Allmennkringkasting og NRKs posisjon

2026, Hallvard Moe, Carolin Schefner, Janne Bjørgan

Flertallet mener NRKs nyheter har en positiv effekt på livet i landet
Også unge, og de som bruker NRK lite, er positive
Vurderingen av allmennkringkasting er politisert, men mindre enn i andre land

Urgammel institusjon

Da radioteknologi ble tatt i bruk for å sende budskap fra ett sentrum til lyttere spredt rundt i landet, organiserte norske myndigheter det nye mediet som allmennkringkasting. I rundt 50 år hadde den offentlig finansierte allmennkringkasteren NRK monopol, først på radio og så på TV. Det er vanskelig å understreke hardt nok hvor annerledes dagens medielandskap er: Basert på USA-eide kommersielle selskapers infrastruktur, dominert av algoritmestyrt nettkommunikasjon, med overflod, ikke knapphet, som en tilbakevendende problemstilling. Men allmennkringkasting har vi stadig!

Norge har, som andre europeiske land, holdt seg med en offentlig finansiert medieinstitusjon. Den lever med en konstant diskusjon: Hva skal vi med den? Ødelegger den mulighetene for kommersielle aktører? Er den for tett på politiske krefter, eller makter den å være uavhengig? Og hva er dens verdi i en omveltende verdenssituasjon?

Reutersundersøkelsen kan fortelle oss hva nyhetsbrukerne mener om disse spørsmålene. Hvert år gir undersøkelsen innsikt i NRKs posisjon i det norske nyhetsmarkedet, og i år stilte vi også respondentene spørsmål som direkte handler om synet på NRKs rolle i samfunnet.

NRK står sterkt

NRK har en sterk posisjon i Norge. I år svarte tett på halvparten (48 prosent) at de har vært innom nyheter på NRK TV i løpet av siste uke, og om lag en av fire sier det samme om NRKs radionyheter (24 prosent). Ser vi på nettnyheter er bildet ikke veldig annerledes: VG er størst. Hele 61 prosent brukte denne delen av Schibsteds nyhetstilbud siste uke, fulgt av NRK (53 prosent) og TV2 (45 prosent).

I vår undersøkelse når NRK 72 prosent med sine nyheter i løpet av en uke, og det er vanskelig å finne en gruppe der tallet ikke er godt over halvparten av de spurte: 62 prosent av de under 35 år, 65 prosent av de med lav utdanning, 68 prosent som stemte FrP ved forrige valg, og 58 prosent av de som ikke stemte fikk med seg nyheter fra en av NRKs flater siste uke.

Det var den rene bruken. Allmennkringkasternes nyheter nyter også folks tillit. NRK og TV2 troner øverst hvis vi rangerer norske nyhetstilbydere: I år svarer over åtte av ti (82 prosent) at de har tillit til NRKs nyheter, mens nesten like mange (78 prosent) har tillit til TV2s nyheter. NRK har ligget stabilt på det nivået i flere år, mens TV2 opplever en økning på 3 prosentpoeng i årets undersøkelse.

Positiv vurdering av allmennkringkasterens samfunnseffekt

Men hva mener folk om NRKs rolle i det norske samfunnet? Det er fullt mulig å bruke NRKs nyhetstilbud, og samtidig mislike institusjonen sterkt, eller være kritisk til dens rolle. Og omvendt; noen tenker kanskje det er positivt med en allmennkringkaster som NRK, selv om de ikke benytter tilbudet regelmessig? Figur 6.1 viser fordelingen av svar på et spørsmål som forsøker å lodde denne stemningen. Vi spurte om folk synes nyheter fra allmennkringkastere som NRK samlet sett har en positiv eller negativ effekt på livet i landet. Figuren viser en klar overvekt av positive vurderinger: 18 prosent av de spurte valgte «svært positiv», og til sammen utgjør gruppen som lander på plussiden 58 prosent. Kun en av ti mener allmennkringkasteres nyhetstilbud har en negativ effekt.

Vi finner forskjeller mellom ulike grupper. For eksempel vurderer flere menn enn kvinner at nyheter fra allmennkringkastere som NRK har en positiv effekt (62 mot 53 prosent). Mens 53 prosent av de med lav husstandsinntekt lander på positiv vurdering, er tallet 66 prosent for de med høy inntekt. Tilsvarende skille ser vi når det gjelder utdanningsnivå: Rett under halvparten (49 prosent) av de med lav utdanning mener allmennkringkastere som NRK har en positiv effekt på landet, mens hele 62 prosent av de høyt utdannede sier det samme.

Men vel så slående som ulikheter, er hvor stor andel som gir tommel opp til rollen NRKs nyheter har i landet, også blant de som ikke er allmennkringkasternes mest lojale brukere: Til og med halvparten (50 prosent) av de som ofte eller noen ganger unngår nyheter. Vi finner heller ikke noen store forskjeller mellom aldersgrupper i denne vurderingen: De helt unge er like positive som de eldste, til tross for at langt flere eldre bruker NRK til nyheter (62 prosent under 35 år og 76 prosent over 35 år nås av minst en NRK-nyhetsflate ukentlig). Dette tyder altså på at også de som ikke har NRK som en sentral del av sin nyhetsdiett verdsetter allmennkringkasting i samfunnsperspektiv.

