Sosiale medier og plattformer
2026, Hallvard Moe, Carolin Schefner, Janne Bjørgan
- Generell bruk av sosiale medier, videoplattformer og meldingstjenester er stabil
- Snapchat, Instagram og TikTok har opplevd sterk vekst over tid, særlig blant yngre
- Flere yngre enn eldre ser plattformene som nyttige for nyhetsbruk
Stabilt på overflaten
Overordnet er bruken av sosiale medier til nyheter stabil i Norge. Som vi diskuterer i kapitlet om nyhetsvaner er det ikke slik at andelen med sosiale medier som nyhetskilde øker. Tvert imot: Når vi tegner tidslinjen fra første gang Reuters-undersøkelsen inkluderte Norge (2016) fram til i dag ser vi en synkende tendens (figur 7.1). Men hva kan vi si om bruken av ulike sosiale medier og plattformer, og om ulike gruppers forhold til disse som nyhetskilder?
Endringer under overflaten
Undersøkelsen stiller konkrete spørsmål til bruk av ulike plattformer. Disse spenner fra rene sosiale medier som Facebook og LinkedIn, til videoplattformen YouTube og meldingstjenester som WhatsApp og Telegram. Når vi følger utviklingen i nordmenns preferanser for slike plattformer over tid, kan vi peke på en rekke interessante utviklingstrekk.
Ved å se på bruken over så mange år minnes vi på at plattformer kommer og går: I 2016 var stadig MySpace aktuelt nok til å være med på listen. På et senere tidspunkt dukket lyd-chatte-appen Clubhouse opp, uten at den gjorde store utslag i dataene. Reddit, som ble stiftet allerede i 2005, har gått inn, ut og inn igjen, basert på aktualitet. Under overflaten er det altså endringer i denne delen av nyhetsbruken. Figur 7.2 tar for seg utviklingen for de mest sentrale plattformene. Når vi leser den figuren skal vi ta med oss et lite forbehold: På grunn av en teknisk feil er årets data samlet inn i en egen runde, etter resten av undersøkelsen. Det kan gi utslag på årets tall, noe vi vil kunne vurdere bedre når tidslinjen fortsetter i årene som kommer.
Det første vi kan slå fast er at Facebook gjennom hele tiåret har vært den klart mest brukte plattformen for nyheter. Facebook har vært, og er stadig, stedet der et bredt lag av befolkningen finner nyheter i hverdagen. Årets andel er høyere enn de foregående årene, men tendensen har vært at plattformens dominans minker: I skyggen av Facebook har et heat med ulike tjenester vokst seg større og større siden 2016.
Se på linjene for Snapchat og Instagram: I 2016 var ingen av dem særlig viktige som kanal for nyheter: Hver av dem gav nyheter til kun 4 prosent av de spurte. Siden da har de vokst slik at status i år er henholdsvis 15 og 16 prosent. Det betyr at Snapchat (som i de langt fleste andre land er en helt marginal nyhetskilde) stadig øker i popularitet, mens Instagram for første gang i denne undersøkelsens historie går forbi med knapp margin. Utover Facebook og YouTube er disse plattformene de som når flest med nyheter i dag. Men da må vi skynde oss å legge til TikTok. 2020 var det første året vi tok med TikTok på listen over sosiale medier, og da var det skarve 1 prosent som sa de fikk nyheter derfra. I år er plattformen på nivå med YouTube (13 prosent). Veksten rimer dermed godt med den oppmerksomheten plattformen får i mediedebatten. Det er også verdt å merke seg at en hel bråte med plattformer ikke svinger opp og ned i figuren: LinkedIn, X, men også meldingstjenestene WhatsApp og Telegram har stabil bruk gjennom perioden. Ett siste tall skal vi også notere oss som relativt stabilt: Andelen som sier de ikke bruker noen av plattformene vi spør om til nyheter. Det gjelder 40 prosent i 2026. Det er en lavere andel enn foregående år, om lag på nivå med det vi fant på slutten av 2010-tallet.
De yngre leder an
Vi vet at de yngre i større grad tar nye plattformer i bruk til nyheter sammenlignet med eldre. I figur 7.3 sammenligner vi preferansene til de under og over 35 år, og holder årets tall opp mot fjorårets.
