Rapport 2022

Det norske nyhetslandskapet fortsetter å skille seg ut på flere måter. I 2022 ser vi en utflating av andelen med tilgang til betalte nettnyheter. Nyhetsinteressen holder seg høy for lokale nyheter, politikk og utenriks, men er spesielt lav for klimanyheter sammenlignet med andre land.

2022: Betaling for nettnyheter

Av Hallvard Moe og Vilde Ellingsberg

Det er en liten nedgang i andelen som har tilgang på nyheter bak betalingsmur.

Norge er stadig landet med høyest antall brukere med tilgang til nettnyheter som krever betaling (41%), selv om veksten ser ut til å ha avtatt – det er en nedgang på fire prosentpoeng fra i fjor, hvor 45% oppga det samme. Andre undersøkelser antyder også at andelen som betaler kan være i ferd med å nå et metningspunkt.

Sammenlignet med andre land klarte norske medier seg greit gjennom pandemien, og unngikk for det meste oppsigelser. En årsak til det var at subsidier raskt kom på plass – i noen tilfeller har disse til og med blitt returnert fordi nyhetstilbyderen ikke hadde behov for dem likevel. Reklamemarkedet har gått opp og ned, men fra begynnelsen av 2022 ble det rapportert om betydelig økning i digital reklame – man regner med at markedet vil stabilisere seg på nivået som var før pandemien.

I mange land dominerer et par store aktører betalingsmarkedet. Det norske markedet er annerledes: Her sier over halvparten (53%) av de som betaler for nyheter at de abonnerer på en lokalavis. Ved siden av lokalavisen er det VG, Aftenposten og Dagbladet som er de mest populære nettavisene å abonnere på.

Nordmenn ser også ut til å godta at de må registrere seg eller lage en konto for å få tilgang til nyheter – nesten 4 av 10 har gjort det, og det er det tredje høyeste tallet blant alle landene i undersøkelsen.

Figure: Reuters Institute Digital News Report 2022

26% har registrert kontoer hos mer enn en nyhetstilbyder. Nordmenn stoler også i høyere grad på at nyhetsnettsteder behandler personopplysninger ansvarlig, enn at sosiale medier gjør det (44% mot 31%).

Oppsummert klarer journalistikken seg bra på nett. I løpet av året har flere nyhetstilbydere gått for heldigitale løsninger, og tidlig i år meddelte Schibsted (som eier Aftenposten og VG) at de var «digitalt bærekraftige» – altså at de ikke lenger var avhengige av inntekten fra papiraviser.

Tilgangen til nyheter som krever betaling er spesielt høy

Nordmenn utmerker seg på verdensbasis i tilgangen til nyheter som krever betaling. Andelen som har tilgang til nyheter som krever betaling har gått ned 4 prosentpoeng fra 2021 til 2022, fra 45 til 41 prosentpoeng. Tross nedgangen, er Norge fortsatt det landet hvor størst andel av befolkningen betaler for nyheter. Når vi sammenligner med våre naboland, er det for eksempel 22 prosentpoeng flere i Norge som har tilgang til betalingsnyheter som i Finland og Danmark. Sammenlignet med land lengre sør i Europa, slik som Spania, Italia og Frankrike, er forskjellen enda større. Det er der rundt 12 prosent som har tilgang til nyheter som krever betaling.

Flest velger abonnement eller medlemskap

52 prosent av de som betaler for digitale nyheter har valgt løpende betaling i form av et abonnement eller medlemskap for en digital nyhetstjeneste. En fjerdedel får tilgang til nyheter som krever betaling gjennom å betale for enten trykte medier eller en pakke av både trykte og digitale medier. Rundt 18 prosent svarer at de får tilgang til en digital nyhetstjeneste gjennom at noen andre betaler

2022: Nyhetsbruk

Av Hallvard Moe og Vilde Ellingsberg

Smarttelefonen er en nyhetskanal, og VG og NRK er mest brukte nyhetskilder. Podkast fortsetter å øke i bruk.

Figurer: Reuters Institute Digital News Report 2022

Smarttelefonen er det klart mest brukte mediet for nyheter, og hele 43% griper til mobilen for å få dagens første nyheter om morgenen (en stigning fra 32% i 2019). Kun 5% sier at papiravis gir dagens første nyhetsdose.

