Om undersøkelsen

Reuters Institute Digital News Report er verdens største under­søkelse om nyhetsbruk, og skal bidra til at vi bedre kan forstå hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land verden over. Undersøkelsen koordineres av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, som også publiserer en engelsk­språklig rapport med resultater og analyser. 

Universitetet i Bergen er norsk partner i samarbeid med Fritt ord. Forskere ved UiB koordinerer, analyserer og publiserer de norske resultatene, og samarbeider med Fritt ord om formidlingen.

Rapporten presenterer sentrale funn fra 2025-undersøkelsen. Den fokuserer på tema som er særlig aktu­elle å følge over tid, og tema hvor dataene framstår særlig relevante i den perioden verden er inne i nå. Dataene fra undersøkelsen blir også brukt videre i analyser knyttet til undervisning og forskning ved Universitetet i Bergen. 

Rapportene fra tidligere års undersøkelser (2017-2024) er tilgjengelige på rapportens hjemme­side: nyhetsbruk.uib.no.

Om utvalget

Det norske utvalget består av 2031 respondenter. I likhet med de andre landene har bare de som er over 18 år og har tilgang til internett blitt spurt. I Norge har 98 prosent (SSB, 2021, avsluttet måling) av befolkningen mellom 9 og 79 år tilgang til internett, så utvalget representerer den norske, voksne befolkningen godt. At nordmenn er digitale, ser vi også i bruken av digitale medier: 92 prosent har brukt smarttelefon den siste uken, 85 prosent har brukt en laptop eller en stasjonær datamaskin, 54 prosent har brukt en tablet, 37 prosent har brukt smartklokke og 21 prosent har brukt en stemmeaktivert høyttaler (Figur 10.1).

Av de spurte er halvparten kvinner og halvparten menn. Aldersfordelingen gjenspeiler befolkningen, med en lavere andel i den yngste aldersgruppen (18-24 år, 9 prosent), og en høyere andel i den eldste (65+, 23 prosent) (Figur 10.2). 

De fleste har middels inntekt (54 prosent), mens 16 prosent har lav inntekt og 30 prosent har høy inntekt. Lav husstandsinntekt er 50 000 til 349 999 per år. Middels inntekt er 350 000 til 999 999 per år. Høy er 1 000 000 eller mer. I rapporten omtaler vi husstandsinntekt i disse tre kategoriene. 

I Norge har de fleste utdanning til og med videregående eller høyere. Kun 10 prosent har ikke fullført videregående. 39 prosent har utdanning til og med videregående, og 21 prosent har en 3-årig høyere utdannelse (bachelorgrad) eller lignende (Figur 10.3). Lav utdanning er fra ingen formell utdanning til og med ungdomsskole, middels utdanning opp til 1-2 årig utdanning etter videregående, mens høy utdanning er alt over dette. I rapporten omtaler vi utdanningsnivå i disse tre kategoriene. 

Ser vi på bosted bor de fleste i undersøkelsen på Østlandet utenfor Oslo (30 prosent) og på Vestlandet (25 prosent). 18 prosent bor i Trøndelag/Nord-Norge og 14 prosent bor på Sørlandet.

Den politiske orienteringen til utvalget er jevnt fordelt, med et lite flertall på høyresiden: 36 prosent oppgir å høre til her, mens 29 prosent plasserer seg på venstresiden. 17 prosent plasserer seg i sentrum (Figur 10.4).

Om podkaststudien

I tillegg til spørreundersøkelsen har det blitt gjort en kvalitativ studie av podkastbruk i Norge, USA og Storbritannia. Informanter til den norske studien var nordmenn som brukte podkast, og totalt 12 deltok i et nettbasert forum hvor de over tre dager svarte på spørsmål om podkastlyttingen sin. Deretter ble det gjennomført et gruppeintervju med fire av deltagerne, hvor bruk av podkast ble diskutert mer i dybden. Studien ble gjennomført av analyseinstituttet YouGov. Innsikter fra denne studien presenteres i kapittelet om podkast (s. 51).

Om datainnsamlingen

Datainnsamlingen ble gjennomført av analyseinstituttet YouGov som en nettbasert spørreskjema­undersøkelse. Datainnsamlingen fant sted fra 16. januar til 21. februar 2025.  Store deler av spørreskjemaet er likt fra år til år, mens enkelte spørsmål varierer fra ett år til et annet. Spørreskjemaet inneholder over 100 spørsmål.

Undersøkelsen for 2025 er gjennomført i 48 land på seks kontinenter. I tillegg til Norge er de fleste europeiske land inkludert, og land som USA, Australia, Sør-Afrika, India, Brasil og Japan. Dette er det niende året Norge er med i undersøkelsen. 

Merknader

I 2023 ble det gjort en endring i spørsmålet om hvilket medium (smarttelefon, laptop, tv og så videre) som ble brukt til nyheter. Dette ga en endring i resultatene som viser seg i en økning i bruk av de fleste medium. Dette er altså ikke en reell økning, men en økning som følge av spørsmåls­endringen.

Fra og med 2021 har respondenter med lav nyhetsbruk også blitt inkludert i utvalget. Før dette var utvalget begrenset til dem som oppga å ha brukt nyheter den siste måneden. Ifølge Reuters Institute, som er ansvarlig for undersøkelsen, førte det til at 3 prosent av svarene ble filtrert ut. Det er altså ikke en endring som påvirker resultatene i undersøkelsen. 

For å korrigere for de skjevhetene nettbaserte spørreundersøkelser medfører (for eksempel underrepresentasjon av visse aldersgrupper), har tallene som presenteres her blitt korrigert (vektet) for å bedre representere hele befolkningen. I 2021 ble denne vektingen justert for også å ta høyde for politisk plassering langs en høyre-venstre-akse, noe som kan ha betydning for resultater der dette skillet er viktig, for eksempel for tillit til nyheter. Vektingen ga en liten økning mot sentrum og venstre, og dette er en mer korrekt presentasjon av befolkningen enn resultatene fra tidligere år. For mer om metode henviser vi til den internasjonale rapporten. 

Om forfatterne

Rapporten er utarbeidet av Hallvard Moe, Janne Bjørgan og Maria Thomassen ved Institutt for informasjons- og medievitenskap (InfoMedia), Universitetet i Bergen. 

Hallvard Moe er professor i medievitenskap. Moe var medlem av det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget (2015-2017). Sammen med Brita Ytre-Arne leder han Mediebruksgruppen ved UiB. 

Janne Bjørgan er stipendiat ved InfoMedia og Senter for klima og energiomstilling (CET). I sin doktorgrad forsker hun på maktforholdene mellom aktørene i den nasjonale klima- og energipolitikken og synligheten de gis i offentligheten gjennom klimanyhetene.

Maria Thomassen er vitenskapelig assistent ved InfoMedia, Universitetet i Bergen. Hun er utdannet sosiolog fra UiB og økonom fra BI, og har erfaring fra offentlig forvaltning, politikk og akademia. 

Har du spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt med Hallvard Moe eller Janne Bjørgan.

Rapport og nettside er utformet av Jørgen Håland (jhaland.com).