Der vi tidligere snakket om «personalisering» eller «algoritmer», er det nå kunstig intelligens som har tatt over som stikkord for et bredt spekter av nye tjenester innen medie- og nyhetsbransjen. Nyhetsredaksjoner i Norge bruker kunstig intelligens til ulike tjenester. Samtidig brukes teknologien av de som ikke selv driver med journalistikk, men som vil spre et budskap og påvirke publikum, enten det dreier seg om billig reklame eller statlig propaganda. For norske redaktørstyrte medier er spørsmål om tillit sentralt i møte med kunstig intelligens. Blir tilliten til et nyhetsmedium påvirket av at de bruker KI-bilder i stedet for ekte fotografier? Er KI-laget tekst like troverdig som tekst skrevet av en journalist?

Tillit til nyhetene avhenger av brukerne. Det er de som skal ha tillit, og da er det viktig å forsøke å forstå hvordan publikum opplever kunstig intelligens knyttet til nyhetene.

Få nordmenn sier de har lest mye om KI

Årets undersøkelse inkluderer for første gang spørsmål om nettopp dette. Spørsmålene er ikke kunnskapstester som forsøker å finne ut om folk skjønner bruken av kunstig intelligens. I stedet forsøker spørsmålene å kartlegge holdninger til teknologien og dens mulige bruk i nyhetsformidling.

I spørreskjemaet definerte vi kunstig intelligens som: «Datasystemer som læres opp til å etterligne intelligent menneskelig atferd». Deretter spurte vi hvor mye folk har hørt og lest om kunstig intelligens. Svarene gir et inntrykk av hvor komfortable norske nyhetslesere er med temaet – hvor kjent eller ukjent de opplever det – som igjen kan antyde noe om hvor fremmed og uhåndgripelig kunstig intelligens oppleves.

Tross den voldsomme oppmerksomheten kunstig intelligens har fått, svarer kun 37 prosent av de spurte at de har lest eller hørt veldig eller ganske mye om temaet. Det er faktisk under snittet for alle land som er med i undersøkelsen (45 prosent), og også under det europeiske snittet (43 prosent). Det er verdt å merke seg at resultatet fra USA ligger hele 10 prosentpoeng høyere enn i Europa (53 prosent), noe vi antar henger sammen med amerikanske firmaer sin ledende posisjon i utviklingen av denne teknologien.

Utover å slå fast at relativt få nordmenn generelt føler seg opplest på kunstig intelligens kan svarene også få fram skiller mellom grupper i befolkningen. Ikke overraskende ser vi skiller knyttet til økonomi: 35 prosent av de med lav husstandsinntekt sier de har lest eller hørt veldig eller ganske mye, mot 46 prosent av de med høy inntekt. Skiller finner vi også for utdanning: 28 prosent av de med lav utdanning mot 48 prosent av de med høy. I tillegg er det skiller mellom kvinner og menn, og ulike aldersgrupper.

Figur 3.1 ser alder og kjønn i sammenheng. Mennene i alle aldersgrupper sier de har lest eller hørt mer om kunstig intelligens sammenlignet med kvinnene. For mennene er det et markant dropp i den eldste aldersgruppen (55+), mens for kvinnene er andelen synkende helt fra den yngste gruppa. Dette er i tråd med det vi vet om kjønnsforskjeller som gjelder teknologiinteresse, og kan også ha sammenheng med at kvinner har en tendens til å uttrykke lavere tiltro til egen kompetanse og kunnskap i spørreundersøkelser. Likevel er det verdt å ha med disse påminnelsene om skiller mellom grupper i samfunnet når vi diskuterer bruk og regulering av kunstig intelligens.

Sterk skepsis til KI-produserte nyheter

Undersøkelsen har også konkrete spørsmål om holdninger til bruk av kunstig intelligens i nyhetsarbeid. Vi spurte hvor komfortable folk er med å lese nyheter produsert for det meste av kunstig intelligens med noe menneskelig tilsyn, og omvendt: lese nyheter som for det meste er produsert av en menneskelig journalist med litt hjelp fra kunstig intelligens.

Sett under ett er nordmennene i undersøkelsen mer komfortable enn naboene i Sverige og Danmark når det gjelder journalistikk produsert i hovedsak av KI, selv om den komfortable gruppen er i klart mindretall: 18 prosent i Norge mot 14 prosent i Danmark og Sverige. Her ligger også nordmennene høyere enn britene (der kun 10 prosent er komfortable med KI-drevet journalistikk), men tydelig lavere enn amerikanerne (der så mange som hver fjerde er bekvem med journalistikk produsert i hovedsak av en KI).

Figur 3.2 og 3.3 viser de norske svarene fordelt på kjønn og aldersgrupper. Ikke overraskende er det generelt mer skepsis til nyheter der kunstig intelligens dominerer over mennesket. Kun blant de yngste mennene er det et flertall (41 prosent) som er komfortable med denne løsningen. Kvinner i alle aldersgrupper er mer ukomfortable enn menn. Det er verdt å understreke at så mange som rundt en fjerdedel svarer «hverken eller», og at usikkerheten stiger med alderen: 16 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene i gruppen 55+ svarer «vet ikke». Dette kan vel være et sunt tegn? Trass optimismen som kan råde i møte med ny teknologi, bruker vi fornuften og møter denne nye teknologien med en viss skepsis.