Det viser igjen at nordmenn er svært digitale i sin nyhetsbruk. Sammen med nordmenns vilje til å betale for nyheter og vår tillit til dem, viser det også at de etablerte redaktørstyrte mediehusene har lyktes i å utvikle journalistikken sin for nye medier. Det er et særtrekk ved det norske markedet.

Vaner for nyhetsbruk i hverdagen

I en digital hverdag hvor alle nyhetsmedier publiserer på ulike plattformer døgnet rundt, har nordmenns nyhetsvaner også endret seg. De fleste nordmenn sier i 2022 at de leser nyheter to til fem ganger om dagen. Menn konsumerer oftere nyheter enn kvinner, med 71 prosent som sier de leser nyheter mer enn én gang om dagen, mot 66 prosent av kvinner som sier det samme. Aldersgruppen 18-24 år er de som konsumerer nyheter færrest ganger i løpet av en uke. Det er likevel bare 3 prosent av denne gruppen som aldri leser nyheter. Dette lave tallet er verdt å ta med i diskusjoner om såkalt nyhetsunnvik.

Folk med lavere utdanning og inntekt leser mindre nyheter

Når det kommer til utdanning og inntekt viser undersøkelsen også årets undersøkelse at det er folk med lav inntekt og lav utdanning som konsumerer minst nyheter. Dette er funn som rimer godt med flere andre undersøkelser av nordmenns mediebruk, som for eksempel den årlige undersøkelsen «Norsk mediebaromer» utført av Statistisk Sentralbyrå.

Figurer: Reuters Institute Digital News Report 2022

VG mest populær

Når det gjelder nyhetstilbyder er NRK fortsatt den mest brukte kanalen til radio- og tv-nyheter. Som nettavis er de også mye brukt, men slås her av VG. Som i fjor er både bruk og rangering av nyhetstilbydere stabil, selv om vi kan merke oss at både NRK og VG opplever en liten nedgang i rekkevidde.

I november 2021 kom Medietilsynet med en bestilt utredning av hvordan NRK bidrar til mediemangfoldet i Norge. Dette aktualiserte igjen debatten om rikskringkasterens rolle på nett, og flere kommersielle mediehus tok til orde for å begrense NRKs nettilbud.

2022: Interesse og nyhetsunnvik

Av Hallvard Moe og Vilde Ellingsberg

Et høyt nyhetskonsum og høy interesse for nyheter har lenge vært ansett som en viktig del av det å være en informert samfunnsborger. De siste to årene kunne Reuters Institute melde om at nyhetsbruken gikk opp over hele verden som følge av COVID-19 pandemien. Pandemien førte ikke bare til økt mediebruk, men flere medieforskere oppdaget også en økt mistrives med sin egen bruk av nyheter, ofte beskrevet som «news fatigue».

Nordmenns interesse for nyheter holder seg høy

I årets undersøkelse ble det målt både folks interesse for nyheter, og i hvilken grad folk forsøker å unngå nyheter. Hvorfor folk velger å unngå nyheter, ofte omtalt som «nyhetsunnvik», er et viktig tema både for nyhetsmediene og for forskningen på mediebruk.

Interessen for nyheter er høy i Norge med 92 prosent som svarer at de er interessert i nyheter, mot 7 prosent som svarer at de er lite interessert eller ikke interessert i det hele tatt. Tallene for nyhetsinteresse har vært stabile de siste fem årene med små variasjoner fra år til år.

Interesse for nyheter de siste fem år

Når vi sammenligner folks interesse for nyheter de siste fem årene ser vi at interessen for nyheter holder seg nokså stabil, spesielt for de eldste aldersgruppene. Interessen for nyheter varierer mest fra år til år hos aldersgruppen mellom 18-24 år.

I de fleste aldersgruppene gikk interessen for nyheter noe opp i 2020. Dette skyldes sannsynligvis covid-19 pandemien. For aldersgruppen 45-55 år, så vi ikke denne økningen i 2020 blant de som er spurt i denne undersøkelsen. Denne aldersgruppen hadde den største økningen av interesse for nyheter det siste året med 5 prosentpoeng fra 2021 til 2022.

Unge voksne mellom 18-24 år hadde den største nedgangen i interesse av nyheter fra 2021 til 2022 med 6 prosentpoeng.

