Nyhetsbruk og unngåelse

Nyhetsbruk og unngåelse

Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe

Nordmenn er glade i nyheter. Kun 2 prosent bruker nyheter sjeldnere enn en gang i måneden eller aldri. 23 prosent oppgir å unngå nyheter ofte eller av og til, en nedgang fra i fjor. I år har vi også spurt hvordan de unngår nyheter og hva slags nyheter de unngår.

Nyheter fast holdepunkt i hverdagen

Folk flest får med seg nyheter – ofte og regelmessig. 8 av 10 nordmenn sier de bruker en form for nyheter minst en gang daglig, og nesten 1 av 10 gjør det mer enn 10 ganger hver dag ifølge årets undersøkelse. Dette bekrefter funn fra tidligere år og fra andre undersøkelser, men det er likevel verdt å understreke siden det tyder på nyheter stadig brukes som et fast holdepunkt i hverdagen for nesten alle. Nordmenn er glade i nyheter. Menn og de med høy inntekt er hyppigere brukere enn kvinner og de med lav inntekt.

Men hva med de som ikke regelmessig bruker nyheter? Skal vi være bekymret for dem? Både mediebransjen og journalistikkforskere har gitt mye oppmerksomhet til det som gjerne kalles «nyhetsunnvik». Bekymringen gjelder nettopp en situasjon der mange – og kanskje stadig flere – unngår nyheter, og dermed mister en antatt viktig tilknytning til samfunnet og politiske saker.

Årets undersøkelse gir ikke grunn til bekymring. Kun 2 prosent oppgir at de bruker nyheter sjeldnere enn en gang i måneden eller aldri. Av de 2022 som ble spurt i år er det 45 stykker. Andelen har vært stabil de siste tre årene. Sammenlignet med mange andre land er dette lave tall. I Storbritannia og USA oppgir 8 prosent at de sjeldnere enn en gang i måneden eller aldri bruker nyheter. Også her bekrefter undersøkelsen funn fra tidligere studier: Det er ikke noe som tyder på at en stor eller økende andel nordmenn konstant og totalt unngår nyheter.

Nyhetsunngåelse

Én type nyhetsunngåelse er derimot utbredt: Den aktive, selektive, og delvise begrensningen av nyheter. Nesten hver fjerde spurte sier de enten ofte eller noen ganger aktivt prøver å unngå nyheter (23 prosent). Dette er en nedgang fra i fjor (fra 29 prosent), men sett over lengre tid er tallet relativt stabilt (21 prosent i 2017 og 2019).

Mange vil nok kjenne seg igjen i behovet for å begrense bruken innimellom – opplevelsen av å være mett på nyheter. Å velge å skjerme seg da er sunt og helt normalt, selv om det kanskje er vanlig å tenke at nyheter er nyttig og fornuftig mediebruk, og at det ikke kan bli for mye av en god ting. Vi må ta innover oss at nyhetsmediene opererer i samme oppmerksomhetsøkonomi som Facebook, YouTube og TikTok, og at også nyhetsmediene tar i bruk virkemidler som dulter brukerne i retning av mye og hyppig bruk.

Professor i medievitenskap ved UiB, Brita Ytre-Arne, kommenterer at nyhetsbruk og -unngåelse henger sammen:

– En og samme person gjør gjerne begge deler, også innenfor korte tidsrom, som når man sjekker nyheter sjeldnere enn vanlig eller følger med på noen saker men forsøker å unngå andre. Reuters-undersøkelsen dokumenterer tydelig at selektivt nyhetsunnvik er vanlig, også blant nyhetsglade nordmenn.

Forskjellige fra USA, Storbritannia og Japan

Det er flere kvinner (27 prosent) enn menn (19 prosent) som unngår nyheter ofte/av og til, og det går et aldersskille ved 45 år. De under 45 år unngår nyheter litt oftere (26 prosent) enn de over 45 år (20 prosent). Det er også slik at jo lavere inntekt en har, jo større er sannsynligheten for at en unngår nyheter. De som ikke vet hvor de vil plassere seg politisk unngår oftere nyheter en flertallet, her er andelen 32 prosent. Deretter kommer de som plasserer seg politisk til venstre (28 prosent), mens de som plasserer seg i sentrum og høyre har en lavere andel som unngår nyheter (20 prosent hos begge).

Sammenlignet med andre land, er Norge lik sine skandinaviske naboer. I Storbritannia og USA er bildet noe ganske annet, hvor 41 prosent av britene og 38 prosent av amerikanere unngår nyheter ofte eller av og til. I Japan er dette tallet kun 11 prosent, så der er de glade i nyheter.

