Nyhetsvaner

2026, Hallvard Moe, Carolin Schefner, Janne Bjørgan

Sammenligning over tid viser nordmenns nyhetsvaner som stabile
Eldre foretrekker TV, mens yngre velger heller sosiale medier, men nettaviser viktigst for begge grupper
Sammenlignet med andre land framstår nordmenn som trofaste til etablerte nyhetsmedier

En langsom digital overgang

Nyhetsbransjen er omgitt av ny teknologi, og av «disruption» og «pivoting». Akkurat nå er det KI som truer med å velte om på det bestående, når bransjen knapt har rukket å dreie kjapt om i retning podkast og videosnutter. Nyheter er uten tvil en bransje i rask endring, men hvis vi følger utviklingen over tid kan vi også se trekk som ikke bare virker voldsomme og plutselige. Det finnes også kontinuitet i bildet av nyhetsbruk.

Reuters-undersøkelsen ble første gang gjennomført i Norge i 2016. En del av de grunnleggende spørsmålene har blitt stilt hvert år siden da. Figur 1.1 tegner en tidslinje fram til i år over hvilke medier nordmenn får nyhetene sine fra. De to kringkastingsmediene (radio og TV) har tapt terreng i denne perioden. I 2016 hadde nesten tre av fire TV som nyhetskilde (72 prosent). I år gjelder det en knapp majoritet (53 prosent). Radio er nå nyhetskilde for hver tredje av de spurte (34 prosent), en nedgang på 13 prosentpoeng siden 2016. Papirmedier ligger enda dårligere an. I 2016, året Panama-papirene ble lekket og førte til gravejournalistikk om skatteparadiser, og året Parisavtalen trådte i kraft, da fikk 41 prosent her i landet nyheter på papir. Et tiår senere sier kun 16 prosent at de gjør det. Når vi ser utviklingen over ti år, ser vi altså en tydelig overgang til digitale nyhetsmedier, selv om de gamle analoge mediene ikke har forsvunnet ut av bildet.

Hva så med de ulike digitale nyhetsmediene? Nettaviser og -magasiner er en kategori som samler alt fra nrk.no på PC’en til nyhetsapper på smarttelefonen. Den kategorien rommer kildene flest bruker i løpet av en uke. Nyhetsvanene domineres altså av de etter hvert etablerte måtene å formidle nyheter på digitalt, de måtene som også de redaktørstyrte mediene benytter seg av. Bruken er ganske stabil over tid, med noe nedgang de seneste årene (til 73 prosent i år).

Utviklingslinjen for bruk av sosiale medier som nyhetskilde er mer ujevn. Ser vi på hele perioden svinger bruken med om lag 10 prosentpoeng: I 2016 svarte 54 prosent at de fikk nyheter fra sosiale medier. I år er tallet 43 prosent. Det er altså ikke en tydelig utvikling der flere og flere nordmenn tyr til slike plattformer for nyheter i hverdagen.

Når alt dette er sagt må vi også peke på et par medier som vi ikke har kunnet følge så lenge: Podkast og KI-samtaleroboter. I figur 1.1 har de minst utbredelse per i dag (henholdsvis 12 og 7 prosent har dem som nyhetskilde). Likevel er det åpenbart viktig å følge med i de kommende årene: Podkast trer fram som en digital forlengelse av radioen, men med sine helt egne kjennetegn. Samtalerobotene er det vanskeligere å spå om. De kan vise seg å være forløpere for en helt ny bransje. Stabiliteten i nordmenns kilder til nyheter siden 2016 tyder så langt ikke på det.

Også hovedkilden er stabil

En ting er buketten av medier som folk får nyheter fra. Noe annet er hva de tenker på som viktigst i hverdagen. I undersøkelsen har vi siden 2016 fulgt opp spørsmålet om nyhetskilder med å be respondentene peke på deres hovednyhetskilde. Figur 1.2 viser resultatet. Tidslinjene minner om de i figur 1.1: Rangeringen ligner, med nettmedier på topp sammen med TV, og hovedinntrykket er stabilitet. Det går nedover for de gamle mediene, særlig TV og papirmedier. Færre enn en av ti oppgir radio som hovedkilde, men andelen er omtrent den samme gjennom alle disse årene. På den annen side ser vi tendenser til vekst i gruppen som sier sosiale medier er deres hovedkilde, men trenden er ikke entydig, og andelen er stadig kun 13 prosent i 2026. Undersøkelsen gir her også litt mer innsikt i rollen til de nyeste mediene, podkast og samtaleroboter: Disse er fortrinnsvis supplement, og kun hovedkilde for en forsvinnende liten gruppe, nemlig henholdsvis 3 og 1 prosent av de spurte.

De yngre er annerledes, men gjenkjennelige

Men hva da med de yngre? De skiller seg ut fra gjennomsnittet. Deres preferanser framstår som mindre stabile, mer digitale og de er litt ivrigere i møte med nye medier. Likevel er ikke bildet av deres foretrukne nyhetskilder ugjenkjennelig. Figur 1.3 viser utviklingen i hovednyhetskilder for de under 35 år, hvert år siden 2016. Sammenligner vi med hele respondentgruppa (figur 1.2) er den mest slående forskjellen at sosiale medier og TV bytter plass: Nå er det kun 13 prosent av de yngre som tyr til TV som hovedkilde. En av fire (26 prosent) velger seg sosiale medier.