Unge er minst interessert i nyheter

Nyhetsinteressen er høyest blant aldersgruppen 45-54 og 55+, hvor hele 96 svarer at de er interessert i nyheter – for begge aldersgruppene.

Mange nyhetstilbydere har som mål å treffe yngre aldersgrupper som tenåringer og unge voksne. I 2022 er det den yngste aldersgruppen som svarer at de i minst grad er interessert i nyheter. Hele 19 prosent i denne aldersgruppen svarer at de er lite interessert eller ikke interessert i det hele tatt. Det er nesten dobbelt så mange sammenlignet med aldersgruppen 25-34 og over 3 ganger så mange sammenlignet med aldersgruppene fra 35 år og oppover.

Menn er mer interessert i nyheter

Nyhetsinteressen har lenge vært noe høyere hos menn enn kvinner i Norge. Tallene for 2022 viser igjen at menn i større grad sier at de er interessert i nyheter sammenlignet med kvinner. Når det kommer til hva nordmenn liker å lese nyheter om svarer folk at de er mest interesserte i harde nyheter som politikk, utenriks og nyheter fra lokalmiljøet eller regionen. For politikk og utenriksnyheter det liten forskjell mellom kjønnene, men litt flere menn svarer at de er interesserte i disse nyhetene sammenlignet med kvinner. For de lokale nyhetene er det kvinner som viser mest interesse med 73 prosent mot 62 prosent for menn. Begge kjønn er minst interessert i nyheter om utdanning, etterfulgt av nyheter om sosial urettferdighet som rasisme, LGBTQ+ saker og forskjeller i samfunnet.

Menn og kvinner foretrekker ulikt nyhetsstoff

Både menn og kvinner viser stor interesse for internasjonale nyheter og nyheter fra deres lokalområde eller region.

Kvinnene i undersøkelsen er mer interessert i nyheter om mental helse og myke nyheter som underholdning, livsstilstoff som reise, mote og mat og kjendisnyheter. Menn som deltok i undersøkelsen er mer interessert i sport, økonominyheter og nyheter om vitenskap og teknologi. Dette er tall som er forenelige med andre undersøkelser knyttet til nyhetsinteresser hos nordmenn slik som Norsk Mediebarometer utført av Statistisk Sentral Byrå.

Sjelden-bruk av nyheter

Å følge med på nyheter blir ofte ansett som en borgerplikt og som et tegn på at folk engasjerer seg i hva som skjer i samfunnet. Det å unngå nyheter blir dermed gjerne beskrevet som et problem eller en utfordring for demokratiet. Undersøkelsen tar en litt annen tilnærming for å se på hvordan folk møter nyhetstrykket i hverdagen. I årets undersøkelse ble respondentene spurt om de aktivt forsøker å unngå nyheter for tiden. På dette svarer 5 prosent at de aktivt forsøker å unngå nyheter ofte, 24 prosent og 29 prosent sier henholdsvis at de forsøker å unngå nyheter «noen ganger» eller «en gang iblant«. De siste to svaralternativene er «aldri» eller «vet ikke». Når vi slår sammen ulike svarkategorier slik som for eksempel «ofte» og «noen ganger» vil vi ende opp med 28 prosent som havner i kategorien noen vil referere til som «nyhetsunnvikere«. Dersom vi går enda lenger, og slår sammen alle som på en aller annen måte svarer at de unngår nyheter enten det er ofte, iblant eller noen ganger, ender vi opp med et svært høyt tall, 58 prosent. Det forteller oss altså at et flertall forsøker å unngå nyheter – en gang iblant eller oftere.

Folks følelser til nyhetene påvirker bruk

For å forstå nyhetsunnvik bedre, må vi undersøke hvorfor folk velger, i en aller annen form, å unngå nyheter i sin hverdag. Årets undersøkelse viser at følelser spiller en stor rolle i dette sporadiske nyhetsunnviket. Det er 36 prosent som svarer at de unngår nyheter fordi det får dem i dårlig humør. 33 prosent svarer at de blir overveldet av mengden nyheter og 31 prosent sier at det er for mye dekning av tema som politikk og COVID-19 pandemien. Å unngå nyheter henger altså ikke nødvendigvis sammen med det å være mindre engasjert i samfunnet, eller å ikke bry seg om det som skjer.

