Personalisering av nyheter
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
«Likte du denne saken, liker du kanskje også denne?»
De fleste digitale nyhetsbrukere har nok opplevd dette: de leser en nyhetssak i et sosialt medium, og ikke lenge etter dukker det opp en annen, lignende sak. Dette er et eksempel på personalisering av nyheter, som overordnet handler om at tilbudet tilpasses brukernes tidligere klikking, kjennetegn eller interesser.
Nyhetsmedier kan bruke ulike algoritmer til personalisering, og disse algoritmene kan blant annet tilpasse tilbudet basert på informasjon om hva du og vennene dine leser, deler og snakker om i sosiale medier. Målet er naturligvis å få deg til å lese enda en sak, fordi det vil få deg til å bruke det sosiale mediet eller nettsiden lenger.
Ingen tydelige svar
I årets undersøkelse har vi spurt nordmenn om de syns det er bra å motta nyheter på denne måten og om de syns det er bra på «gamlemåten»; altså at redaktører og journalister bestemmer hvilke nyheter som presenteres. Vi har og spurt om de bekymrer seg for at de går glipp av viktig informasjon og andre perspektiv når nyhetene personaliseres.
Resultatene er interessante, for her har de fleste valgt ‘hverken eller’. 40 prosent er hverken enige eller uenige i at det er bra å motta nyhetsartikler som redaktører og journalister har valgt ut, 37 prosent er hverken enige eller uenige i at det er bra å få nyhetssaker basert på hva en har lest tidligere, og 33 prosent er hverken enige eller uenige i at det er bra å bli tilbudt nyhetssaker på bakgrunn av hva ens venner har lest tidligere.
Bryr vi oss ikke, eller forstår vi det ikke helt?
Dette kan bety minst to ting: at mange av oss trekker på skuldrene og ikke har så sterke meninger om personaliserte nyheter. Eller at vi ikke tenker så mye over dette og er usikre på hva vi mener, og dermed velger det nøytrale svaret. For å finne ut av dette må det mer enn statistisk forskning til.
Stipendiat ved MediaFutures, Marianne Borchgrevink-Brækhus forsker på mediebruk og nyheter. Hun peker også på kunnskap som et element:
– Et sentralt poeng i denne sammenheng er bevissthet og kunnskap om personalisering og algoritmer. Mens mange er klare over at innholdet i sosiale medier er personalisert og algoritmestyrt, er det nok færre som legger merke til at også mange aviser personaliserer egne nettavisforsider, basert på tidligere bruk og historikk. Ut fra tidligere funn om publikums forventninger til journalistisk innhold, er det nok derfor grunn til å tro at det er knyttet større skepsis til personalisering av redaksjonelle medienes egne plattformer, enn det er til personalisering i sosiale medier.
Flere uenige enn enige, og 45+ er mer uenige enn de under 45 år
Ellers er det verdt å fremheve at det i alle de tre spørsmålene er flere som er uenige enn enige. Det er altså ikke sånn at alle synes den tradisjonelle løsningen der redaktører og journalister velger sakene alltid er topp. Minst populært er det å bli tilbudt nyheter basert på hva ens venner har lest og brukt: 53 prosent av nordmenn som er spurt syns ikke det er en bra løsning.
Det er også en aldersforskjell her: En større andel av de over 45 år er uenige enn dem under 45 år. For eksempel syns 39 prosent av nordmenn over 45 år at det å motta nyheter basert på deres tidligere bruk ikke er en bra måte å få nyheter på, mens 28 prosent av de under 45 år mener det samme.
Bekymret for konsekvensene
Når det kommer til bekymringer for konsekvensene av personalisert innhold, er det tydelig at nordmenn gjør nettopp det – bekymrer seg. 57 prosent sier seg enige eller svært enige i at de bekymrer seg for at personaliserte nyheter kan føre til at de går glipp av viktig informasjon. 56 prosent er enige eller svært enige i at de bekymrer seg for at det kan føre til at de går glipp av utfordrende synspunkter.
Menn og kvinner er like bekymret, men det er variasjoner ut fra alder. Flertallet i alle aldersgrupper er bekymret, men jo eldre man er – jo mer bekymret er man. Her ser vi et skille mellom dem som er under og over 25 år. For eksempel er 47 prosent av de fra 18 til 24 år helt eller delvis enige i bekymringen om å gå glipp av viktig informasjon, mens det i aldersgruppen 25 til 34 år er 56 prosent som svarer det samme.
Det er også slik at jo høyere inntekt eller utdanning man har – jo større er sannsynligheten for at man bekymrer seg for personaliserte nyheters påvirkning.