Dette er viktig. Som nyhetskilde er disse to mediene grunnleggende ulike: TV representerer tydelige avsendere, kjente formater, produsert av journalister, styrt av redaktører. Sosiale medier gir det motsatte: Et sammensurium av avsendere som formidler innhold, produsert av i prinsippet hvem som helst, på stadig nye måter, styrt av tek-selskapenes algoritmer. Her har vi altså å gjøre med en sentral utfordring for journalistikkens rolle, og i videre forstand for borgernes informasjonstilfang.

Samtidig skal vi understreke at tallene ikke er entydige; de viser ikke en jevn utvikling. På den ene siden ser vi at sosiale medier allerede for ti år siden (i 2017) for første gang passerte TV som hovednyhetskilde for de under 35 år. Det er altså gammelt nytt. På den annen side er radio og papirmedier slående stabile: Selv om svært få i denne aldersgruppa har dem som hovedkilde, forsvinner de analoge mediene ikke helt, i hvert fall ikke enda. Og heller ikke i denne gruppa er det så langt noe som tyder på at den ferskeste teknologien spiller en sentral rolle i nyhetsbruken: Vi finner at 2 prosent oppgir KI-samtaleroboter som hovedkilde.

Mange har aldri hatt analoge nyhetsmedier som vane

Analoge medier (TV, radio og papir) er altså på vei ned, selv om de stadig inngår i en del nordmenns nyhetsvaner. I årets undersøkelse spør vi de som ikke bruker disse mediene om den ikke-bruken representerer en endring i vanene: Har de sluttet, eller bare aldri brukt disse mediene til nyheter i hverdagen? Dette spørsmålet gir innblikk i noen tydelige forskjeller mellom eldre og yngre. Figur 1.4 sammenligner svarene fra de under og over 35 år, og viser først andelen som tidligere inkluderte TV, radio og papir som nyhetskilder, og deretter de som aldri har hatt disse analoge mediene i sin nyhetsvane. Figuren minner oss også på hvor store andeler i disse gruppene som stadig har de tre mediene som nyhetskilde.

Store andeler av den yngre gruppen har aldri hatt disse mediene i sin nyhetsdiett: Det gjelder en av fire (24 prosent) for TV, 41 prosent for radio, og over halvparten (54 prosent) for papir. De over 35 har på sin side i større grad en gang brukt disse mediene jevnlig, og så forlatt dem. Dette er særlig tydelig for TV og papir.

I gruppa som spenner fra de som akkurat har fått stemmerett til de som er midt i trettiårene, er det altså en vesentlig andel som aldri har forholdt seg til Dagsrevyen eller en avis på dørmatta. Digital nyhetsbruk er sånn sett ikke bare standarden i dag, men også utgangspunktet og referanserammen når de orienterer seg i mediehverdagen.

Trofaste gjennom et tiår

Nordmenns digitale nyhetsvaner er ikke bare stabile, men stabilt trofaste: Figur 1.5 tar en litt annen tilnærming til spørsmålet om hvordan folk får digitale nyheter. Her spør vi hvordan respondentene finner sakene. Vi kan først slå fast at det ikke er store bevegelser i dette bildet fra 2016 til 2026. Like slående er posisjonen til nyhetsnettssider og -apper: I alle årene er det over 60 prosent om sier de gikk direkte til en slik kilde. I år er det 65 prosent som oppgir dette. Dette er dobbelt så mange som sier de kom over nyheter i sosiale medier (32 prosent). Og like viktig: Den andelen er ikke tydelig økende, den var på samme nivå i 2016. Søk har blitt viktigere som vei til nyheter i løpet av denne perioden, men det vanligste alternativet der er å søke på navnet til en bestemt tilbyder (29 prosent sier de gjorde det).

Vi skal ikke underslå at det er utviklingstrekk som tyder på en større vekting av andre former for nyhetsformidling: Både nyhetsaggregatorer og nyhetsvarsler framstår som mer utbredt i dag enn tidligere.

De yngre under 35 år vekter også sosiale medier høyere (43 prosent får nyheter der), besøker i noe mindre grad nyhetsnettsider direkte (52 prosent), og er flittigere brukere av nyhetsvarsler (21 prosent). Likevel er hovedinntrykket at de kjente tilbyderne, som redaktørstyrte medier, beholder en svært sterk posisjon i nordmenns nyhetsvaner.

Dette hovedinntrykket trer enda tydeligere fram hvis vi sammenligner på tvers av land. Figur 1.6 tar for seg fordelingen mellom disse ulike måtene å finne nyheter på i land som ligner mye og lite på Norge. I ingen av disse landene er det så utbredt som i Norge å gå direkte til nyhetsnettsider eller -apper. Noen steder, som i USA, Italia, Frankrike og Spania er dette en vei til nyheter for rundt en av fire, eller færre. I disse landene er nyheter som dukker opp i sosiale medier vanligere. Vi kan også notere at selv om andelene er små, så er også gruppen som sier de ikke har brukt nyheter på nett siste uken marginalt større i landene utenfor Norden, og går opp til 5 og 6 prosent i Storbritannia og USA. Alt i alt styrkes altså inntrykket av nordmenn som trofaste mot de etablerte nyhetskildene.