2021: Tillit
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
Nordmenn stoler for det meste på nyhetene, og vi har høy tillit til nyhetene sammenlignet med land som USA og Storbritannia. NRK er den nyhetstilbyderen som flest har høy tillit til, mens det er færrest som har tillit til de såkalte alternative mediene. Vi stoler også lite på nyheter i sosiale medier.
I årets undersøkelse ser vi en marginal økning i tillit til de fleste tilbyderne som er med i målingen. Flere uttrykker tillit både til nettaktører som Nettavisen, radiokanaler som P4 og TV-selskap som TV2, enn i fjorårets undersøkelse. Som de to seneste årene er det igjen NRK flest har høy tillit til. Lokalavisen nyter også høy tillit blant nordmenn. De såkalte alternative mediene er det færrest som har tillit til. Som figuren viser er det små svingninger over de tre årene, og for flere aktører er årets tall tilbake på 2019-nivå.
Basert på det vi vet fra andre studier av tillit til samfunnsinstitusjoner generelt og mediene spesielt under kriser, er det grunn til å anta at økningene henger sammen med pandemien som har preget samfunnet siden forrige undersøkelse i februar 2020. Årets undersøkelse ble gjennomført i februar 2021.
VG opplever en markant økning fra i fjor, noe som er rimelig å knytte at til Bar Vulkan-saken om Trond Giske og de presseetiske konsekvensene den fikk, nå har kommet på god avstand.
Samlet sett skapes et bilde av stabilitet der de etablerte, brede nyhetsformidlerne, som NRK, Aftenposten og TV2, samt nyhetstilbyderne i lokalsamfunnene, gis høyest tillit. Dette tyder på at mediene har levd opp til befolkningens informasjonsbehov og forventninger under en pandemi.
I flere land er nyhetslandskapet preget av klare skiller mellom ideologiske leire, og mistillit på tvers av de skillene. Undersøkelsen forsøker å måle dette med spørsmål om folks tillit til nyheter generelt, og til nyheter de selv bruker.
I USA, som ofte trekkes fram som det tydeligste eksempelet på et polarisert mediesystem, finner vi store forskjeller mellom tillit til nyheter generelt og de en selv bruker: Et klart flertall (44%) er uenige i påstanden om at en kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden (kun 29% sier seg enig). Når påstanden gjelder nyhetene de selv bruker mesteparten av tiden, snus tallene – 44% mener de er til å stole på, mens 28% er uenige. Dette forteller oss at respondentene skiller klart i sine vurderinger, og tegner en skarp grense mellom nyheter generelt og dem de selv bruker.
I Norge er tallene ganske annerledes: Også her uttrykker flere tillit til nyhetene de selv bruker, men forholdet er det samme: Et flertall (57%) mener de kan stole på nyhetene generelt mesteparten av tiden.
Når algoritmestyrte innholdsstrømmer i sosiale medier blir viktigere for flere brukere sitt nyhetskonsum er et sentralt spørsmål hva som skjer med tilliten til nyhetene. Enkeltstudier har funnet at noen brukere anlegger en slags generell skepsis til alle typer portvoktere og all type utvelgelse, uavhengig av om portvokteren er Facebooks algoritmer eller avisredaktører. En sånn holdning gjør det krevende å finne god informasjon.
Sammenligner vi tilliten folk har til nyheter i sosiale medier med tilliten til nyheter generelt, ser vi et tydelig skille: Nordmenn har lavere tillit til det de får gjennom sosiale medier. Mens 57% mente de kunne stole på nyhetene mesteparten av tiden, er tilsvarende tall kun 18% når nyhetene kommer gjennom sosiale medier. Og nivåene er relativt stabile sammenlignet med 2020. Sett fra denne synsvinkelen er det altså stadig en markant forskjell mellom etablerte nyhetsmedier og sosiale medier.