Desinformasjon og falske nyheter

Desinformasjon og falske nyheter

For at journalistikken skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag er det helt avgjørende at folk kan stole på at de ikke møter falsk og misvisende informasjon. Dette blir ikke mindre viktig når vi opplever kriser som pandemien. Men på et generelt nivå bekymrer ikke nordmenn seg mer for falsk og misvisende informasjon i år enn i fjor. Covid-19 er, ikke overraskende, det temaet folk har sett mest falsk og misvisende informasjon om. 

Frykten for at bevisst eller ubevisst villedende meldinger florerer i ulike mediekanaler har de seneste årene nær sagt kun blitt overskygget av debatten om hva som er falske nyheter, og beskyldninger om hvem som står for slike. I år som i fjor forsøker undersøkelsen å grave i folks bekymring for, og opplevelser med, falsk og misvisende informasjon i mediene. 

På et generelt nivå finner vi helt stabile tall sammenlignet med 2020. Knapt halvparten (45 prosent) sier de er helt eller delvis enige i at de bekymrer seg for hva som er ekte og hva som er falskt på internett, når de tenker på nyheter. Over en tredjedel har ikke noen mening om dette.  

Pandemien har skapt et helt spesielt informasjonsbehov for folk i året som har gått. Formidlingen har hatt karakter av en slags langvarig krisesituasjon med løpende oppdateringer, utstrakt bruk av tallmateriale og scenarier, og svært aktiv kommunikasjon fra ulike myndigheter, både i og utenfor Norge.  

Når vi spør hvilke tema folk oftest har sett falsk eller misvisende informasjon om, er det nettopp Covid-19 flest krysser av for: En tredjedel rapporterer å ha sett det. Imidlertid følger saker om politikk og klima hakk i hæl (henholdsvis 26 og 25 prosent). Det er også verdt å merke seg at dette spørsmålet ble stilt til hele utvalget, og en av tre svarte at de ikke hadde sett falsk eller misvisende informasjon om noen av temaene den siste uken.  

De over 35 år har sett mer misinformasjon om politikk og klima – de yngre har sett mer om pandemien. 

Vi ser også skiller basert på politisk plassering: De som legger seg til høyre politisk rapporterer å oftere ha sett falsk eller misvisende informasjon om politikk, innvandring og klimaendringer – sammenlignet med både venstre og sentrum. Dette kan jo være fordi de faktisk har kommet over falsk og misledende informasjon i større grad, men det er kanskje mer nærliggende å tolke det som et uttrykk for en kritikk av de etablerte medienes dekning av disse temaene.  

Når vi spør hvem folk er bekymret for at sprer falsk og misvisende informasjon om koronaviruset, er aktivister gruppen flest peker på. En av fire (26 prosent) krysser av for det alternativet. Samlet sett er det «vanlige folk» som følger på andre plass, mens kun 9 prosent uttrykker bekymring for at journalister skal stå for slik spredning.  Unge er mer bekymret for kjendiser som sprer slik informasjon, mens de eldre er mer bekymret for aktivister. Ser vi på politiske preferanser antydes igjen et skille der de som plasserer seg selv til venstre er mer bekymret for falsk koronainformasjon fra «vanlige folk» og kjendiser, mens de på høyresiden er mer bekymret for journalister og nyhetsmedier.  

Til slutt spurte undersøkelsen om i hvilke medier folk var bekymret for spredning av misvisende eller falsk informasjon om viruset. Selv om vi igjen skal huske på at en stor gruppe ikke føler seg truffet av spørsmålet (15 prosent sier de ikke er bekymret, og 17 prosent sier vet ikke), er det helt klart sosiale medier folk bekymrer seg mest for. 41 prosent peker på disse som den største kilden til misvisende eller falsk informasjon om Covid-19.  Nordmenns tillit til nyheter i sosiale medier er også lav, og det kan være en sammenheng her.

Her finner vi også forskjeller ut fra alder. De under 35 år er mer bekymret enn de over 35 år for slik informasjon i sosiale medier. Det gjelder både Facebook, Twitter og YouTube og meldings-apper. Til sammen er 52 prosent av de under 35 år bekymret for misvisende eller falsk informasjon på disse plattformene, mens kun 37 prosent av dem over 35 år er det. Hos de eldre er det også en større andel som ikke er bekymret for slik misinformasjon om covid-19 (17 mot 7 prosent). 

Også her finner vi antydninger til skiller mellom politiske leire: Klart flere på venstresiden peker på sosiale medier (50 prosent mot 29 prosent på høyresiden). Det er til gjengjeld flere på høyresiden som ikke er bekymret for villedende eller falsk informasjon på disse plattformene. Blant de som uttrykker bekymring for falsk aller misvisende informasjon om Covid-19, er det flere høyresidevelgere som peker på nyhetsmedier (22 prosent) sammenlignet både med venstresiden (12 prosent) og sentrum (13 prosent). 

I samarbeid med Fritt ord
Utarbeidet av: Hallvard Moe og Janne Bjørgan, UiB
Layout: Jørgen Håland
Mediebruksgruppen
Reuters Digital News Report
Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i "stordata’ens tidsalder"