I kapittel 1 om digital nyhetsbruk så vi at 41 prosent oppgir å bruke sosiale medier til nyheter i løpet av en uke (Figur 1.5). Det er en nedgang på fire prosentpoeng fra i fjor, og faktisk den laveste andelen siden vi begynte målingene i 2016 (Figur 5.1). Fra 2016 til 2024 har andelen som bruker sosiale medier til nyheter sunket fra 54 til 41 prosent. Det siste årets nedgang kan henge sammen med Metas endring av algoritmene som medfører at nyheter blir nedprioritert. Med slike grep blir ikke de store sosiale mediene Facebook og Instagram like aktuelle for nyhetsbruk.

Ser vi nærmere på nyhetsbruken på de forskjellige sosiale mediene finner vi nettopp at Facebook har sunket med fire prosentpoeng (Figur 5.2), mens de andre sosiale mediene har tilnærmet like andeler som i 2023. Likevel er Facebook det mest brukte sosiale mediet når nordmenn skal finne nyheter, og det er langt ned til andreplassen som holdes av YouTube. Dette skillet kan holde seg lenge, for de fleste (30 prosent) bruker bare ett sosialt medium til å sjekke nyheter – så skal YouTube øke må Facebook-brukerne skifte plattform. Vi trekker også frem at andelen som ikke bruker noen av disse sosiale mediene er på 42 prosent, rimelig likt med fjorårets 44 prosent.

Store aldersforskjeller i bruk

Vi kan fortsatt trekke et skille i bruken av sosiale medier til nyheter mellom voksne under og over 35 år (Figur 5.3).  For enkeltplattformer blir svargruppene små, og vi skal være varsomme med å konkludere, men vi ser tendenser. Facebook er tydelig mest brukt av de over 35 år (27 prosent), mens for de under 35 år ligger Facebook og Snapchat på delt førsteplass (21 prosent). Med unntak av Facebook og Facebook Messenger bruker de under 35 år alle sosiale medier mer til nyheter enn de over 35 år. Spesielt gjelder det Snapchat, TikTok og Instagram.

Sammenlignet med 2023 er det flere endringer i bruken til de under 35 år. Nyhetsbruken på Facebook og Snapchat synker med henholdsvis fire og tre prosentpoeng, mens TikTok og X (tidligere Twitter) øker med henholdsvis fem og tre prosentpoeng. For denne aldersgruppen er TikTok nå nesten like mye brukt som Snapchat og Facebook, så det blir interessant å se om kortvideo-mediet fyker forbi neste år. Det tyder også på at TikTok befester seg som en nyhetskanal, og aktualiserer på nytt diskusjonen om redaktørstyrte mediers tilstedeværelse på plattformen.

Får nyheter fra nyhetsmedier og vanlige folk

Noe av bekymringen om bruk av sosiale medier som nyhetskanal bunner i at man kan få misinformasjon, ubalanserte og falske nyheter hvis man følger kontoer som ikke forholder seg til journalistiske standarder. Derfor har vi spurt nordmenn hvem de får nyheter fra i de sosiale mediene de bruker, og svarene viser at de i stor grad har tatt med seg nyhetsvanene inn i de sosiale mediene.

Siden kun de som bruker det gitte sosiale mediet har blitt spurt er andelen som har svart på spørsmålet lav, så vi kan mest peke på tendenser her. Derfor har vi kun med tall fra de fire største sosiale mediene. Og tendensen er at folk i størst grad får nyheter fra kontoene til tradisjonelle nyhetsmedier og journalister som jobber i dem (Figur 5.4). Unntaket her er Instagram, hvor det er flest som får nyheter via vanlige folks kontoer – som venner og familie. Her er kanskje ikke de norske nyhetsmediene like synlige?

På Facebook og YouTube er vanlige folk på andreplass som kilder til nyheter, så det er tydelig at nordmenn belager seg på og har tillit til venner og families formidling av nyheter også digitalt. Ellers ser influensere og innholdsskapere ut til å være viktige nyhetsformidlere på Instagram og Snapchat, mens YouTube-brukerne får nyheter fra mindre eller alternative nyhetsmedier og journalister i mye større grad enn brukere av de andre plattformene.

I år spurte vi også folk om å oppgi maks tre kontoer de fulgte i sosiale medier, hvis de hadde svart at de fulgte tradisjonelle nyhetsmedier og journalister, og/eller mindre eller alternative nyhetsmedier og journalister. Svarene vi fikk viser at det er litt overlapp mellom disse to, blant annet blir VG, NRK og Dagbladet nevnt i begge kategoriene. Vi noterer oss også at det er flere medier og personer som er nevnt kun én gang, noe som vitner om en del variasjon i hvem folk følger i sosiale medier utenom de store norske nyhetskontoene.

Av tradisjonelle nyhetsmedier er det nyhetstilbyderes kontoer som blir fulgt, med VG og NRK på topp. Dette kjenner vi igjen fra hvilke nyhetsnettsteder som er mest populære (Se kapittel 1 om digital Nyhetsbruk). Halvparten av de ‘alternative’ kontoene som følges er også nyhetstilbyderes kontoer med VG som mest populær, fulgt av Document.no. Ellers finner vi her flere influensere som Oscar Westerlin, Isabel Raad og Kristin Gjelsvik. Den tidligere programlederen i Fox News, Tucker Carlson, følges også av flere. Med andre ord vitner dette om at nordmenn i liten grad følger enkeltjournalister i sosiale medier.