2021: Betaling for nettnyheter
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
I 2021 har 45 prosent tilgang til betalte nettnyheter, en økning på tre prosentpoeng fra 2020. Spesielt er det nordmenn med lav inntekt og utdanning som har fått tilgang siden vi sist spurte.
I år har vi også spurt hvilke nettaviser folk abonnerer på, og VG, Aftenposten og Dagbladet er de mest populære enkeltavisene. Samtidig abonnerer nordmenn på en stor mengde mindre riksaviser, samt lokal- og regionsaviser. Det skiller Norge fra mange andre land.
Siden norske brukere ble med i Reutersundersøkelsen har de ligget på topp internasjonalt som de mest betalingsvillige. Der ligger de også i år.
Mens andelen som har tilgang til betalte nyheter økte markant fra 2019 til 2020, er det ikke like stor økning i år. Fra 42 prosent i fjor er det i år 45 prosent av respondentene som oppgir å ha betalt for eller brukt en betalt nyhetstjeneste på nett det siste året. De fleste har tilgang til ett nettabonnement (51 prosent), 23 prosent har tilgang til to, 13 prosent har tilgang til tre nettabonnementer. Gjennomsnittsalderen på en norsk abonnent er 51 år.
I Sverige øker også andelen som har tilgang på betalte nyheter med tre prosentpoeng. USA, Danmark og Finland holder seg stabilt med ett prosentpoeng opp eller ned.
Som tidligere år bør vi også merke oss at det er mange som ikke betaler eller leser betalte nyheter. Det gjelder omtrent halvparten i årets undersøkelse. Siden spørsmålet spør om tilgang til betalte nettnyheter det siste året, inkluderer det også respondenter som har benyttet seg av kampanjetilbud på abonnement og avsluttet dem når kampanjen gikk ut.
Med tanke på pandemien og at både Schibsted og Amedia rapporterte kraftig oppgang i digitale abonnenter i 2020, kunne en kanskje forventet en større økning enn det vi ser. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) utførte også en betalingsundersøkelse høsten 2020, hvor 68 prosent svarte at de eller husstanden hadde tilgang til avisabonnement. Selv om en tar høyde for at en del av disse kan ha abonnement kun på papir, finner altså den undersøkelsen en høyere andel enn vår. Forskjellen her skyldes sannsynligvis at de to undersøkelsene stiller ulike spørsmål – MBL spør etter avisabonnement generelt, mens vår undersøkelse spør om tilgang på betalte nettnyheter. Det gjør resultatene vanskelige å sammenligne.
I år som i fjor er det også flest med høy inntekt som har tilgang til betalte nyheter, men det er en liten nedgang fra fjorårets 56 prosent til årets 52 prosent. En nedgang i andelen som har tilgang via andre – for eksempel ved at jobben betaler – kan være forklaringen på dette. Forskjellen mellom fattig og rik holder seg. Hos dem med lav inntekt er det en økning på to prosentpoeng fra 36 til 38 prosent som har tilgang, så totalt har gapet mellom de med høy og lav inntekt blitt redusert med seks prosentpoeng. Det er likevel stadig en markant forskjell på 14 prosentpoeng.
Det er flere inndelinger vi kan bruke for å grave dypere i disse tallene. Ser vi på utdanningsnivå, har nordmenn med lav utdanning stått for mye av årets vekst. I fjor oppga 37 prosent av dem å ha tilgang til betalte nyheter, et tall som i år har økt til 46 prosent. Gruppen med lav utdanning består av færre respondenter enn dem med middels og høy utdanning, så vi bør merke oss at det ikke skal så mye til før prosentene øker. Vi noterer oss likevel at det dermed er flere med lav enn med middels utdanning (40 prosent) som har tilgang til betalte nyheter. 51 prosent av nordmenn med høy utdanning har tilgang til betalte nyheter, samme andel som i fjor.
