Podkast som nyhetskilde 

Jonas lytter til Kommentert mens han rydder kjøkkenet etter middag. Han sier det gir ham perspektiv, samtidig som det føles som en samtale i bakgrunnen. Han beskriver det slik: «Det er som å ha noen kloke folk i rommet, uten at jeg trenger å svare.»

I årets undersøkelse har vi ikke bare spurt respondentene om hvor hyppig de bruker nyhetspodkaster, men også dykket ned i deres erfaringer med podkastformatet i hverdagslivet. Det har vi gjort ved hjelp av tre datakilder: en lands­representativ spørreundersøkelse med 2031 respondenter, ett fokus­gruppeintervju med fire deltakere, og podkastdagbøker fra tolv brukere som dokumenterte sine lyttevaner over tre dager.

Beskrivelsen til Jonas sier mye om hva nyhetspodkasten har blitt for enkelte brukere: en følgesvenn, en rytmegiver og en kilde til noe som oppleves som viktig. I en hverdag fylt av pushvarsler, overskrifter og polarisering, søker noen mot roligere stemmer, som ikke nødvendigvis gir dem siste nytt, men perspektiv og felleskap.

I årets undersøkelse oppgir 11 prosent av befolkningen at de har brukt podkast som nyhetskilde den siste uken, og 3 prosent sier at podkast er deres viktigste kilde til nyheter. Nyhets­podkasten er dermed fortsatt et nisjefenomen, og i mange tilfeller et supplement snarere enn en erstatning for andre nyhetskilder. Det kvalitative materialet i under­søkelsen gir imidlertid et bilde av hvilken funksjon podkaster har for brukerne.

Dypere innsikt – ikke bare siste nytt

Flertallet av de 11 prosentene som har hørt på podkast i årets undersøkelse – hele 77 prosent – sier seg enige i at podkast hjelper dem å forstå problemer på et dypere nivå enn andre typer medier (Figur 6.1). I tekstsvarene utdypes dette gjennom refleksjoner om hvordan podkaster «går i dybden på én eller to saker», mens nettaviser og TV gir det store bildet. «Gi meg en tre minutters nyhetssending på radio for å oppdatere meg, så kan jeg høre på en podkast som fordyper seg i noen av sakene etterpå», forklarer en. Flere beskriver hvordan podkastene gir dem «bakgrunn og forventninger til veien videre», og at det bidrar til at de føler seg «mye smartere innenfor en ting». En annen deltaker forklarer at «podkaster går oftere mer i dybden enn en sak i nettavisene», og at dette gir innsikt på en annen måte enn raske overskrifter og korte nyhetsinnslag. Det handler ikke nødvendigvis om å være først ute med nyhetene, men å få hjelp til å forstå hva de betyr.  

Nyhetspodkast som del av hverdagslogistikken

Nyhetspodkaster konsumeres ofte alene, men spiller likevel en sosial og meningsbærende rolle i hverdagen. En lytter beskriver det som «en liten audiovisuell lykkestund for meg selv», en annen sier det «holder meg med selskap, samtidig som jeg lærer noe». Mange bruker podkast som en form for overgangsritual: fra jobb til hjem, fra aktivitet til ro, eller som følgesvenn i bilen, på vei til barnehagen eller mens man gjør rutineoppgaver.

For flere handler det også om å bruke tiden godt. Lydformatet gjør det mulig å få med seg noe viktig mens man gjør noe annet. Én skriver: «Jeg jobbet og ville ha noe å høre på mens jeg hentet data fra flere Excel-dokumenter. Kunne hørt musikk, men ville høre noe kort med prat.» En annen trekker frem at podkast er en «fortere og enklere måte å få seg informasjon» når tiden er knapp, og flere viser til at det er lettere å få med seg nyheter når man kan lytte mens man kjører, trener eller rydder. Nyhets­podkast blir slik et verktøy for å holde seg oppdatert – uten å måtte sette alt annet på pause.