2022: Tillit

Av Hallvard Moe og Vilde Ellingsberg

Tilliten til nyhetene holder seg høy

Nordmenn beskrives gjerne som et folk som stoler på nyhetene. I årets undersøkelse svarer over halvparten av de spurte at de har tillit til nyhetsmediene generelt mesteparten av tiden. Litt flere, rundt 63 prosent, svarer at de har tillit til de nyhetsmediene de selv bruker mesteparten av tiden.

Tillit til nyhetene før og etter COVID-19 pandemien

I mange land i verden kan vi observere at tilliten til nyhetene har gått nedover i flere år. Dette er ofte knyttet til politisk uro. Da COVID19-pandemien rammet verden i 2020 ble flere opptatt av nyhetene og benyttet mediene mer. I kjølvannet kunne vi også observere at folk i større grad svarte at de har tillit til nyhetsmediene i de fleste land i verden, inkludert i Norge. Tilliten til nyhetsmediene i Norge gikk opp rundt 10 prosentpoeng fra 2020 til 2021, både for nyheter generelt og nyhetskilder man selv bruker. Etter to år med pandemi ser vi at tallene for tillit til nyhetsmediene generelt i verden har gått litt tilbake igjen til tall vi fant før pandemien. I Norge har tilliten til nyhetsmediene gått ned noen prosentpoeng fra 2020 og 2021 til 2022, men årets tall ligger fremdeles høyere enn årene før pandemien

Tillit til nyhetsmediene varierer globalt

Tillit til nyhetene varierer mye fra land til land. Finnene er også i 2022 det landet hvor flest svarer at de stoler på nyhetene.

Sammenlignet med andre land i Europa ligger Norge (56%) likt med Nederland, bak Danmark (58%) og mellom Sverige (50%) og Finland (69%).

Høyere tillit til nyhetskilder en selv bruker

Nyhetsbrukere vurderer ulike tilbydere forskjellig. De aller fleste stoler mer på nyhetskilder de selv bruker. Spranget i figuren mellom tilliten folk har til nyheter generelt og nyheter de selv bruker kan tolkes som et tegn på polarisering. I noen land er det stor forskjell mellom tilliten til nyhetskilder man selv bruker og tilliten til nyhetsmedier generelt, for eksempel i USA og Frankrike.

Hvis mange har svært mye høyere tillit til sine foretrukne nyhetskilder enn til nyhetsmediene generelt, kan det være et problem for ideen om en samlet offentlig samtale. I Norge ser vi at forskjellene ikke er like dramatiske mellom nyheter generelt og nyheter man selv bruker. Resultatet for nordmenn tyder på at folks tillit til nyhetsmediene holder seg stabilt de siste årene, både generelt og for de mediene de selv bruker. Spranget går noe ned sammenlignet med fjoråret, og ligger i 2022 på rundt 7 prosentpoeng.

NRK vurderes fremdeles som mest pålitelige nyhetstilbyder

I forhold til ulike nyhetstilbydere har mediebrukerne i mange land fortsatt høy tillit til de tradisjonelle allmennkringkasterne. Dette stemmer fortsatt også for Norge, hvor de som har svart på undersøkelsen rangerer allmennkringkasterne NRK og TV2 i tillegg til sin egen lokalavis som de nyhetskildene som en har mest tillit til. Det er NRK nyheter som også i 2022 er den nyhetstilbyderen folk stoler aller mest på, der hele 80 prosent svarer at de stoler på NRK nyheter mesteparten av tiden. Lokalavisen der folk bor kommer på andreplass, etterfulgt av TV2 nyheter.

Når det kommer til andre aviser enn lokalaviser, er det Aftenposten som oppnår høyest tillit blant de som er med i undersøkelsen. Dagens Næringsliv følger tett på andreplass, etterfulgt av Norges mest leste avis, VG, på tredjeplass. Ikke uventet er det slik at tilbydere som har en klar politisk profil scorer noe dårligere når vi ser respondentene samlet – som Klassekampen. Det gjelder også de såkalte «alternative mediene» slik som Resett og Document.no. Document.no er av tilbyderne som er med i undersøkelsen som har lavest tillit hos de som er spurt. Tallene og rekkefølgen over hvilke nyhetsmedier folk har mest tillit til holder seg stabil de siste årene.