Digitalt abonnement eller abonnement i kombinasjon med papirutgaven er fortsatt de vanligste måtene nordmenn betaler for nyheter på, fulgt av at andre har betalt for tilgangen. Vi kan merke oss en liten nedgang i andelen som har betalt for tilgang til enkeltnyheter (fra 7 til 5 prosent), men det gjenstår å se om dette er en trend.
I år er det altså særlig hos nordmenn med lav utdanning at andelen som betaler for nyheter øker. Spesielt ser vi at flere abonnerer på en pakkeløsning av fysiske og digitale nyheter (14 prosent mot 10 prosent i 2020), og vi ser nesten en dobling i andelen som oppgir at andre har betalt for tilgangen (13 prosent mot 7 prosent i 2020). Også nordmenn med lav inntekt har hatt en dobling av andelen som abonnerer på pakkeløsning (10 prosent mot 5 prosent i 2020.
I et demokratisk perspektiv er det positivt at disse gruppene i større grad leser betalte nyheter, fordi det utjevner forskjellene i hvem som har tilgang på informasjon som ligger bak betalingsløsninger. Forretsningsmessig er det imidlertid litt tidlig å si hva konsekvensene kan bli: avisene tjener jo ikke penger på at flere har tilgang til nyheter gjennom andre.
Ellers kan vi merke oss en stigning på digitalt abonnement hos nordmenn med høy inntekt (35 prosent mot 28 prosent i 2020). Denne økningen henger sannsynligvis sammen med at andelen som bruker pakkeløsninger eller har tilgang gjennom at andre betaler har gått ned – de har rett og slett byttet abonnement. Kanskje har noen tegnet abonnement fordi de ikke har hatt tilgang til avisen på jobben i perioden med hjemmekontor?
I år har vi også spurt hvilke nettaviser respondentene abonnerer på. Her er VG, Aftenposten og Dagbladet mest populære, fulgt av en hale av regions- og lokalaviser og andre riksaviser. Både VG og Dagbladet har rimelige abonnement, noe som kan ha en del å si for populariteten.
Hvis vi ser nærmere på de tre store, ser vi at respondentene under 35 år i størst grad abonnerer på VG, mens de over 35 fordeler seg ganske jevnt mellom Aftenposten, VG og Dagbladet. Kjønnsfordelingen er også jevn. Ikke overraskende er Aftenposten mest populær i Oslo og Akershus. Folk i Trøndelag og Nord-Norge abonnerer i litt større grad på Dagbladet enn de to andre, mens vestlendingene helt tydelig foretrekker VG.
De med lav inntekt foretrekker også VG. Betalingen fordeler seg jevnere mellom de tre store hos dem med middels og høy inntekt: VG er så vidt størst her også, tett fulgt av Aftenposten med Dagbladet til slutt.
Her har vi ikke noen direkte sammenlignbare tall fra tidligere år. I fjor ble det spurt om hvilke aviser respondentene hadde tilgang til, noe som ga høyere oppslutning fordi en da også inkluderte respondenter som ikke selv betalte for nettnyhetene sine. Rekkefølgen til de mest populære abonnementene harmonerer imidlertid godt med fjoråret.
Den store andelen abonnement på alle avisene som ikke er aller størst, er noe som skiller Norge fra mange andre land, og det ser vi nærmere på i delen om lokale nyheter.
De som ikke betaler
Andelen som ikke betaler for eller har tilgang til digitale nyheter som krever betaling, er i år på 51 prosent. Selv om denne andelen synker år for år er det altså fortsatt omtrent halvparten som oppgir at de ikke har tilgang til digitale nyheter som krever betaling.
På spørsmål om hvor sannsynlig det er at de vil betale for digitale nyheter de neste 12 månedene, svarer 54 prosent at det er veldig usannsynlig. Kun 1 prosent tror at det er veldig sannsynlig, og 15 prosent tror det er litt sannsynlig. Selv om denne typen spørsmål om planer fram i tid er krevende å svare på, antyder tallene at det blir en nøtt å knekke for mediebransjen.