Fremtidens nyhetslandskap

I fjor så vi nærmere på unge voksnes nyhetsbruk, og det gjør vi i år også. Det er en gruppe medier som bransje og forskere interesserer seg for, fordi de gir oss et innblikk i hvordan nyhetsbruken kan se ut i fremtiden. For bransjen handler det også om inntekt – dagens unge voksne er fremtidens nyhets­abonnenter. Når de en dag har høyere inntekt og har etablert seg, hvordan skal nyhetsmediene få dem til å abonnere på akkurat deres avis?

I dette kapittelet ser vi på alders­gruppen 18 til 24 år. Den består av 155 respondenter, noe som ikke er mange nok til at tallene vi presenterer her er representative for alders­gruppen (da skulle vi hatt minst 1.000). Konsekvensene er at vi ikke kan si at disse tallene er sikre. Vi vil også se at endringer fra år til år virker større enn de er – siden antallet respondenter er lavt, vil selv små forandringer føre til endringer i prosentandelene. Våre tall om unge voksne peker derfor kun på tendenser i unge voksnes nyhetsbruk, og bør tolkes med varsomhet.  

Økning i bruk av sosiale medier

Unge voksnes nyhetsbruk er lavere enn gjennomsnittet i befolkningen, med 58 prosent som sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere, mens det i befolkningen er 82 prosent som gjør det (Figur 5.1). Det er langt flere unge voksne (29 prosent) som sjekker nyheter 2-6 dager i uken, enn snittet (11 prosent). Slår vi disse tallene sammen finner vi at de aller fleste, 88 prosent, sjekker nyhetene en gang i uken eller oftere. Det er seks prosentpoeng lavere enn snittet, hvor 94 prosent sjekker nyheter minst en gang i uken. Her skiller ikke unge voksne seg noe særlig ut, og tatt i betraktning at de er i en periode i livet hvor læring og sosiale aktiviteter er sentralt, gir det mening at de følger litt mindre med på nyhetene. 

I fjor så vi på unge voksnes nyhetsbruk fra 2017 til 2024, og kunne, slik som Norsk mediebarometer og Klasse­kampen gjorde, konkludere med en nedadgående trend i lesing av nett­aviser- og magasiner. Imidlertid var ikke nedgangen like stor i våre data, som måler ukentlig bruk, som i Norsk mediebarometers data, som måler daglig bruk. Vi så også at bruk av alle nyhetskilder viste en nedgang, og spesielt bruken av sosiale medier til nyhetsformål.  Årets tall viser at sosiale medier som nyhetskanal er tilbake blant unge voksne: Fra at 42 prosent oppga å ha brukt sosiale medier til nyheter i 2024, er det hele 19 prosentpoeng flere, altså 61 prosent, som svarer dette i år (Figur 5.2). Som nevnt er nok ikke denne økningen så stor som tallene tilsier, fordi utvalget er lite. Men en økning er det. 

Andelen unge voksne som bruker sosiale medier til nyheter er langt høyere enn gjennomsnittet i undersøkelsen, som ligger på 41 prosent (Se Figur 1.7 i Nyhetsbruk-kapittelet). Tv-bruken synker med åtte prosentpoeng til 28 prosent. Dette er lavere enn gjennomsnittet i under­søkelsen, hvor 55 prosent får nyheter via tv’en. Bruken av nettaviser og -magasiner og papiraviser og magasiner er stabil.

27 prosent av 18-24-åringene har hørt nyheter via radio eller podkast den siste uken, og mens de lytter mindre til radio (16 mot 36 prosent), lytter de mer til podkast enn gjennomsnittet (16 mot 11 prosent). 

Markant flere unge har brukt en KI Chatbot til nyheter den siste uken: 18 prosent, mot 4 prosent totalt i under­søkelsen. Ser vi på de andre aldersgruppene i undersøkelsen er det 18-24-åringene, og 25-34-åringene (10 prosent) som i hovedsak utgjør de som bruker KI til nyheter.

Nettaviser og sosiale medier hovedkilde til nyheter

Samtidig som bruken av sosiale medier som nyhetskilde har økt blant de unge voksne, har også andelen som svarer at sosiale medier er deres hovedkilde til nyheter økt (Figur 5.3). Mens 18 prosent svarte dette i 2024, er det 35 prosent som svarer dette i år. Samtidig er det 37 prosent som har nettaviser og -magasiner som sin hovedkilde, en nedgang fra fjorårets 45 prosent. Dermed ser vi en tendens til at sosiale medier og nettavisene ligger nærmest likt i årets undersøkelse. 

Dette speiles i svarene på hvordan aldersgruppen hovedsakelig finner nyheter: 28 prosent går direkte til en nyhetsnettside eller -app, men det i gjennomsnittet av befolkningen er 63 prosent som svarer dette. Og mens 11 prosent av snittet har sosiale medier som sin hovedvei inn til nyhetene, er det 29 prosent av 18-24-åringene som har det. Unge vokse ser også ut til å bruke søkemotorer til å finne nyheter i større grad. 

