Lese, se eller lytte til nyheter?

Sosiale medier er fulle av videoer, og flere mediehus eksperimenterer med videoformater både på egne nett­sider og plattformer som Snapchat og TikTok. Men hvordan foretrekker nordmenn å konsumere nyheter på nett? Lese, se eller lytte?

I årets undersøkelse svarer de fleste, hele 70 prosent, at de foretrekker å lese nyhetene når de er på nett (Figur 4.1). Siden 2020 har faktisk denne andelen økt med 13 prosentpoeng. Andelen som foretrekker å lytte til nyheter har holdt seg stabil og utgjør 8 prosent. Det er faktisk færre i 2025 enn i 2020 som foretrekker å se nyheter i videoformat på nett: Fra 29 prosent i 2020 har andelen sunket til 14 prosent i 2025. Totalt sett er video altså ikke i ferd med å bli en domi­n­erende formidlingsform på nett.

Her er det – ikke overraskende – noen aldersforskjeller. Blant de som er under 35 år er det 25 prosent som foretrek­ker video – altså en høyere andel enn lands­gjennomsnittet. I den helt yngste gruppen (de mellom 18 og 24 år) virker video å være enda mer integrert i nyhetsrutinene: Flere enn en av tre (36 prosent) i denne gruppen foretrekker å få nyheter som video på nett. Blant de over 35 år er det til forskjell kun 12 prosent som foretrekker video.

Men selv om de under 35 år i større grad foretrekker video, viser tallene at lesing av nyheter fortsatt er det de fleste i denne aldersgruppen foretrekker: 60 prosent svarer dette. I kapittelet om unge voksne ser vi nærmere på deres nyhetsbruk (s. 39). 

Undersøkelsen spør også om hvor nordmenn ser på video­nyheter i løpet av en uke, og her kunne respondentene velge flere svar (Figur 4.2). 31 prosent svarer at de har sett på nyheter på et nyhetsnettsted, og 39 prosent svarer at de har sett på nyheter i et sosialt medium. Andelen har holdt seg ganske stabil siden 2019, selv om plattformer som TikTok og Snapchat har blitt mer utbredt de siste årene. Dette skyldes at YouTube og især Facebook har sunket som kilde til nyhetsvideoer.  Vi bør også merke oss at 39 prosent svarer at de ikke har sett noen nyhetsvideoer den siste uken. 

Sosiale medier og nyheter

I fjor sank andelen nordmenn som har brukt sosiale medier til nyheter til 41 prosent, den laveste andelen siden vi begynte målingene i 2016. Årets måling viser ingen endring: 41 prosent av nordmenn har brukt sosiale medier til nyheter den siste uken, 13 prosent­poeng færre enn i 2016 (Figur 4.3). Dette tyder altså på at sosiale medier ikke truer med å ta over nordmenns nyhetskonsum med det første. 

Når vi ser på dette ut fra alder, finner vi imidlertid at bruken har økt blant de under 35 år. 54 prosent i den gruppen oppgir å ha brukt sosiale medier som nyhetskilde i 2025, en økning på hele ni prosentpoeng fra fjorårets 45 prosent. Blant de over 35 år er det 37 prosent som har brukt sosiale medier til nyheter den siste uken, et tall som ligger omtrent på samme nivå som i fjorårets måling. Det har alltid vært en forskjell i bruk her ut fra alder, men med denne økningen blir den mer markant. 

Hvilke sosiale medier nordmenn bruker til å lese, se, dele eller diskutere nyheter holder seg stabilt, i hvert fall når vi ser på totalen (Figur 4.4). Her kan man velge flere svar, og andelene for 2025 er så og si like som fjorårets. Unntakene er TikTok og andelen som ikke har brukt noen sosiale medier til nyhetsformål. TikTok øker med tre prosentpoeng til 10 prosent, og går dermed forbi Facebook Messenger. Samtidig svarer 47 prosent at de ikke har brukt noen sosiale medier til nyheter den siste måneden, en økning fra 42 prosent i 2024. 

TikTok mest populært – blant de unge

Som figur 4.5 viser øker alle de største sosiale mediene i bruk for nyheter blant de under 35 år. TikTok vokser kraftigst, og er nå det sosiale mediet som flest bruker til nyheter i denne gruppa, etterfulgt av Snapchat (29 for TikTok og 26 prosent for Snapchat). Det er også TikTok som tydeligst er de unges egen arena: Kun 4 prosent av de over 35 år bruker TikTok til nyheter. Totalt sett er altså forskjellene store mellom disse aldersgruppene, noe som også vises i andelen som sier de ikke bruker noen sosiale medier til nyheter: Det gjelder et flertall (55 prosent) over 35 år, men kun en av fire under 35 år (25 prosent).

Disse tallene viser hvordan de unges nyhetsvaner kan være preget av deres generelle bruk av sosiale medier. Samtidig skal vi ta med oss hvilke kilder unge mener de får nyheter fra i disse sosiale mediene: Blant de som bruker TikTok til nyheter oppgir 63 prosent etablerte medier, mens ulike influensere nevnes av 41 prosent. Vi ser også at flere enn en av tre får nyheter på TikTok fra «vanlige folk» (37 prosent). Når det gjelder nyhetskildene i dette yngste og raskest voksende sosiale mediet, er altså bildet sammensatt.

Færre gjør noe aktivt med nyhetene

Siden web’en ble et utbredt medium på 1990-tallet har mange lovpriset mulighetene for folks deltagelse: Nyhetene kunne få brukergenerert innhold, journa­listene kunne gå i dialog med leserne, og folk kunne kommentere, dele og spre nyhetene i sine nettverk. 

Tiårene som har gått har både vist oss fantastiske muligheter til slik deltagelse, og noen mer problematiske sider ved de samme mulighetene. Parallelt har det blitt klart at det digitale potensialet ikke alltid blir tatt i bruk. Undersøkelsen gir et innblikk i dette ved å spørre om ulike former for aktiv deltagelse i diskusjon omkring nyheter, samt deling.

Det mest påfallende i årets resultater er at ingen av de digitale deltakelsesformene har økt i omfang (Figur 4.6). Færre gjør jevnt over noe aktivt med nyhetene: Selv om det er margi­nale endringer, og noen former står på stedet hvil, kan vi si at færre deler og kommenterer, og tendensen er at også færre leser kommentarene. Samtidig har andelen som snakker om nyheter ansikt-til-ansikt økt noe fra i fjor, men ligger fortsatt lavere enn i 2023.

Det er ikke et radikalt skifte vi er vitne til – disse aktivitetene har også tid­ligere år i stor grad vært noe en liten gruppe har syslet med – men den mang­lende veksten er viktig å understreke fordi den setter nivået for den digitale deltak­elsen i befolkningen i perspektiv.