2019: Økende betalingsvilje
2019: Betaling for nettnyheter
Av Hallvard Moe og Janne Bjørgan
Årets undersøkelse viser fortsatt økning i andel nordmenn som betaler for nyheter på nett. 34% oppgir å ha betalt for nettnyheter det siste året, som oftest ved et digitalt abonnement eller ved at de får tilgang vi andre tjenester de betaler for.
I år spurte vi også utvalget om hvor ofte de støter på betalingsmur, og 70% gjør det på ukentlig basis. På spørsmål om hvilke digitale abonnementer som er viktigst for dem, prioriterer nordmenn video- og musikkstrømming oftere høyere enn nyheter. Her er det vesentlig forskjell i alder: De over 35 år prioriterer nyheter høyere enn dem under 35 år.
En viktig funksjon ved Reuters Digital News Report er muligheten til å følge utviklingen av betalingsvilje for nettnyheter over tid. Den er stigende. I 2016 fant vi at 26 prosent oppga å ha betalt for nyhetsinnhold på nett i løpet av det siste året. Fjorårets undersøkelse viser en økning til 30 prosent, og i år svarer 34 prosent det samme. Her kan du se tallene for 2020.
Norge er, som tidligere år, det landet hvor det er størst betalingsvilje sammenlignet med alle andre land som er med i denne internasjonale undersøkelsen. Veksten i betalingsvilje er åpenbart viktig for bransjen. Da er det også verdt å understreke at to tredjedeler stadig ikke betaler for nettnyheter.
Viljen til å betale er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Nyhetsinteresse har åpenbart mye å si: Kun 17 prosent av de med lav nyhetsinteresserte oppgir å ha betalt for nettnyheter. Det er også en skjevhet basert på økonomi. Det skiller hele 18 prosent mellom de med lav og høy husholdningsinntekt når vi ser på andelen som har betalt for nyheter det siste året. Det kan bety at nyheter er dyrt for nordmenn med lav inntekt.
Etterhvert har flere norske nyhetstilbydere innført løsninger der tilgang til innhold krever betaling, og i årets undersøkelse har vi spurt hvor ofte folk opplever å møte på en betalingsmur. Dette er svært utbredt. 70% oppgir å oppleve dette ukentlig eller oftere, og hele ni av ti minst månedlig. Opplevelsen er mer utbredt blant dem som betaler for nyheter enn for de som ikke gjør det.
Nyheter møter i økende grad konkurranse fra andre typer medieinnhold og -tjenester som selges gjennom nettabonnement. Mest nærliggende er det å tenke på strømmetjenester for musikk (som Spotify) og for film og tv (som Netflix), men også alt fra datalagringstjenester til nettdating kan innebære abonnementskostander. I årets undersøkelse har vi derfor spurt hvilke tjenester respondentene ville valgt å abonnere på hvis de kun kunne valgt én. Se tallene for 2020.
Her er det viktig å understreke at drøyt hver femte nordmenn ikke ville valgt noen av de oppgitte tjenestene – de er altså ikke interessert i å betale for noen av dem. Mest populært er videostrømmetjenester som Netflix og HBO (26%), fulgt av nyheter (18%) og musikkstrømming (17%).
I denne sammenhengen er alder svært utslagsgivende: De under 35 år er mer villige til å betale for en av disse tjenestene, men prioriterer nyheter nest sist sammen med sportsarrangement – kun foran datingtjenester. De over 35 år verdsetter betalte nettnyheter høyere, uten at det rokker ved rangeringen: Videostrømming er marginalt mer vanlig å prioritere.
Selv med mulighet til å velge tre ulike typer tjenester, er det kun 43% som inkluderer nyheter blant disse. Kun 33% av de under 35 år velger nyheter hvis de kunne hatt tre abonnement.
2019: Podkast
Av Hallvard Moe og Janne Bjørgan
Podkast har fått mye oppmerksomhet det siste året, både fordi etablerte mediehus lanserer nyhetsrelaterte tilbud, og fordi denne medieformen framstår med en uavklart presseetisk status. Podkast er også et medium som tiltrekker seg unge brukere, og er derfor interessant å se nærmere på. Se tallene for 2020.
Totalt er det en tredjedel som sier de har lyttet til podkast den siste måneden, men blant de under 35 år er det flere som bruker mediet: litt over halvparten, 52%. Slik sett framstår podkast som en medieform med potensial til å nå de yngre, også for nyhetsjournalistikken. Dette kan vi si selv om nyheter og politikk kun er en av flere typer innhold en kan lytte til via podkast. Brukerne ble også spurt om hvorfor de lytter til podkast, og her svarte 45% at de lyttet for å holde seg oppdatert på emner de er interessert i.