I fjor skrev vi om at Metas endring av algoritmen, som førte til ned­prioritering av nyheter, nok var noe av årsaken til at sosiale medier hadde sunket som nyhetskilde. Oppgangen i år forteller oss at til tross for dette, så er Meta-eide Instagram et av de sosiale mediene som ser ut til å stå for økningen (Figur 5.4). Facebook har ikke endret seg. Snapchat og TikTok øker mest, men her skal vi igjen huske på at lite utvalg gir store svingninger. At disse sosiale mediene blir mer brukt til nyheter i 2025 stemmer nok, men det er ikke sikkert at de øker så mye. 

Aldersgruppens bruk av sosiale medier etterlater et inntrykk av at de foretrekker nyheter i videoformat. Men som vi ser i kapittelet om Video og sosiale medier, foretrekker også unge voksne – inkludert 18-24 åringene – å lese nyhetene. 42 prosent svarer dette, mens 32 prosent foretrekker å se nyheter. 16 prosent foretrekker å lytte.

Sammenlignet med snittet i under­s­økelsen er det tydelig at flere unge voksne liker video og lyd, men vi bør også huske på at det er flest som vil ha skrevne nyheter – så skal man nå de unge, må man nå dem på alle måter.

VG, NRK og TV 2 mest brukt 

Ettersom 37 prosent av unge voksne har nettaviser og -magasiner som sin hovedkilde til nyheter, har redaksjonelle nyhetstilbydere stadig en posisjon i denne aldersgruppen. Hvem som leses mest er ganske likt som gjennomsnittet i befolkningen, med VG, NRK og TV 2 som mest brukte nettaviser (Figur 5.5). Den største forskjellen er at 18-24 åringene bruker BBC mer enn gjennom­snittet, og i mindre grad lokalaviser. Fordi bruken hos unge voksne er lavere enn gjennomsnittet i undersøkelsen, er andelene generelt lavere også.

Hva med papiraviser, tv og radio? Her skiller unge voksnes bruk seg mer fra gjennomsnittet (Figur 5.6). Mens NRK (tv og radio) og TV 2 brukes mest av snittet i befolkningen, er det VGs papiravis som er mest brukt av unge voksne. Deretter kommer tv-kringkasterne, som brukes av merkbart færre. Unge voksne leser også mer Aftenposten på papir, lytter mer til Radio Norge og ser mer på BBC. Igjen er det lokal- og regionsavisene, her i papirutgaver, som leses mindre enn snittet. Dette bekrefter inntrykket av 18-24-åringene som en digital generasjon, men samtidig bryter deres lesing av VG og Aftenposten på papir litt med dette inntrykket. 

Færre unngår nyheter 

30 prosent av befolkningen forteller at de unngår nyheter ofte og noen ganger, og det er ikke uvanlig å tenke at mange unge gjør dette. Men våre tall viser at unge voksne ikke er aldersgruppen med flest nyhetsunnvikere – her er andelen lavere enn snittet, 24 mot 30 prosent (Figur 5.7). 

Riktignok er det flere av 18-24-åringene som unngår nyheter en gang iblant enn snittet (38 mot 29 prosent), men generelt vil vi si at rene nyhetsunnvikere ikke virker som noe en bør bekymre seg for i denne aldersgruppen.

De 118 unge voksne som svarte at de unngikk nyheter ofte, noen ganger og en gang iblant har og svart på hvorfor de unngår nyheter, og her kunne de velge flere svar (Figur 5.8). Det vanligste er at de er utslitt av mengden nyheter, fulgt av at de føler de ikke kan gjøre noe med informasjonen, og deretter er det at nyhetene påvirker humøret. I gjennomsnittet av befolkningen er det å unngå nyheter fordi det går utover humøret den vanligste årsaken. Vi ser også at litt flere unge voksne svarer at de unngår nyheter fordi de er upålitelige eller partiske, men med tanke på det lille utvalget kan vi ikke si dette sikkert. Vi kan imidlertid være ganske sikre på at flere unge voksne unngår nyheter fordi de synes de er vanskelige å følge med på og å forstå. 

Kjønnsforskjeller i tillit til nyhetene

Mens 54 prosent av det totale utvalget sier de har tillit til nyhetene generelt, er det litt færre unge voksne som oppgir dette: 48 prosent – men dette er altså en tendens (Figur 5.9). Kjønn ser også ut til å spille en rolle for hvordan unge voksne forholder seg til nyhets­mediene. Blant unge kvinner sier 57 prosent at de for det meste stoler på nyheter, mens 16 prosent er uenige. Andelen unge menn som uttr­ykker tillit er lavere: Kun 39 prosent svarer at de har tillit til nyheter, mens 28 prosent sier seg uenige. Slike store forskjeller mellom kjønnene finner vi ikke i de andre aldersgruppene.