Kvinner stoler mer på nyhetene enn menn

Kvinner stoler generelt sett mer på mediene sammenlignet med menn. Begge kjønn er enige om at NRK, deres egen lokalavis og TV 2 Nyheter er de mest pålitelige nyhetstilbyderne.

Menn og kvinner er også enige om hvilke nyhetstilbydere som vurderes som minst pålitelig, Resett og Document.no. For sistnevnte tilbydere finner vi noe interessant i undersøkelsen. Kvinner uttrykker høyere tillit til alle nyhetstilbyderne som er med i undersøkelsen, med unntak av Resett og Document.no. Disse to er dermed de eneste nyhetstilbyderne menn stoler mer på enn kvinner.

De eldste stoler mest på mediene

Tilliten til mediene i Norge er størst i aldersgruppen 55+. Det er særlig de over 65 år som drar snittet opp, og kan beskrives som aldersgruppen som stoler mest på nyhetene. I motsetning til andre aldersgrupper, hvor tilliten til mediene er langt høyere hos kvinner enn menn, er det for gruppen over 65 år liten eller ingen forskjell mellom menn og kvinner.

Tilliten er lavest blant gruppen som er mellom 25-34 år. Her er det menn som drar snittet særlig ned for sin aldersgruppe: 31 prosent sier at de ikke stoler på nyhetene mesteparten av tiden. Tall for kvinner i samme aldersgruppe er det 20 prosent som sier at de ikke stoler på nyhetene, mot 53 som sier at de gjør det.

At tilliten til mediene er lavest hos de unge, er et funn man også gjør i mange andre land i verden. Det er derfor ikke bare en utfordring å få ungdom og unge voksne til å interessere seg for nyheter, det er også en utfordring for nyhetsmediene å vinne de unges tillit.

Sentrumssympatisører har høyest tillit til mediene

De som anser sitt eget politiske ståsted å ligge i sentrum i en klassisk venstre/–høyre– akse, stoler mer på nyhetene generelt enn både de som svarer at de ligger til høyre eller vestre. De som plasserer seg selv på høyresiden politisk, er gruppen som har lavere tillit til nyhetene, både generelt og nyheter de selv bruker.

2022: Nyheter om klimaendringer

Av Hallvard Moe og Vilde Ellingsberg

Klimaendringer som følge av global oppvarming er en av de største utfordringene verden står overfor. Det er et tema som er svært sammensatt og komplisert, og som derfor også er utfordrende å dekke journalistisk. Undersøkelsen inkluderer i år spørsmål om hvilke kilder til informasjon om klima folk foretrekker. Her stilles forsøksvis nyhetsmedier på linje med andre kilder til informasjon.

Interesse for nyheter om klima

Klimanyheter er ikke av blant de nyhetssakene som nordmenn finner mest interessante. Her ligger Norge noen prosentpoeng under de fleste andre land som er med i undersøkelsen. Det eneste landet som ligger under Norge (33%), er USA (30%). Hvis vi sammenligner interessen for klimanyheter globalt, ser vi en økt interesse i land hvor konsekvensene av den globale oppvarmingen er større slik som Hellas og Filippinene. Les mer om folks syn på nyheter om klima i Reuters Institute Digital News Report 2022 . En av grunnene til at interessen for klimanyheter i Norge er lavere enn de fleste land, kan være at vi foreløpig ikke rammes av klimaendringene like hardt som andre deler av verden.

Folk med sympati for politiske partier på høyresiden er mindre interessert i nyheter om klima

Tross den lave interessen for klimasaker blant nordmenn, er det imidlertid bare 20 prosent som sier at de ikke bryr seg om nyheter om klimaendringer. Vi kan dermed si at klimanyheter ikke er av det som fanger mest interesse, men likevel noe mange nordmenn bryr seg om, riktignok ikke like mye som borgere i andre deler av verden som Asia og Latin-Amerika. I disse landene er det dessuten liten forskjell mellom interessen for nyheter om klima og politisk ståsted. I Norge er det annerledes. Blant de som sier at de ikke bryr seg om klimanyheter i Norge, plasserer majoriteten seg på den politiske høyresiden. Slike forskjeller kan man også observere i Australia og USA. Norge, sammen med Australia og USA, skiller seg dermed spesielt ut på dette spørsmålet.

