, av og til og noen ganger ble spurt, og de kunne velge flere svar. Det første vi bør legge merke til er at 44 prosent opplever at nyhetene har en negativ effekt på humøret deres, og oppgir det som grunn til at de unngår nyheter. 40 prosent unngår nyheter iblant fordi de blir utslitt av mengden nyheter. Deretter er det en av fire som unngår nyheter fordi de ikke vet hva de kan gjøre med informasjonen de får fra nyhetene, og så er det en av fem som mener nyhetene er upålitelige eller partiske. Sammenligner vi svarene med tidligere år ser vi at andelene har svingt litt, og at det har vært en økn­ing i andelene mellom 2022 og 2025. Unntakene er andelen som unngår nyhetene fordi de er vanskelige å forstå, eller fordi de opplever at nyhetene fører til krangler – disse har sunket. 

Dette er nyttig innsikt for redaksjoner, for her forteller nordmenn at nyhetsdekningen kanskje er for negativ, og litt i overkant. Kanskje kan en større vektlegging av konstruktive nyheter, og refleksjon over hvordan nyheter kan kobles tettere på folks hverdag være god medisin for å dempe nyhetsunnvik.