Bruken av podkast fordeler seg på ganske ulike situasjoner – både i og utenfor hjemmet. Podkast fungerer som sekundærmedium mens en gjør andre ting, eller som små drypp mens man er «i farta». Litt som radio, og litt som sosiale medier eller nyhetsapper.
2019: Les hele rapporten
Betaling for nyheter og podkast er bare en liten del av innholdet i rapporten. Den fullstendige 2019-rapporten ser også på nyhetsbruk i sosiale medier, nordmenns tillit til nyheter, nyhetskilder og på nyhetsbruk generelt. Last den ned og skriv den ut, eller les den på skjermen.
2019: Om undersøkelsen
Av Hallvard Moe og Janne Bjørgan
Reuters Institute Digital News Report skal bidra til at vi bedre kan forstå hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land verden over. Undersøkelsen koordineres av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, som også publiserer en engelskspråklig rapport med resultater og analyser.
Universitetet i Bergen er norsk partner i samarbeid med Fritt ord. Datainnsamlingen gjennomføres av analyseinstituttet YouGov som en nettbasert spørreskjema-undersøkelse. På denne nettsiden kan du lese om nordmenns vilje til å betale for nyheter, og om bruken av podkast i 2019. Den fullstendige rapporten for 2019 er tilgjengelig som .pdf, og ser også på nyhetsbruk i sosiale medier, nordmenns tillit til nyheter, nyhetskilder og på nyhetsbruk generelt.
Rapporten inngår i arbeidet i forskningsprosjektet Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i «stordataens tidsalder» (MeCIn) ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Prosjektet ledes av professor Hallvard Moe, går fram til 2020 og er hovedsakelig finansiert av Norges forskningsråd gjennom KULMEDIA-programmet. Resultatene fra tidligere års undersøkelser er tilgjengelig gjennom rapportene fra 2017 og 2018. De har også blitt brukt i andre publikasjoner fra forskningsprosjektet.
Om utvalget
Undersøkelsen for 2019 er gjennomført i 38 land. I tillegg til Norge er de fleste europeiske land inkludert, samt USA, Canada, Australia, Singapore, Brasil, Sør-Korea og Japan. Store deler av spørreskjemaet er likt fra år til år, mens enkelte spørsmål varierer fra ett år til et annet. Målet er å både kunne følge utviklingen i nyhetsbruk tett etter som den utvikler seg over tid, og å kunne gi særlig oppmerksomhet til visse problemstillinger eller fenomen som er aktuelle på ulike tidspunkt.
Det norske utvalget består av 2013 respondenter. Som for de øvrige landene, inkluderer utvalget bare den delen av befolkningen over 18 år som har tilgang til internett, en andel som forøvrig varierer mye mellom land. I tillegg er undersøkelsen begrenset til dem som oppgir å ha brukt nyheter den siste måneden. For å korrigere for de skjevhetene som websurveymetoden medfører (for eksempel underrepresentasjon av visse aldersgrupper) er tallene som presenteres korrigert (vektet) for å bedre representere hele befolkningen. Undersøkelsen ble gjennomført mellom 18. januar og 13. februar 2019.
Spørsmålet om bruk av sosiale medier som nyhetskilde falt ut av årets undersøkelse, og ble derfor sendt ut på nytt i mars 2019. Respondentene som har svart på akkurat dette spørsmålet er derfor noe lavere: 1371 av de opprinnelige 2013 har svart.
Nærmere diskusjon av metodologien og utvalget finnes i hovedrapporten Reuters Institute Digital News Report 2018, tilgjengelig fra www.digitalnewsreport.org.
Om forfatterne
Rapporten er et samarbeid. Hallvard Moe har ledet arbeidet. Janne Bjørgan har hatt et særlig ansvar for figurer og delen om sosiale medier. Forfatterne takker Hilde Sakariassen for gode innspill og råd i arbeidet.
Hallvard Moe er professor i medievitenskap ved UiB, og leder for MeCIn-prosjektet. Moe var medlem av det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget (2015-2017). Sammen med Brita Ytre-Arne leder han Forskningsgruppen for mediebruk og publikumsstudier ved UiB
Janne Bjørgan (MA) er medieviter og vitenskapelig assistent ved UiB. Hun er særlig interessert i mediebruk, sosiale medier og litteratursosiologi.