Et hett tema

«Siden chatteroboten ChatGPT ble sluppet på tampen av 2022 har kunstig intelligens vært det absolutt heteste temaet i offentlig teknologidebatt. Lovnader og trusselbilder har gått hånd i hånd, enten det gjelder framtidens jobbmarked, opphavsrett, økonomi eller tillit til tekst og bilder. Alle disse aspektene berører også journalistikken: Mennesker kan avlastes eller erstattes av maskiner, noe som vil få konse­kvenser for kreativitet, inntjenings­muligheter, og for statusen til nyheter.»

Slik startet kapitlet om kunstig int­elligens i fjorårets rapport. Selv om teknologiutviklingen går raskt, er dette stadig, ett år senere, en god beskrivelse på statusen til KI og nyheter også i 2025. Frykt for mani­p­ulerte videoer som kan forvirre offentlig debatt før stortings­valget, blandes med mediebransjens egne små og store forsøk på å bruke KI i journalistisk arbeid og nyhets­formidling. I denne fremdeles uavklarte situasjonen er det viktig for redaktørstyrte medier å sikre tillit. Den tilliten avhenger blant annet av hva brukerne synes om kunstig intelligens i nyhetene. Med det som utgangspunkt forsøker årets under­søkelse å kartlegge holdninger til KI og dens mulige bruk i nyhetsformidling.

Fortsatt ingen brukerjubel for KI-nyheter

Reuters-undersøkelsen stiller konkrete spørsmål om holdninger til bruk av kunstig intelligens i nyhets­arbeid. Først handler det om hvor komfortable folk er med å lese nyheter produsert for det meste av kunstig intelligens med noe menneskelig tilsyn, og omvendt: lese nyheter som for det meste er produsert av en menneskelig journalist med litt hjelp fra kunstig intelligens.

Sammenligner vi tallene for 2024 med årets tall, er det flere elementer vi kan peke på. For det første er tallene stabile. Nordmenns holdning til bruk av KI i journalistikken er ikke radikalt endret på ett år. Stadig er det størst skepsis til å gi teknologien mye råderett (Figur 3.1), og mindre skepsis hvis journalistene står for det meste av arbeidet og hjelpes av KI (Figur 3.2). Ser vi på internasjonale tall, plasserer nordmenn seg et sted mellom amerik­anerne og et europeisk gjennomsnitt, der førstnevnte er gjennomgående mer komfortable med KI, og europeerne mindre komfortable.

For det andre signaliserer svarene at noen flere har gjort seg opp en mening: Andelen som svarte «vet ikke» på disse spørsmålene har gått ned med fire og fem prosentpoeng på ett år. Samtidig er andelen som svarer «verken eller» like høy som fjoråret. En av fire nordmenn svarer dette på begge spørs­målene, et litt tvetydig svar. Det kan bety at de ikke bryr seg eller er usikre på hva de skal svare.

Og her kommer vi til det mest interessante vi kan lese ut av disse figurene: Vi ser en tendens til at flere har blitt komfortable med nyheter som for det meste er produsert av en menneskelig journalist med litt hjelp fra KI – 39 prosent er komfortable i år, 3 prosentpoeng flere enn i fjor. Vi ser en motsatt endring for nyheter produsert for det meste av KI – 48 prosent er ukomfortable i 2025, en økning på 3 prosentpoeng siden 2024. Selv om dette er små endringer, og vi ikke skal overfortolke slike endringer fra ett år til det neste, kan det tyde på at KI i år fremstår noe mer kjent for flere, og at det kan utvikle seg en klarere holdning til fordel for støttende bruk av KI i journalistikken. 

Alder og holdninger til KI-nyheter

Som forventet, og som i fjor, sier menn at de er mer komfortable med KI i journalistikken enn det kvinner sier de er, og de yngre er generelt mer positive enn de eldre. Når vi bryter tallene ned på ulike aldersgrupper ser vi mer i detalj hvordan holdningene forhandles. 

