Lokale nyheter

Lokale nyheter

Hvis det er én ting som kjennetegner det norske nyhetslandskapet, så er det lokalavisene. Undersøkelsen viser både hvor spesiell lokalavisenes posisjon er i Norge, og de utfordringene lokalavisene møter.

Lokale medier står stadig sterkt i Norge. Blant årets respondenter når lokalavisene totalt 34 prosent ukentlig med sitt innhold, et tall som har vært stabilt de seneste årene. Når vi grupperer lokalavisene slik og sammenligner med de største nyhetsaktørene, ser vi tydelig hvilken viktig del av nyhetslandskapet de lokale tilbyderne er: Kun NRKs samlede nyhetstilbud (68 prosent), VG (64 prosent), TV2 (61 prosent) og Dagbladet (41 prosent) når større andeler. Her er det også verdt å merke seg at spørsmålet skiller ut enkelte større regionaviser, som Bergens Tidende og Adresseavisen.

Inntrykket av lokalavisenes sentrale rolle i det norske nyhetslandskapet forsterkes hvis vi ser på digitale abonnementstall. Årets undersøkelse kartlegger hvilke typer nyhetsaktør folk abonnerer på. I flere markeder internasjonalt har man snakket om en vinneren-tar-alt-tendens, der en eller et fåtall aktører stikker av med den store majoriteten av betalingsvillige brukere.

Her skiller Norge seg ut: I Storbritannia står de tre mest populære titlene (The TimesTelegraph og Guardian) for nesten seks av ti abonnement (58 prosent). I Finland står en aktør – Helsingin Sanomat – for nesten halvparten av alle abonnentene (48 prosent). I Norge er det VG (19 prosent), Aftenposten (16 prosent) og Dagbladet (13 prosent) flest abonnerer på, men hele 57 prosent abonnerer på en region- eller lokalavis.

I hverdagen trenger vi alle informasjon om en rekke ulike temaer som er helt lokale: Værmelding, informasjon om underholdnings- og fritidstilbud, bolig- og jobbannonser, lokale nyheter om politikk, samfunn og sport, eller trafikkmeldinger. I året som har gått har mange også hatt et løpende behov for informasjon om pandemiens utvikling, og alle skiftende retningslinjer og råd. Det var miksen av all denne informasjonen vi tradisjonelt fant i lokalavisen på papir.

Reutersundersøkelsen viser tydelig to ulike kjennetegn ved dagens nyhetsbruk: For det første er alle disse typene innhold – og flere til – stadig relevante for svært mange. For det andre ser vi hvordan miksen som før fantes i lokalavisen nå er spredt utover flere kilder.

I undersøkelsen spørres respondentene først om de har lest en rekke ulike typer lokale nyheter og informasjon den siste uken. De som svarer ja, får deretter spørsmål om hvilken kilde som tilbyr den beste informasjonen om de ulike emnene.

Figuren viser hvilke typer innhold lokalavisene i størst grad har «mistet», og hvilke typer kilder som er de hardeste konkurrentene: For alle typer lokalnyheter – fra sport, via økonomi til politikk – er lokalavisen stadig en klar favoritt. Rundt 70 prosent peker på den som beste kilde. Det samme gjelder kunngjøringer som dødsfall og fødsler.

For værmelding, jobb- og boligmarkedet, og trafikkmeldinger er det imidlertid tydelig hvordan konkurransen fra andre nettsteder (yr.no, storm.no og finn.no, kan vi anta) trekker brukerne bort fra lokalmediene.

Informasjon om pandemien legger seg et sted midt imellom: Et flertall foretrekker her lokalaviser og andre lokalmedier, men andre nettkilder (trolig fhi.no og andre offentlige kanaler) rangeres også øverst av en av ti respondenter. Ser vi bort fra informasjon om «ting å gjøre», er det verdt å merke seg at sosiale medier kun pekes på som beste kilde av et lite mindretall for samtlige av disse temaene. Som forventet er de yngre overrepresentert i gruppen som framhever sosiale medier som beste kilde, i hvert fall for politikk og informasjon om pandemien.

I samarbeid med Fritt ord
Utarbeidet av: Hallvard Moe og Janne Bjørgan, UiB
Layout: Jørgen Håland
Mediebruksgruppen
Reuters Digital News Report
Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i "stordata’ens tidsalder"