Facebook når flere av de eldre, men for alle de andre plattformene er det de under 35 år som oftest krysser av for nyhetsbruk. Forskjellen er marginal for LinkedIn og Messenger, men stor og voksende for YouTube (21 mot 10 prosent) og Instagram (31 mot 11 prosent). For Instagram registrerer vi en særlig sterk økning blant de yngre siden i fjor. Snapchat er også helt klart de unges medium, men der ser vi en tendens til økt bruk hos de over 35 også. Og så var det TikTok: I år sier en av tre (31 prosent) av de under 35 år at de bruker denne plattformen til nyheter i løpet av en uke. Det er et høyt tall, og 25 prosentpoeng over andelen som er 35 år eller mer (6 prosent). TikTok er helt klart etablert som en viktig nyhetsplattform i Norge for yngre nyhetsbrukere.
I figur 7.4 fortsetter vi å sammenligne de eldre med de yngre, her med fokus på hvor mange ulike plattformer folk bruker. Denne sammenstillingen understreker poenget med at de yngre leder an: Mens 49 prosent av de over 35 år ikke får nyheter fra noen av disse plattformene, så gjelder det bare 17 prosent av den yngre gruppen. Sammenlignet med 2025 viser årets tall at flere i begge grupper tar i bruk mer enn en plattform. Halvparten under 35 år (50 prosent) bruker to eller flere av disse plattformene til nyheter i løpet av en uke, mot 23 prosent av de eldre i undersøkelsen.
Nyhetsjakt eller tilfeldig eksponering?
Folk får altså nyheter fra sosiale medier, videoplattformer og meldingstjenester. Men synes de det er en nyttig måte å få nyheter på? Eller er det mer en bieffekt, en tilfeldig eksponering når de bruker disse plattformene til andre ting? Dette forsøkte vi å spørre om i årets undersøkelse. De som bruker Facebook, X, YouTube, Instagram eller TikTok til nyheter ble bedt om å velge hvilken påstand om nyheter på disse plattformene som best passet for dem. Figur 7.5 viser resultatet, igjen fordelt på en yngre og eldre gruppe. Vi skal notere oss at tallene er lave, særlig for de mindre utbredte plattformene. Likevel er tendensene klare.
Det første vi kan legge merke til er at store andeler i begge aldersgrupper krysser av for at de ser nyheter på disse plattformene når de er der av andre grunner. Folk tenker på sosiale medier og lignende plattformer som et sted der nyheter dukker opp; det er ikke jakten på nyheter som driver bruken. Forskere kaller dette tilfeldig eksponering, og det er en type nyhetsbruk som har vært forbundet med sosiale medier, særlig blant unge brukere. Vår undersøkelse nyanserer dette bildet: Det er riktig nok store andeler av de under 35 som kjenner seg igjen i påstanden om at de ser nyheter i sosiale medier når de er der av andre grunner. Det gjelder 48 prosent for Facebook, 40 prosent for Instagram og 36 prosent for TikTok. Samtidig er andelen for alle disse høyere blant de eldre. Så mange som 57 prosent av eldre TikTok-brukere, og 61 prosent av eldre Instagram-brukere tilslutter seg påstanden om tilfeldig eksponering for nyheter.
Påstanden om at plattformene er en nyttig måte å få nyheter på antyder en viktigere rolle i nyhetsdietten, og en mer bevisst nyhetsinteresse som driver for bruken. Den velges gjennomgående oftere i den yngre gruppen. Særlig for Instagram og TikTok er forskjellene slående. Over halvparten (55 prosent) av Instagram-brukerne og så mange som seks av ti TikTok-brukere (61 prosent) under 35 år kjenner seg mest igjen i denne påstanden. Disse algoritmestyrte plattformene ble laget for alt annet enn journalistisk nyhetsformidling, og kontrolleres av selskaper i land langt utenfor norske myndigheters rekkevidde. De inngår altså likevel i nyhetsvanene til en stor andel unge: I denne gruppa ser et klart flertall plattformene som en nyttig måte å få nyheter på.