Folk ❤️ lokalnyheter

Folk er interesserte i lokale nyheter. Det er enkelt å slå fast. Det er rett og slett nyttig å ha tilgang til informasjon om det som skjer i nærmiljøet, enten det handler om plutselige hendelser, politiske avgjørelser, arrangementer og tjenestetilbud, eller prestasjonene til nærmeste håndballag. Lokale nyheter berører folks hverdagsliv direkte og binder sammen lokalsamfunn.

Helt overordnet viser også årets undersøkelse dette. Når vi spør om et utvalg av nyheter og informasjon relatert til byen, tettstedet eller regionen der folk bor, flagger et overveldende flertall sin inte­r­esse. Som figur 2.1 viser er det kun 11% som sier de ikke er veldig interessert eller ikke interessert overhodet (og av disse er det kun 2% som legger seg i sistnevnte kategori). Men interesse for nyheter og informasjon om nærområdet betyr ikke at redaktørstyrt journalistikk nødvendig­vis blomstrer. Hvordan oversettes interes­sen til bruk av lokale medier?

I andre deler av undersøkelsen har vi sett hvordan lokalaviser i Norge er viktige for betalingsviljen for nyheter. Vi har også sett på lokalavisenes plass i folks nyhetsbruk. Her skal vi zoome inn på hvilke typer stoff fra det lokale folk har tilgang til. Med det som utgangspunkt kan vi også se på hvordan lokale medier står i kampen mot plattformene: Hvor foretrekker brukerne å få nyheter og informasjon fra: lokale redaktør­styrte medier eller sosiale medier?

Lokale medier vs. plattformene

Figur 2.3 gir en enkel oversikt over hvordan folk prioriterer ulike lokale stoff­kategorier. Hendelsesnyheter – rapporter om ulykker, kriminalitet og lignende – topper (68 prosent), fulgt av nyheter om politikk (48 prosent), og om arrangement og kultur (47 prosent). Rundt en av tre har også hatt tilgang til lokale informasjonstjenester, sport, det som før het rubrikkannonser, og notiser om fødsler, giftemål og dødsfall.  Det store flertallet har altså vært innom én eller flere av disse nyhetskategoriene – kun 8 prosent sier at de ikke har fått med seg noen av dem.

For nyhetsbransjen er det avgjørende å vite hvor folk faktisk henter lokal informasjon fra. Undersøkelsen tok derfor for seg hvilke kilder folk mener er best for lokale nyheter. Her kunne man velge mellom lokalaviser, lokal­radio og lokalfjernsyn, spesialiserte kilder som offentlig informasjon og busselskapers apper – og digitale plattformer som søkemotorer og sosiale medier. I Figur 2.3 har vi samlet svarene i to hoved­kategorier, redaktørstyrte lokalmedier og digitale plattformer, for å kunne sammenligne bruken av disse.

Samlet sett kan vi kanskje si at norske lokalmedier stadig står sterkt som kilde til såkalte harde nyheter om lokale hendelser og politikk, men også stadig er en foretrukket kilde til nyheter om lokalidrett, lokale kulturaktiviteter og notiser. Dette er stofftyper som bidrar til å binde sammen lokalsamfunn, til å holde innbyggerne oppdaterte om stort og smått. Til gjengjeld har norske lokalmedier mistet hegemoniet innen serviceinformasjon (som busstider og kinoprogram) og innen rubrikkannonser (der jo Schibsted-eide Finn.no for lengst har tatt over det nasjonale markedet).

Dette er inntrykket på tvers av aldersgrupper. Samtidig skal vi ta med at de yngste (18-24 år) foretrekker platt­former for samtlige stofftyper, utenom to: Lokalidrett er stadig medienes best på, mener de, mens for politikk rangeres lokale medier om lag likt med det å spørre noen en kjenner (31 prosent og 33 prosent, mot plattformenes 13 prosent). Det er få respondenter vi har å gjøre med her, men svarene antyder at de yngste oftere velger bort lokale medier som kilde, sammenlignet med befolkningen generelt.

Norske lokalmedier også lim i nærmiljøet

Videre sammenligner figur 2.3 disse svarene med svarene fra våre skandinaviske naboland, og utvalgte land lengre unna (Tyskland og Spania). Ser vi på tvers av disse trer den norske situasjonen tydelig frem. Mens lokale medier er en klart foretrukket kilde til lokale hendelses­nyheter i samtlige av disse landene, har plattformene i større grad overtatt når det gjelder politiske nyheter, særlig i Danmark og Spania. Dette er land med et mindre finmasket og solid nett av redaktørstyrte lokalmedier enn det vi har i Norge.

Videre ser vi at også de «mykere» stoffkategoriene i større grad flyttes over til plattformene, særlig i Danmark og Spania. Vil du vite om lokal idrett eller kultur, eller vil få med deg nye borgere og begravelser, rangerer altså dansker og spanjoler sosiale medier eller søkemotorer høyere enn det til­fellet er i Norge (og Sverige og Tyskland).

Selv om disse stofftypene ikke nød­vendigvis er mest inntektsbringende, utgjør de likevel et innhold som tradisjonelt ses som et bidrag til medienes rolle som samfunnslim – en funksjon norske lokalmedier fortsatt fyller bedre enn mange andre.