Nordmenns foretrukne kilde til informasjon om klima

De fleste nordmenn sier de foretrekker å lytte til forskere og eksperter for informasjon om klimaet. Nordmenn sier også at de liker å se på dokumentarer for informasjon om klimaendringer. Dette er i tråd med tall fra andre land i undersøkelsen. Det kan kanskje forstås ved at komplekse tema som klimaendringer lettere vekker interesse i visuelle medier.

Aldersgruppene vurderer kildene for klimanyheter svært ulikt

For de unge er kjendiser, personer kjent fra sosiale medier og aktivister en kilde man gjerne lytter til for nyheter om klima. 29 prosent mellom 18-24 år, og 34 prosent av de mellom 25-34 år lytter til kjendiser og mindre til politikere, medier og forskere når det gjelder klimanyheter enn de andre aldersgruppene. Den eldste aldersgruppen, altså de over 65 år, er de som har minst tillit til kjendiser i saker om klima. Her svarer kun 2 prosent at de lytter til kjendiser. Den eldste aldersgruppen foretrekker at informasjonen om klimaendringerkommer direkte fra politikere og politiske partier

Venstre- og sentrumssympatisører stoler mer på store mediebedrifter enn mindre eller alternative medier

Personer som plasserer seg selv politisk på venstresiden sier at de stoler langt mer på store mediebedrifter i dekningen av klimanyheter, enn mindre eller alternative medier. Det samme gjelder de som plasserer seg i sentrum. Når det kommer til nordmenn som har et politisk ståsted på høyresiden, skiller de noe mindre mellom disse aktørene.

Av de som svarer at de ikke følger med på nyheter om klima, plasserer de fleste seg på høyresiden. I denne undersøkelsen kan vi dermed konkludere med at personer som plasserer seg på høyresiden både er mindre interessert i klimanyheter, og følger mindre med på klimanyheter.

Mediene bør fokusere på hva myndigheter og store bedrifter kan gjøre med

Når nordmenn blir spurt hva de mener om hvordan pressen bør dekke nyheter om klimaendringer, svarer rundt 46 prosent at de mener nyhetene bør fokusere mer på hva myndighetene og store bedrifter kan gjøre for å kutte utslipp og være mer klimavennlige. Kun 17 prosent mener at mediene bør fokusere mer på hva man som enkeltmenneske kan gjøre i sin hverdag for å redusere klimagassutslipp.

Medienes standpunkt i klimajournalistikken

Nordmenn foretrekker at nyhetene viser flere ulike perspektiver og meninger i saker som omhandler klimaendringer, og lar det være opp til folk å konkludere selv. 27 prosent mener at mediene bør ta en klar og tydelig posisjon i for aktiv handling for å redusere klimaavtrykket.

2022: Om undersøkelsen

Av Hallvard Moe og Vilde Ellingsberg

Reuters Institute Digital News Report skal bidra til at vi bedre kan forstå hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land verden over. Undersøkelsen koordineres av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, publiserer en rapport med resultater og analyser.

Universitetet i Bergen er norsk partner i samarbeid med Fritt ord.

Resultat fra tidligere års undersøkelser er tilgjengelig gjennom rapportene fra 2017 , 2018, 2019, 2020 og 2021. Resultatene inngår også i andre publikasjoner fra forskningsprosjektet Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i ‘stordataens tidsalder’ som i 2016-2021 ble ledet av Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen.

Har du spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt med Hallvard Moe.

Om forfatterne

Rapporten er utarbeidet av Hallvard Moe, Janne Bjørgan og Vilde Ellingsberg. Hallvard Moe (PhD) er professor i medievitenskap ved UiB, og ledet MeCIn-prosjektet. Moe var medlem av det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget (2015-2017). Sammen med Brita Ytre-Arne leder han Mediebruksgruppen ved UiB. Janne Bjørgan (MA) er medieviter og seniorkonsulent innen kommunikasjon & administrasjon ved CET. Hun er særlig interessert i mediebruk, kommunikasjon, og klimautfordringene. Vilde Ellingsberg er medieviter med særlig interesse for bransjeutvikling for mediene, maktstrukturer og journalistikk.

Nettsiden er utformet av Jørgen Håland.