Det kan tyde på at kjønn kan ha noe å si for hvordan unge voksne forholder seg til nyhetsmediene. Kanskje opplever unge kvinner i større grad enn jevnaldrende menn nyhetsinnholdet som tillitvekkende eller representativt? Kan de lavere tillitsnivåene blant unge menn være uttrykk for en økende avstand til det etablerte nyhetslandskapet, eller en annen forventning til hva nyhetsformidling skal være? Tendensene i tallene her gir oss spørsmål som bør undersøkes nærmere. Særlig det at unge menn i langt større grad uttrykker mistillit, kan peke mot en opplevd avstand til det etablerte nyhetslandskapet som det kan være viktig å forstå bedre.

Det er samtidig viktig å vise varsomhet i tolkningen. Utvalget i denne aldersgruppen er lite, og det er derfor ikke grunnlag for bastante slutninger.   

Skepsis til KI-lagde nyheter

Unge voksne har brukt KI til nyheter i større grad enn de andre aldersgruppene i undersøkelsen, men når det kommer til holdningene til KI i nyhetsproduksjon er de ganske like som resten av befolkningen. At KI skal lage nyhetene med noe menneskelig ettersyn er de fleste ukomfortable med (Figur 5.10). Det er færre som er ukomfortable enn gjennomsnittet, og vi ser at flere av de unge svarer ‘Verken eller’, som er et tvetydig svar.

Som snittet i befolkningen er flere unge voksne komfortable med at en journalist får hjelp av KI til å lage nyheter (Figur 5.11). Likevel er det, som hos resten av befolkningen, totalt sett flere som er ukomfortable eller har svart ‘Verken eller’. 

I år har vi også undersøkt interessen for konkrete KI-løsninger i nyhetene. Også her ser vi at unge voksne hoved­s­akelig svarer ganske likt som resten av befolkningen: Oppsummeringer, oversettelser, og nyhetsanbefalinger fra KI er det 20 til 30 prosent som kunne tenke seg å bruke. Imidlertid er det tre løsninger unge voksne ser ut til å være mer interessert i: Chat som svarer på spørsmål om nyheter, endring av lesenivå og konvertering fra tekst til video, eller omvendt. 

Falske nyheter på TikTok

En stor gruppe unge voksne er – som resten av befolkningen – bekymret for hva som er ekte og falske nyheter på nett (Figur 5.12). Andelen (44 prosent) er så å si lik som gjennomsnittet i befolkningen. Når det gjelder hvilke kanaler som sprer falsk og misvisende informasjon, trekker unge voksne frem de samme kildene som de andre alders­gruppene gjør: TikTok, Facebook og Twitter (Figur 5.13). Andelene som har valgt Facebook og Twitter er imidlertid lavere enn i snittet i befolk­ningen, men ikke når det gjelder TikTok. Det er også flere unge voksne enn snittet som har opplevd å få feil eller misvisende informasjon i samtaler med andre. På spørsmål om hvem som utgjør en trussel for falsk og misvisende informasjon på nett, svarer unge voksne som gjennom­snittet at det hoved­sakelig er influensere, uten­landske regjeringer, partier og politikere, kjendiser og aktivister. 

I år har vi også undersøkt hvordan nordmenn går frem hvis de mistenker at de har kommet over falsk eller misvisende informasjon – se kapittelet Falske nyheter og fakta­sjekking s. 65. Der ser vi at flere unge voksne enn gjennom­snittet i befolkningen har fått opplæring i kritisk nyhets­forståelse – det vil si å vurdere kilder og informasjon.

Når vi ser på hvilke nettsteder unge voksne sjekker ved mistanke om at en nyhet er falsk eller misvisende, bryter svarene litt med det man kanskje forventer (Figur 5.14). Riktignok svarer flest at de ville brukt en nyhet­skilde de stoler på eller offentlige kilder, men det er en tendens til at færre ville brukt en faktasjekk-nettside. Samtidig ser vi en tendens til at flere ville sjekket kommentarer fra andre brukere, sosiale medier og KI-chatboter. Med tanke på at KI er kjent for feil, og den varierende troverdigheten til avsendere i sosiale medier, er dette bekymringsverdig. Men utvalget er lite, så for å få sikkerhet i saken bør dette kartlegges videre. 

Færre betaler for nyheter, flere får via andre

Den økonomiske situasjonen til unge voksne, og at dette er en periode av livet hvor det sosiale står sentralt, gjør at vi ikke er overrasket over at det er færre unge voksne som har tilgang til betalte nyheter enn gjennomsnittet i undersøkelsen.

De 68 unge voksne som har tilgang, har også svart på hvordan. Med så få respondenter kan vi ikke si noe sikkert, men det ser ut som at færre unge voksne har heldigitale abonnement. Det er også flere som har tilgang via andres nyhetsabonnement – kanskje en forelder eller en venn? I tillegg har flere unge voksne enn snittet donert til en digital nyhetstjeneste. 

Vi noterer oss også at av unge voksne som ikke har tilgang til betalte nyheter, i denne undersøkelsen 85 stykker, ser det ut som det er litt flere som blir motivert til å betale for nyheter hvis de hadde kostet mindre, eller hvis det fulgte med tilleggstjenester, når vi sammenligner med gjennomsnittet i befolkningen.