KI-samtaleroboter
2026, Hallvard Moe, Carolin Schefner, Janne Bjørgan
- KI-samtaleroboter lite brukt til nyheter
- Unge mest ivrige brukere
- ChatGPT mest populær blant bot’ene
Samtaleroboter sjelden en kilde til nyheter
Kunstig intelligens (KI) gjennomsyrer digitale medier, også nyhetsmediene. Teknologien brukes av journalister i deres arbeid, til å personalisere innholdet, og til konkrete tjenester som oppsummeringer og visualiseringer. En type tjeneste som har fått mye oppmerksomhet de siste årene er samtaleroboter, eller chatbots. Vi møter dem ofte i form av kundeservice på nett, og bot’er som ChatGPT eller Grok har egne apper og nettsider der de tar imot alt fra korte faktaspørsmål til simulerte samtaler. Siden de kan sortere og videresende informasjon er også disse bot’ene tatt i bruk til nyhetsformidling. Noen etablerte medier har eksperimentert med egne tjenester, samtidig som for eksempel ChatGPT kan benyttes til å få siste nytt fra flere kilder.
I undersøkelsen inkluderte vi i år flere spørsmål om bruk av samtaleroboter til nyheter. Dette er jo en grunnleggende ny måte å få nyheter på, men er den en del av nordmenns nyhetsdiett? Svaret er nei. Kun 7 prosent sier de har brukt samtaleroboter som kilde til nyheter den siste uken.
Det er selvsagt flere måter å vurdere det tallet på. På den ene siden er det en markant stigning fra 2025. Da krysset 4 prosent av de spurte av for at de benyttet samtaleroboter til nyheter. Vi har altså sett en nær dobling på kun ett år. På den annen side er det stadig snakk om en praksis som holdt opp mot andre medieformer framstår som lite vanlig. Til sammenligning brukte dobbelt så mange (14 prosent) papiraviser.
Ikke overraskende er det en overvekt av yngre i gruppa som bruker bot’er til nyheter. Vi finner at det gjelder 13 prosent under 35 år mot 5 prosent over 35. Likevel: Samtaleroboter er altså noe en liten minoritet tar i bruk til nyheter. De virker også som et tillegg, noe ekstra: Kun 1 prosent oppgir disse bot’ene som deres hovedkilde til nyheter, og de har også lav alder. Dette tallet er uforandret fra 2025.
På tvers av alle landene i undersøkelsen sier en av ti (10 prosent) at de brukte samtaleroboter til nyheter siste uke. Figur 5.1 viser svarene fra en rekke ulike land. Som vi ser ligner her nordmenn på dansker, finner og svensker. I andre land (som Hellas, Brasil og Sør-Korea) er bruken noe mer utbredt. Dette er land der etablerte nyhetstilbydere har en annerledes, og gjerne svakere, posisjon i det digitale landskapet sammenlignet med her hjemme. Bruken av samtaleroboter kan ses i lys av dette: Som en av flere mellomledd og alternative plattformer for nyhetsbruk når det å gå direkte til journalistiske nyheter ikke er en hverdagslig vane.
ChatGPT mest brukt blant bot’ene
I årets undersøkelse spurte vi også om bruk av spesifikke samtaleroboter, fra ChatGPT, via Google, Apple, Microsoft og Snapchat sine, til Claude og Grok. Heller ikke det spørsmålet endrer inntrykket: Som figur 5.2 viser sier 5 prosent de har brukt en av disse spesifikke robottjenestene til nyheter siste uke. Selv om tallene er svært lave og forbundet med usikkerhet, framstår ChatGPT som den mest brukte, og den eneste som kommer over 1 prosent i målingen. Igjen er de yngre mest ivrige etter å ta i bruk ny teknologi: En av ti under 35 år krysset av for at de har brukt en av disse samtalerobotene til nyheter.
For å understreke hvor lite utbredt samtaleroboter er i denne sammenheng, kan vi sammenligne med noen andre tjenester: Det er flere som sier de bruker Snapchat Discover (10 prosent), men også SOL.no (7 prosent), som i norsk sammenheng er en slags ur-nyhetsaggregator.
KI som mellomledd
Et viktig spørsmål for nyhetsbruken og -bransjen er hvordan KI-tjenester fungerer som mellomledd mellom redaksjonene og mottakerne. Er disse nye tjenestene annerledes enn de som ble utviklet før algoritmer og KI kom i sving, som nyhetsaggregatorer eller søkemotorer? Undersøkelsen tar opp dette temaet på to måter: Den spør om det er vanlig å klikke videre fra svaret en robot gir til nyhetskilden, og den spør om hvorfor brukerne i så fall klikker videre. Undersøkelsen gir ikke noen klare svar på disse spørsmålene, rett og slett fordi praksisen er så lite utbredt. Gruppen som bruker samtaleroboter til nyheter er så liten at videre graving i deres erfaringer kun gir oss noen antydninger om tendenser hos disse tidligbrukerne.
Om lag en av tre (34 prosent) av de som bruker samtaleroboter til nyheter går alltid eller ofte videre fra bot’en til kilden. 39 prosent gjør det av og til, mens en av fem (22 prosent) sjelden eller aldri går til kilden når nyhetene leveres av en samtalerobot. I undersøkelsen spurte vi også disse brukerne om motivet for å klikke videre. Det mest valgte alternativet var et ønske om mer detaljer om saken (51 prosent), men også behov for verifisering og sjekking av kilden ble valgt av mer enn hver tredje bruker i denne lille gruppen (36 og 33 prosent).
Gitt den raske utviklingen av ulike KI-tjenester er det vanskelig å spå om videre utvikling. Men selv om dagens samtaleroboter skulle bli erstattet av andre tjenester i løpet av noen måneder, er det verdt å følge med på elementer av KI i nyhetsdietten.