Et nytt format – først tatt i bruk av dem med høyere utdanning

Blant de 11 prosent som oppgir at de har brukt podkast som nyhetskilde den siste uken, ser vi forskjeller mellom utdanningsgrupper. Kun 5 prosent av respondentene med lav utdanning rapporterer ukentlig bruk av nyhetspodkast, mot 16 % blant dem med bachelor-, master- eller doktorgrad. Selv om utvalget er lite antyder svarene større forskjeller her enn for andre nyhetsformer – som nettaviser, TV eller radio – hvor bruken er høyere og jevnere fordelt på tvers av utdanningsnivå.

Dette kan tyde på at nyhetspodkast, som fortsatt er en ny og relativt lite utbredt kilde, i større grad har blitt tatt i bruk av dem med høyere utdanning. Det kan handle om forskjeller i digitale vaner, tilgang, eller hvor lett man tilegner seg nye formater. 

Institusjon eller person – hva betyr mest?

En utfordring med podkastformatet er å skille mellom journalistisk redigerte nyheter og aktualitetspregede samtaler. Blant de mest nevnte podkastene finner vi Oppdatert, Forklart, Aftenpodden, Kommentert, Politisk kvarter, Dagsnytt 18, Giæver og gjengen, Ness, Wolfgang Wee Uncut og Urix. På produsentsiden er det NRK, Aftenposten og VG som nevnes oftest. Dette tyder på at redaksjonelle aktører fortsatt står sterkt også i podkastlandskapet (Figur 6.2).

Flere i dagbokmaterialet uttrykker likevel eksplisitt at de ikke vet – eller ikke legger vekt på – hvem som står bak en podkast. Som én sier: «Det viktigste er tema og form, ikke nødvend­igvis hvem som har laget podkasten.»

Andre omtaler programmer uten tydelig redaksjonell forankring – som Wolfgang Wee Uncut eller Joe Rogan – i en nyhetskontekst, noe som kan tyde på at skillet mellom journalistikk og personlig formidling er uklart for mange.

Undersøkelsen viser at avsender fortsatt spiller en rolle – men på ulike måter. Flere knytter faglig tyngde til kjente institusjoner: «Hvis NRK eller Aftenposten og VG står som avsender, så vil det ha mer faglig tyngde.» Andre snakker i stedet om «han», «hun» eller «de som snakker» – og legger mer vekt på tone, formidling og personlig troverdighet. Som én sier: «Det handler mye om hvem som snakker, og hvordan de sier det. Ikke bare hvor det kommer fra.» Dette illustrerer at lyttere vurderer troverdighet ulikt – noen søker redaksjonell forankring, andre leter etter gjenkjennelige og engasjerende stemmer.

Enkelte podkaster som ikke assosieres med de største nyhetsaktørene, inngår også i lytternes beskrivelser av sitt nyhetskonsum. En deltaker forteller at han ofte hører på Wolfgang Wee Uncut etter trening, og sier det gir læring og ro: «De snakker lenge og rolig, og jeg føler jeg lærer noe – selv når det er folk jeg aldri har hørt om før.» En annen beskriver Ness som fast søndagsrutine og fremhever formatet: «Et perspektiv som ikke føles like brått som andre nyhetskilder.» For disse brukerne handler opplevelsen av nyhetsverdi mindre om produsent og mer om form, tempo og fordypning. Når slike podkaster får en stor plass i enkelte gruppers nyhetsbilde, utfordres etablerte forventninger til hva en nyhetskilde er. Fremveksten av podkaster uten forankring i redaksjonelle medier utfordrer også helt klart statusen til disse mediene.

Plattformer og favoritter

Undersøkelsen viser at NRK dominerer blant plattformene: 63 prosent av podkastbrukere oppgir at de bruker NRK Radio-appen til å høre på podkast, etterfulgt av Spotify (45 prosent), YouTube (23 prosent) og Apple Podcasts (22 prosent) (Figur 6.3).

Det er en viss vilje til å betale for nyhetspodkaster blant podkast­brukerne: 28 prosent sier at de er delvis enige i at de ville vært villige til å betale for nyhetspodkaster de liker, og 12 prosent er helt enige. Samtidig er 35 prosent uenige. I dagbok­materialet forteller flere lyttere at de betaler for tilgang til nyhetspodkaster, men da gjerne indirekte: gjennom abonnement på for eksempel Aftenposten, PodMe eller Spotify. Denne formen for betaling omtales som praktisk og akseptabel (Figur 6.4).