De som gav positiv vurdering, fikk også spørsmål om hva de mente var positive sider ved nyheter fra allmennkringkastere eller offentlig finansierte medier i landet deres. Figur 6.2 viser alternativene, og fordelingen mellom dem. Flest (64 prosent) peker på den verdien som på engelsk kalles «universality», eller allmenn tilgjengelighet på norsk: En offentlig medieinstitusjon sikrer alle tilgang til viktige nyheter. Hakk i hæl følger poenget med tillit. 61 prosent understreker det, og det rimer godt med tilliten NRK nyter i befolkningen generelt.

Norden skiller seg ut

En annen måte å belyse befolkningens holdning til allmennkringkasternes samfunnsrolle på, er å sammenligne mellom land. Figur 6.3 viser summen av positive og negative vurderinger blant respondentene i et knippe land som har allmennkringkastere. Sammenligningen viser at de nordiske landene skiller seg ut: Over halvparten er positive, og andelen som vurderer allmennkringkasternes rolle som negativ er ikke over 15 prosent (i Sverige og Finland). I andre land, som Storbritannia, Australia, Tyskland og Japan, er enten færre positive, eller flere negative, eller begge deler. Og vi skal ikke lenger enn til Frankrike og Italia for å finne samfunn med en overvekt av negative vurderinger (11 prosentpoeng overvekt i Frankrike, 3 prosentpoeng i Italia). Vi vet fra annen komparativ forskning at allmennkringkastingens posisjon har vært sterk i Norden, og årets undersøkelse stadfester dette.

Politisert, men ikke så mye som i andre land

Både ideen om en offentlig finansiert, åpent tilgjengelig nyhetsformidler, og den faktiske realiseringen av en slik idé, ses ulikt ut fra hvor en plasserer seg politisk. Dette handler både om grunnleggende vurderinger om statens rolle holdt opp mot private, markedsbaserte løsninger, og om avstand og grad av uavhengighet i praksis. Dette er godt kjent fra forskningen, og fra politisk debatt. FrPs leder Carl I. Hagen kalte for eksempel i mange år NRK for ARK, der A’en stod for Arbeiderpartiet. I dagens medielandskap og politiske situasjon er det interessant å se etter politiske skiller i vurderingen av allmennkringkastere som positive eller negative for landet.

Figur 6.4 grupperer respondentene etter deres egen plassering til venstre, i sentrum, eller til høyre i politiske spørsmål. Stolpene viser balansen mellom positiv og negativ vurdering for hver gruppe, og sammenligner Norge med andre land. Det første vi kan si om disse tallene er at det er et tydelig politisk skille i vurderingen av allmennkringkastingens rolle i Norge: Venstresiden er i sum langt mer positive (61 prosent) sammenlignet med høyresiden, der en overvekt på 34 prosent gir positiv vurdering. Vi kan også bryte tallene ned på enkeltpartiers velgere. Da er utvalgene små, og vi skal være forsiktige med bastante slutninger, men vi ser at FrP sammen med KrF sine velgere særlig trekker ned vurderingen. Dette skillet er viktig å understreke.

Vi ser lignende mønstre i noen av våre naboland, som Danmark og Finland. I Sverige er skillet langt større: Den positive holdningen er enda sterkere på venstresiden (70 prosent i sum), mens høyresidens vurdering så vidt summeres til et positivt tall (6 prosent). Australia minner her om Sverige, mens en rekke av de andre landene viser enda større gap: I Storbritannia, Frankrike og Tyskland gir velgere på høyresiden allmennkringkasting en klar negativ vurdering. Polariseringen er særlig stor i Tyskland. Videre ser vi et omvendt mønster i Italia: Der bedømmer høyresiden i sum allmennkringkastingsnyheter som noe positivt (om enn kun summert til 10 prosent), mens venstresiden holder det som i sum negativt (20 prosent).

Holdningen til allmennkringkastere som nyhetsaktører er altså politisert. I dagens medielandskap som legger til rette for økt fragmentering mellom ulike velgergrupper er den politiseringen et viktig problem å ta tak i. Det gjelder åpenbart for land som Tyskland, men også her hjemme i Norge.

Negative til manglende uavhengighet

Det er altså en relativt liten andel i undersøkelsen som mener nyheter fra allmenkringkastere som NRK i sum har en negativ innvirkning på livet i landet. De som krysset av for den vurderingen fikk imidlertid et oppfølgingsspørsmål om hva de mener problemet er. Figur 6.5 viser at det særlig er påvirkning fra politiske og andre interesser; 62 prosent framhever dette momentet. Manglende meningsmangfold følger deretter (44 prosent), og vi ser videre at manglende tillit tas opp av 43 prosent i denne gruppen. Kun 16 prosent er opptatt av om allmennkringkastere skaper urettferdig konkurranse for kommersielle nyhetsmedier. Svarene her er altså egnet til å antyde ankepunktene blant de som vurderer NRK som nyhetsformidler negativt, og reflekterer i hvert fall i noen grad en politisering.