Ser vi på hva nordmenn over og under 35 år synes om nyheter hovedsakelig laget av KI med noe tilsyn fra en journalist, viser disse svarene at seks prosentpoeng flere av de over 35 år svarer at de ikke vet, sammenliknet med gruppen under 35 (Figur 3.3).  I begge grupper skjer det en bevegelse bort fra «vet ikke» – særlig er denne bevegelsen markant blant de eldste (ned 5 prosentpoeng for spørsmålet om nyheter produsert av KI). Disse respondentene sprer seg i de andre svarkategoriene, og totalbildet er ikke entydig: De yngre viser større skepsis i år sammenlignet med 2024, mens andelen eldre som er komfortable med KI-produserte nyheter med noe menneskelig tilsyn har gått opp fra 13 prosent til 17 prosent. For spørsmålet om holdning til at journalister benytter KI som hjelp til nyheter de selv hovedsakelig produserer er tendensen tydeligere (Figur 3.4): Usikkerheten går ned i begge grupper, og en større andel sier de er komfortable med slik bruk av KI.

KI-roboter er en marginal kilde til nyheter

Den holdningsendringen vi ser tendenser til betyr imidlertid ikke at rene KI-tjenester har blitt sentrale kilder til nyheter for nordmenn. Kun fire prosent har brukt en samtalerobot (som for eksempel ChatGPT) som nyhets­kilde den siste uken – et tall som framstår lavt, til og med sammenlignet med papiraviser og -magasiner (som 17 prosent har brukt). Kun én prosent mener slike samtaleroboter er deres viktigste nyhetskilde. Når vi spør om konkrete KI-tjenester og -apper, er det faktisk flere som sier de leste nyheter fra SOL.no enn fra OpenAI, Microsoft, Google, Meta og Snapchats KI-tjenester til sammen.

Oppsummeringer og oversettelser, men også personalisering

Nå når bransjen utvikler og tester ulike verktøy og tjenester som bruker KI i produksjon og formidling av nyheter, er det spennende å forsøke å lodde brukernes holdning til disse. I undersøkelsen er det derfor inkludert et spørsmål om interesse for å bruke en rekke ulike realistiske – og også eksisterende – verktøy som gjerne understøttes av KI.

Figur 3.5 viser en gjennomgående lav interesse for disse. Den mest populære tjenesten er punktvis oppsummering av artikler – noe flere store norske mediehus har tilbudt en stund allerede. En av fire (26 prosent) flagger interesse for dette. Oversettelser virker interessant nok for en av fem, mens nesten like mange mener de ville bruke anbefalinger basert på egne interesser (19 prosent). Det er altså en interesse blant noen for denne typen tjenester, og igjen peker de yngre seg ut som mest positive. Vi merker oss også at 23 prosent ikke ser for seg at de vil bruke noen av disse forslagene.

Billigere og mer oppdatert, men ellers ikke noe positivt

For å grave videre i folks tanker om KI i journalistikken, ba vi respondentene ta stilling til noen mulige konse­kven­ser av KI-journalistikk (Figur 3.6). Tror de for eksempel at journalistikken kommer til å bli rimeligere eller dyrere? At den vil være mer eller mindre oppdatert? Figur 3.6 viser hvordan nordmenn vurderer disse konsekvensene av KI for nyhetsproduksjon. 

Først må vi understreke at en stor andel ikke har noen tydelig formening her: Mer enn hver tredje velger «hverken eller» og «vet ikke»-alternativene for samtlige av disse egenskapene. Det vi kan lese ut av balansen er imidlertid at folk har tro på at bransjen kan spare penger gjennom bruk av KI, og at nyhetene kan framstå mer oppdatert for brukerne. Dette er de positive konsekvensene. Alt annet vurderes til å bli om lag som det er (skjevhet og lettlesthet) eller dårligere: Nøyaktighet, pålitelighet og transparens mener respondentene vil gå ned i en situasjon der KI skulle brukes til å produsere nyheter med noe menneskelig kontroll.