Tillit til nyhetskilder over tid 

Tillit til nyheter handler om i hvilken grad folk opplever at journalistikken er til å stole på. Når vi stoler på en nyhetskilde, antar vi at informasjonen er basert på fakta, fremstilt på en rettferdig måte og uten skjulte motiver. 

Årets tall viser at tilliten til nyhets­mediene i Norge er stabilt høyt (Figur 7.1). Andelen som sier at de for det meste stoler på nyheter, har holdt seg på omtrent samme nivå de siste årene – både når det gjelder nyheter generelt, og de nyhetene man selv bruker.

Samtidig viser tallene at det er forskjeller i tillit mellom ulike sosio­økonomiske grupper. Personer med høy inntekt uttrykker i større grad tillit til nyhetene: 61 prosent svarer at de for det meste stoler på nyheter, sammenlignet med 43 prosent blant dem med lav inntekt. Også utdanning spiller en rolle. Blant dem med høy utdanning sier 58 prosent at de har tillit til nyheter, mot 49 prosent blant dem med lav utdanning.

Dette kan tyde på at høyere inntekt og utdanning ofte gir bedre forutsetninger for å forstå og vurdere nyhetsinnhold, samt en sterkere følelse av gjenkjenn­else i hvordan samfunnsspørsmål fremstilles. Selv om forskjellene er moderate, understreker de at tillit til nyheter ikke er jevnt fordelt – og at strukturelle forhold som utdanning og økonomi fortsatt spiller inn i hvordan ulike grupper forholder seg til mediene.

Tillit til nyhetstilbydere

Tilliten til enkeltaktører i det norske medielandskapet har vært veldig stabil over tid, og årets tall bekrefter dette bildet. NRK Nyheter troner fortsatt øverst med 81 prosent som svarer at de stoler på nyhetene fra denne kilden. Også lokale medier får høy tillit: 77 prosent oppgir at de stoler på sin lokalavis, noe som viser at nærhet og lokal forankring fortsatt spiller en viktig rolle for  troverdig­heten. TV 2 Nyheter følger tett bak med 75 prosent, mens Aftenposten og Dagens Næringsliv også ligger høyt, med henholdsvis 71 og 70 prosent (Figur 7.2).

At tillitsnivået hos de ulike nyhet­s­aktørene i stor grad ligger på samme nivå som tidligere år, tyder på at befolkningens vurderinger er forankret i langsiktige inntrykk og erfaringer, heller enn kortsiktige svingninger. Det viser også hvordan etablerte redaksjonelle miljøer, med klar merkevare og profesjonell profil, har en fordel når det gjelder å opprett­holde troverdighet i et mang­foldig medielandskap.

Politisk orientering og tillit

Tillit til nyheter generelt varierer mellom velgere fra ulike partier (Figur 7.3). Mange av partigruppene har forholdsvis like tillitsnivåer, mens enkelte skiller seg ut – enten med betydelig høyere eller lavere tillit til nyheter sammenlignet med andre velgergrupper.

Velgere fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Venstre rapporterer høy tillit til nyheter, lik gjennomsnittet i landet. Mellom 61 og 63 prosent fra disse partiene sier at de for det meste stoler på nyheter, mens 14 til 22 prosent uttrykker mistillit. Det tyder på at tilliten til journalistikken står sterkt blant velgere fra partier nær sentrum av det politiske landskapet.

I motsatt ende finner vi Rødt og Fremskrittspartiet, samt dem som oppgir at de stemte blankt. Blant Rødt-velgere svarer 33 prosent at de ikke stoler på nyheter generelt, og blant Frp-velgere er tallet 30 prosent. Mistilliten er høyest blant dem som stemte blankt: 44 prosent sier at de ikke stoler på nyheter, mens kun 38 prosent sier seg enige i at man kan stole på dem. Dette kan peke på en sterkere kritisk holdning til etablerte institusjoner – eller på en opplevelse av at egne perspektiver ikke gjenspeiles i nyhetsdekningen.

Miljøpartiet De Grønne skiller seg ut i motsatt retning. Som et blokkuavhengig parti, plassert nær midten av den politiske aksen, har deres velgere høy tillit til nyhetene generelt: 71 prosent oppgir at de har tillit til nyheter, mens kun 11 prosent uttrykker mistillit. 

Her må vi imidlertid huske på at det er små utvalg for hvert av partiene: Tallene fordeler seg på tolv grupper – de politiske partiene, samt dem som stemte blankt, ikke stemte, eller svarte «andre». I tillegg er det 111 respondenter som ikke ønsket å svare hvilket parti de stemte på ved sist valg. Det gir små utvalgsstørrelser for enkelte partier, særlig de med lav oppslutning. Tallene må derfor tolkes med varsomhet.

Samlet sett viser funnene en tydelig tendens: Respondenter som stemte på partier i ytterkantene av det politiske landskapet ved forrige valg– som Rødt på venstresiden og Fremskrittspartiet på høyresiden – har lavere tillit til nyheter enn andre velgergrupper. Samtidig uttrykker de som ikke stemte, stemte blankt, eller svarte «andre», også lavere tillit. Dette antyder at både politisk avstand og mangel på tilhørighet til etablerte partier kan henge sammen med svakere tiltro til nyhetsmediene.