I årets datainnsamling ble enkelte spørsmål om bruk av ulike sosiale medie-plattformer stilt på nytt i etterkant av hoveddatainnsamlingen på grunn av en teknisk feil i første runde. En slik såkalt «re-polling» innebærer at de aktuelle dataene skal benyttes med forbehold. Dette er kommentert i rapporten der det er aktuelt.

I 2023 ble det gjort en endring i spørsmålet om hvilket medium (smarttelefon, laptop, TV og så videre) som ble brukt til nyheter. Dette ga en endring i resultatene som viser seg som en økning i bruk av de fleste medier. Dette er altså ikke en reell økning, men en økning som følge av spørsmålsendringen.

Fra og med 2021 har respondenter med lav nyhetsbruk også blitt inkludert i utvalget. Før dette var utvalget begrenset til dem som oppga å ha brukt nyheter den siste måneden. Ifølge Reuters Institute, som er ansvarlig for undersøkelsen, førte det til at 3 prosent av svarene ble filtrert ut. Det er altså ikke en endring som påvirker resultatene i undersøkelsen.

For å korrigere for de skjevhetene nettbaserte spørreundersøkelser medfører (for eksempel underrepresentasjon av visse aldersgrupper), har tallene som presenteres her blitt korrigert (vektet) for å bedre representere hele befolkningen. I 2021 ble denne vektingen justert for også å ta høyde for politisk plassering langs en høyre-venstre-akse, noe som kan ha betydning for resultater der dette skillet er viktig, for eksempel for tillit til nyheter. Vektingen ga en liten økning mot sentrum og venstre, og dette er en mer korrekt presentasjon av befolkningen enn resultatene fra tidligere år.

For mer om metode henviser vi til den internasjonale rapporten.