Tillit og allmennkringkasting
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
Etter et toppår under pandemien i 2021, synker nordmenns tillit til nyhetsmediene noe for andre år på rad. Det kan tyde på en normalisering etter pandemien.
I 2023 oppgir 53 prosent at de har tillit til nyheter generelt, mot 56 prosent i 2022 og 57 prosent i 2021. Dette er likevel høyere en tilliten nordmenn hadde til norske medier før pandemien – da var tallet 45 prosent. Sammenligner vi med nordmenns tillit til mediene de selv bruker, finner vi den samme tendensen der. Naturlig nok har vi større tillit til nyhetsmediene vi selv konsumerer; 62 prosent oppgir å ha det i 2023, mot 63 prosent i 2022 og 67 prosent i 2021.
Alder, økonomi og utdanning henger sammen med tillit
Det er også forskjeller mellom folk ut fra bakgrunnen deres. Kjønn ser ikke ut til å ha betydning, men økonomi og utdanning har sammenheng med tillit. Kort sagt er det slik at jo bedre økonomi og høyere utdanning du har, jo høyere tillit har du til mediene. Hvis et mediehus vil jobbe med å øke tilliten sin, er det altså dem med lav utdanning og husholdningsinntekt de bør tenke på.
Det er også en synlig aldersforskjell, og skillet går ved 35 år. En lavere andel av de under 35 år (44 prosent) har tillit til nyhetsmediene generelt enn de over 35 år (56 prosent). Det samme ser vi på tilliten til nyhetsmedier en selv bruker, hvor tallet er 57 prosent hos de under 35 år og 63 prosent hos de over 35 år.
Én observasjon til er interessant: Det er mindre forskjell i tilliten vi har til medier generelt og de vi selv bruker etter pandemien, enn det var før. I 2019 var det 15 prosentpoengs forskjell, mens det i 2023 er 11 prosentpoengs forskjell. Årsaken er at tilliten til nyhetsmedier generelt har økt. Det blir interessant å følge tallene fremover for å se om dette er en varig endring.
– Ingen tillitskrise
Forsker ved SNF/NHH, Tellef Solbakk Raabe, mener at norske aviser ikke står i en tillitskrise selv om flere land har høyere tillitsscorer i årets rapport:
– Det er bemerkelsesverdig at nesten halvparten av nordmenn oppgir at de ikke har generell tillit til nyhetsmediene, men redaksjonell uavhengighet står sterkere i Norge enn i alle andre land . Vi er dessuten verdens mest avislesende folkeslag. Det kan tenkes at nordmenn har høy mediekompetanse, er kildekritiske, og at vi stiller høye krav.
Samtidig viser Medietilsynets undersøkelse gjennomført i oktober 2022 at hele 73 prosent av nordmenn har «ganske» eller «svært» høy tillit til norske nyhetsmedier. Tall fra vår rapport viser 53 prosent, så det er en vesentlig forskjell. Det kan skyldes at det er forskjellig størrelse på utvalgene, at spørsmålene er stilt ulikt, og at undersøkelsene er gjort på ulike tidspunkt.
NRK fortsatt på tillitstopp
Det kommer ikke som en overraskelse at det er NRK Nyheter som i år igjen har høyest tillit hos nordmenn. Kringkasteren har ligget i toppen siden vi for første gang spurte om tillit til nyhetstilbydere i 2018, og andelen har ligget stabilt på rundt 80 prosent. Det er generelt lite overraskelser i toppen, for det er de samme fem nyhetstilbyderne som har ligget der på mer eller mindre samme plass i seks år: NRK Nyheter, den nærmeste lokalavisen, TV2 Nyheter, Aftenposten og Dagens Næringsliv.
Litt lenger ned finner vi imidlertid noen endringer. Dagbladet, Dagsavisen og Klassekampen har litt lavere tillit i befolkningen i 2023 enn i 2022. Dagbladet synker med 6 prosentpoeng, Dagsavisen synker med 4 prosentpoeng, og Klassekampen med 3 prosentpoeng. Ser man tilbake i tid har Dagbladet sunket jevnt (med unntak av 2021) fra 64 prosent i 2019 til 54 prosent i år.