For nyhetstilbyderne er det interessant å forstå hva folk gjør når de selektivt unngår nyheter, og hvilke saker folk blir mett av, og hvilke saker eller nyhetsformater de fortsatt kan ha appetitt for.

Har mange strategier

Undersøkelsen forsøker å gi et inntrykk av hva folk gjør – altså av ulike praksiser – for å unngå nyheter. Mest utbredt er rett og slett det å sjekke nyheter sjeldnere enn ellers. Hver tredje av de som ofte eller av og til unngår nyheter gjør dette.

Men siden nyhetene kan trenge seg på og dukke opp uansett, er det også en andel som blar forbi, skifter kanal eller overser innholdet når de kommer over nyheter (23 prosent), eller unngår noen nyhetskilder (21 prosent).

Andre måter å regulere nyhetsinntaket på er å kutte ut nyheter på bestemt tidspunkt i løpet av dagen (19 prosent), slå av push-varsler (14 prosent) eller unngå steder og situasjoner der nyheter dukker opp (10 prosent).

Disse tallene viser et vell av ulike metoder for å selektivt og delvis begrense nyhetsbruken. Praksisene kan innebære valg av andre typer innhold, valg av kun noen typer nyheter, eller begrensning av mediebruk generelt.

Krigen i Ukraina, klimaendringene og helse unngås

Å unngå spesifikke tema i nyhetene er også en vanlig form for nyhetsunngåelse. Så mange som hver fjerde selektive nyhetsunnviker gjør dette. Spørsmålet blir da hvilke temaer som unngås?

Svaret undersøkelsen gir er tydelig: Krigen i Ukraina er den saken som skiller seg ut. Nesten halvparten av de som unngår visse tema, unngår nyheter om denne (47 prosent). Nesten hver tredje unngår underholdnings- og kjendisnyheter (29 prosent), nyheter om klimaendringer og miljøet (28 prosent) og sportsnyheter (28 prosent). Så følger nyheter om livsstil (21 prosent) og helsenyheter (inkludert COVID-19) (21 prosent).

– Et interessant spørsmål er hvordan opplevelser av nyheter henger sammen med hvilke saker som preger nyhetsbildet. Nyhetsagendaen har vært preget av tunge og komplekse saker over lang tid nå, fra pandemi til krig, og disse sakene er vanskelige å unngå selv om en prøver, kommenterer Ytre-Arne.

Også i andre land er krigen i Ukraina er ett av nyhetstemaene som oftest blir unngått, spesielt i Finland hvor 65 prosent av de som unngår nyhetstema oppgir å unngå nyheter om denne saken. Dette henger nok sammen med at Russland er Finlands nabo, så nyhetstrykket der er nok høyere – samt at nærheten gjør det til et enda mer ubehagelig tema. Klimanyheter er også et emne som hyppig unngås i flere av landene, med unntak av Japan. Til sist trekker vi frem at nyheter om sosial rettferdighet også er et tema som ofte unngås, med 38 prosent i USA, 35 prosent i Storbritannia og 27 prosent i Sverige.

Menn unngår kulturstoff

Alle disse er såkalte «harde nyheter». De unngås hyppigere av kvinner enn menn, og hyppigere av de med lav inntekt enn de med høy inntekt. Fra annen forskning vet vi at mange nyhetsbrukerne opplever utmattelse når truende og vanskelige saker preger nyhetsbildet over tid, særlig når sakene er langt borte eller føles vanskelig å gjøre noe med.

Funnene fra årets undersøkelse gir mening i denne sammenheng. Omvendt er det flest menn som sier de unngår såkalte “myke” saker, som underholdning- og kjendisnyheter, livsstilssaker eller kulturstoff.

Nesten ingen unngår lokale nyheter

Så er det noen nyhetstyper som unngås i veldig liten grad, deriblant lokale nyheter (2 prosent), morsomme nyheter (6 prosent), vitenskaps- og teknologinyheter (6 prosent), nyheter om utdanning (8 prosent) og nyheter om nasjonal politikk (12 prosent). Slik er det ikke i alle andre land – ser vi på USA for eksempel, oppgir 38 prosent å unngå nyheter om nasjonal politikk. Slik sett er det mye positivt å hente ut av disse svarene også.

– Samtidig med hvilke temaer som unngås, er det interessant å se på hva folk ikke vil unngå, som lokale nyheter. Den store spennvidden i tema nyhetene handler om, og hvilke følelser ulike tema vekker i oss som mennesker, er en viktig dimensjon som kan være lett å glemme hvis en bare tenker på nyhetsbruk som en knapp som er enten av eller på, kommenterer Ytre-Arne.

Vi avrunder med enda en positiv observasjon: Kun 3 prosent av dem som unngår nyheter oppgir at de forsøker å unngå alle typer nyheter.