Stabil tillit generelt, men skiller mellom grupper

Om den generelle tilliten til nyhetene kan vi først og fremst si at den er stabil. Etter økningen som falt sammen med covid-19-pandemien har andelene som sier de for det meste kan stole på nyheter generelt, og de nyhetene man selv bruker vært så og si like fra år til år (Figur 7.1). Det er verdt å merke seg at skillet mellom de to tallene – nyheter generelt og de en selv bruker – er relativt liten i Norge (8 prosentpoeng). Det tolkes gjerne som et sunnhetstegn for offentlig debatt, siden det tyder på at folk ikke har mye lavere tillit til «de andres» nyhetsmedier. I land som USA er forskjellen høyere (15 prosentpoeng i årets undersøkelse) siden en sterk polarisering med harde fronter gjerne fører til at borgerne stoler mer blindt på nyhetene de selv bruker, og har lav tillit til nyhetene andre bruker (Figur 7.2).

Ser vi nærmere på hvordan tilliten varierer mellom ulike grupper i samfunnet er det tre skiller som peker seg ut: De yngre (U35) har tydelig lavere tillit enn de eldre (35+), både til nyheter generelt (9 prosentpoeng) og nyheter de selv bruker (10 prosentpoeng) (Figur 7.3). Også inntekt og utdanning skiller på lignende vis: De med høy inntekt eller utdanning sier oftere at de har høy tillit til nyhetene de selv bruker sammenlignet med respondentene i de andre kategoriene.

NRK holder toppen

Det er heller ikke store svingninger når vi måler tillit til konkrete redaksjoner (Figur 7.4).

NRK er – som i alle foregående år – den tilbyderen som rangeres som mest pålitelig blant de tilbyderne vi spør om i undersøkelsen. På plassene bak kommer som tidligere år lokalavisen og TV 2, i år med TV 2 best plassert. Det er marginale endringer for noen av redaksjonene – utenom Document.no, som får et hopp tilbake til nivået de lå på for 3-4 år siden (35% i årets undersøkelse, 36% i 2019), men stadig med en markert lavere vurdering enn neste på listen (9 prosentpoeng opp til ABC Nyheter).

Åpenhet, profesjonalitet og gjenkjennelighet viktigst for tillit

I år spør undersøkelsen nærmere om hvilke hensyn folk synes er viktige når de gjør seg opp en mening om hvilke nyhetsaktører de skal stole på. Spørreskjemaet lister opp en rekke tenkte faktorer (Figur 7.5). Det er tre som skiller seg ut som særlig viktige for flest: At tilbyderen har en høy journalistisk standard; at den er åpen om hvordan nyhetene lages; og at tilbyderen representerer folk som dem selv på en rettferdig måte. Mens de to første er klart viktigere for de eldste (henholdsvis 13 og 10 prosentpoeng skiller de under og over 35 år), er representasjon av sin egen gruppe like viktig på tvers av alder. I den andre enden finner vi «for negative» og overdrivelser og sensasjonspreg – disse hensynene veier mindre tungt.

I møte med konkrete nyhetssaker på nettet bruker de fleste kjappe tankesnarveier – som for eksempel språkfeil, konsistens, hvem som har delt og kommentert – for å raskt gjøre seg opp en mening om troverdigheten.[1] Vår undersøkelse kommenterer ikke denne typen tillit, men på den vurderingen folk gjør av konkrete redaksjoner over tid, som bygger opp eller ned tillit. Her tyder funnene på at både godt presseetisk arbeid, prosesser for transparens i nyhetsproduksjonen, og rimelig framstilling av ulike grupper i samfunnet er verdt å gi oppmerksomhet når redaksjonene arbeider videre med å styrke tilliten.

[1] Se f.eks. Ross Arguedas, A. A., Badrinathan, S., Mont’Alverne, C., Toff, B., Fletcher, R., & Nielsen, R. K. (2024). Shortcuts to trust: Relying on cues to judge online news from unfamiliar sources on digital platforms. Journalism, 25(6), 1207-1229. https://doi.org/10.1177/14648849231194485