– Dagsavisen har hatt en nedgang i betalende abonnenter, mistet betydelige andeler av pressestøtten, og har som konsekvens måtte nedbemanne. Det kan tenkes at publikum opplever at dette påvirker det redaksjonelle produktet negativt. Dagbladet har ifølge Medietilsynets tillitsmålinger falt fra 40 prosent i 2019 til 28 prosent i oktober 2022. Noen respondenter knytter kanskje tillit til kvalitet, og opplever Dagbladets forside som støyende. Samtidig kan Dagbladet vise til færre fellelser i PFU enn NRK, VG og Aftenposten de siste ti årene, kommenterer Raabe.
Allmennkringkasting viktig for nordmenn
Med tanke på befolkningens høye tillit til NRK kommer det ikke som en overraskelse at et tydelig flertall av nordmenn mener offentlig finansierte nyhetstjenester er viktige for en selv (65 prosent) og for samfunnet (72 prosent). Et poeng her er at det er en vesentlig høyere andel som mener offentlig finansierte nyhetstjenester er viktige for samfunnet, noe som understøtter det demokratiske idealet om lik tilgang på informasjon. Dette er også tilfellet i omtrent alle de andre landene som er med i undersøkelsen også.
Ser vi på vanlige sosiale forskjeller som kjønn, alder, økonomi, utdanning og politisk standpunkt, så er det veldig likt: Over 50 prosent mener offentlig finansierte nyheter er ganske eller svært viktig for dem selv, i de fleste av gruppene. De yngste skiller seg likevel ut. I aldersgruppen 18 til 24 år, opplever kun 46 prosent at offentlig finansierte nyheter som viktige for seg selv (men 59 prosent mener de er viktige for samfunnet). Til gjengjeld har de en større andel som har svart ‘Hverken eller’ sammenlignet med de andre gruppene, noe som kan tyde på at de ikke vet helt hva de mener.
Det andre unntaket er de som stemte blankt ved sist valg – denne gruppen er liten (58 respondenter), så resultatene gir kun hint om hva denne gruppen mener. Her opplever kun 36 prosent offentlig finansierte nyheter som viktige for seg selv, og kun 43 prosent mener de er viktige for samfunnet. Som hos de yngste, er det også en høyere andel som har valgt ‘Hverken eller’.
Tillit ulikt mellom land – men likhet i norden
Sammenligner vi resultatene fra Norge med andre land, ser vi likhet mellom nordiske naboer. Merk at Finland har den høyeste oppslutningen, med 71 prosent som opplever offentlig finansierte nyheter som viktige for seg, og 79 prosent mener de er viktige for samfunnet. Ser vi på Storbritannia som har BBC som sin kringkaster, kommer det frem at britene ikke opplever offentlig finansierte nyheter som like viktig, hverken for seg eller samfunnet.
I år har vi også tatt med Japan, som har en litt annen nyhetshverdag enn Norge. I den internasjonale rapporten beskrives medielandskapet å være i endring fra et som var kjennetegnet av sterke papiraviser og tv-kanaler, til et mer digitalt et. Papiravisene opplever sterk konkurranse fra nyhetssider som Yahoo! News, og de tradisjonelle tv-kanalene opplever konkurranse fra nye strømmebaserte tv-kanaler. Høy inflasjon i kjølvannet av pandemien gjør at japanske medier de møter de samme utfordringene som vi gjør her i Norge.
Japan er i startgropen på betaling av digitale nyheter, og kun 9 prosent oppgir å ha tilgang til betalte nettnyheter. Den vanligste inngangsporten til digitale nyheter er gjennom nyhetssiden Yahoo! News (51 prosent), og slike nyhetssider er viktige i flere land i Asia. For tradisjonelle «offline» nyheter er tv-kanalen til den offentlig finansierte kringkasteren NHK News (44 prosent) som er mest brukt. Tilliten til medier generelt er stabil på 42 prosent.
Da gir det og mening at japaneres mening om viktigheten av offentlig finansiert kringkasting er litt laber. Det er omtrent en like mange som mener offentlig finansierte nyheter er viktige, uviktige eller hverken viktige eller uviktige, både for seg selv og samfunnet.