Nyhetsunngåelse
2026, Hallvard Moe, Carolin Schefner, Janne Bjørgan
- Andelen som unngår nyheter ofte eller noen ganger øker.
- Økningen er størst blant de med høy inntekt
- Norge skiller seg ut blant de nordiske landene
Flere unngår nyheter, men ikke hele tiden
Får du av og til nok av nyhetene? Merker du at du mer eller mindre bevisst styrer unna skremmende saker, eller kjendisoppdateringer, eller sier til deg selv at du skal bruke tid på andre ting? Du er ikke alene, det er mange som har det sånn. Ifølge årets undersøkelse unngår 39 prosent av nordmenn nyhetene ofte eller av og til. Det tallet krever en forklaring.
Først kan vi slå fast at det er et høyt tall i den forstand at vi aldri tidligere har målt så mange som sier de unngår nyhetene (figur 2.1). Spørsmålet ble stilt første gang i 2017, og i årene før pandemien var det omkring en av fem (20 prosent) som krysset av for at de unngikk nyheter ofte eller av og til. Etter pandemien målte vi en økning, og de to siste årene har tallet ligget på om lag 30 prosent. Begge kategoriene, «ofte» og «noen ganger», øker i år (henholdsvis 4 og 5 prosentpoeng), mens andelen som aldri unngår nyheter går tydelig ned (7 prosentpoeng). Det er klart flere kvinner enn menn som sier de unngår nyheter (44 mot 34 prosent). Det er også flere med lav inntekt som plasserer seg i gruppen som unngår nyheter, sammenlignet med de med høy inntekt. Her antyder årets tall imidlertid en endring: Skillet mellom disse gruppene er mindre enn vi tidligere har målt. Økningen er altså størst i høyinntektsgruppen (12 prosentpoeng opp siden 2024).
Med årets tall er Norge det landet i undersøkelsen der andelen som unngår nyheter øker mest, selv om den øker i alle landene vi pleier å sammenligne oss med (figur 2.2); i Danmark er andelen opp 7 prosentpoeng.
Samtidig er 39 prosent et lavt tall i den forstand at hele 31 land i årets undersøkelse rapporterer høyere andel som unngår nyheter. Disse inkluderer som figur 2.2 viser USA (45 prosent) og Storbritannia, der halvparten av de spurte unngår nyheter. Det er likevel verdt å merke seg at de fleste landene som ligger over Norge har helt andre politiske virkeligheter og kulturer, og ganske annerledes mediesystemer. Landene som ligger oss nærmest, i tillegg til de nordiske, har marginalt høyere (Tyskland 40 prosent), lik (Sveits 39 prosent), eller lavere (Nederland 34 prosent) andel som unngår nyheter.
Er det et problem at andelen som sier de ofte eller noen ganger unngår nyheter er på 39 prosent, vesentlig opp fra i fjor? For nyhetsmediene er det åpenbart ikke bra, de vil jo ikke at flere skal unngå produktet deres. For demokratiet er det et problem hvis mange unngår nyheter over tid, og disse ikke har andre kilder eller veier til viktig informasjon, og dermed får en svakere tilknytning til samfunnet. Det er altså noe annet enn midlertidig, delvis unngåelse. Undersøkelsen måler også slik vedvarende ikke-bruk av nyheter, og der er tallet lavt og stabilt: 3 prosent svarte i år at de bruker nyheter en gang i måneden, sjeldnere eller aldri. Tar vi med de som bruker nyheter sjeldnere enn en gang i uka blir andelen 6 prosent.
Det er viktig å huske på at i en hverdag der mobilen flommer over av stadig oppdaterte nyheter fra i prinsippet uendelig mange kilder er det nødvendig å regulere bruken. Det kan faktisk bli for mye nyheter. Det gjelder særlig hvis innholdet er en miks av truende saker som plutselig kommer veldig nært på, og uviktig og trivielt fyllstoff. De senere årene har flere snakket om en «permakrise», altså en tilstand der den ene krisen tilsynelatende overlapper med den forrige, enten det er effekter av klimaendringer, krig i land nært eller fjernt fra oss, eller politiske systemer som bryter sammen. Når nyhetsmediene dekker slike kriser løpende og tett, i tråd med nettets oppmerksomhetsøkonomi, vet vi at nyhetsmetthet er en utbredt erfaring. I perioden da årets undersøkelse ble gjennomført truet USAs president med å «ta» Grønland, etter å noen uker tidligere ha kidnappet Venezuelas president. Ukraina led fremdeles under angrep fra russiske styrker, og spekulasjonene om Norges sikkerhet preget nyhetsbildet. En slik verdenssituasjon, med nyhetsmedier rigget for konstant oppdatert formidling, er trolig en viktig del av forklaringen på økningen i andelen som unngår nyheter i årets undersøkelse.