De ulike behovene, på engelsk kalt ‘needs’, viser til nyhetsmediers funksjoner i samfunnet (som å gi informasjon og være en felles møteplass), men også til mer individuelle behov (som å lære noe nytt eller få råd i hverdagen). Av disse er det helt klart viktigst for nordmenn at nyhetene holder dem oppdatert på hva som skjer (Figur 2.1). Hele 49 prosent mener at dette er en svært viktig, og 29 prosent mener det er litt viktig – til sammen 78 prosent.

Nederst finner vi den rollen nyheter spiller for følelsen av tilknytning til andre i samfunnet. Kun 10 prosent mener dette er svært viktig, men 32 prosent mener det er litt viktig. Her er det også 38 prosent som mener det hverken er viktig eller uviktig, så det er et fåtall som mener at dette ikke betyr noe i det hele tatt. Generelt ser vi faktisk at det er et mindretall som har valgt ‘ikke viktig’ og ‘nokså uviktig’ på de ulike rollene nyhetene har i hverdagen. Det betyr at nyhetene dekker for nordmenn, og da spesielt viktige er nyhetenes funksjon som informasjons- og kunnskapsformidler.

Hvor gode er nyhetstilbyderne på å oppfylle disse behovene? Ifølge våre respondenter er de i alle fall klart best på å holde nordmenn oppdatert på hva som skjer (Figur 2.2). 23 prosent mener nyhetstilbyderne gjør en svært bra jobb her, og 47 prosent mener de gjør en nokså bra jobb – til sammen 70 prosent. Ellers det mer delte meninger om hvor gode nyhetene er til å dekke de ulike behovene, og andelen som svarer ‘verken bra eller dårlig’ øker jo lenger ned på listen vi kommer. Det er ikke negativt, men betyr kanskje at nyhetstilbyderne gjøre en helt ok jobb med å for eksempel gi praktisk informasjon og råd i hverdagen.

Hvor gode nyhetstilbyderne er på å dekke et behov korresponderer også med nordmenns vurdering av hvor viktig behovet er: De behovene som er regnet som minst viktige, som å føle seg knyttet til andre i samfunnet og å føle seg bedre angående verden, er også de som nyhetstilbyderne er minst gode på, ifølge nordmenn. Dette gjelder for eksempel behovet for å føle seg knyttet til andre i samfunnet. Det kan bety at tilbyderne bør jobbe mer med dette, men det kan også bety at disse behovene dekkes bedre på andre måter enn gjennom nyhetene.

Selektiv nyhetsunngåelse øker

Som vi ser av Figur 1.2 i kapittel 1 er det svært få som bruker nyheter sjeldnere enn en gang i måneden eller aldri. Forskere og redaksjoner er imidlertid opptatt av det vi kaller for nyhetsunngåelse: Å aktivt skjerme seg for nyheter. Det er vanlig å gjøre dette i perioder, enten det handler om å ta en pause fra nyheter generelt eller å unngå en viss type nyheter. I fjorårets rapport så vi at krigen i Ukraina, underholdning og kjendiser, samt sport, var de type nyhetene som folk oftest unngikk.

Det som kan være bekymringsfullt er å unngå de fleste nyheter ofte. Hvis det gjelder store grupper kan det tyde på at nordmenn ‘melder seg ut’ av samfunnsdebatten og ikke holder seg oppdatert. Nyhetsunngåelse kan også være et tegn på at nyhetstilbyderne ikke treffer leserne med artiklene sine.

I år er det 31 prosent som sier at de ofte eller noen ganger aktivt unngår nyheter, en økning på 8 prosentpoeng (Figur 2.3). Årets tall ligger dermed nærmere det tallet vi så i sluttfasen av pandemien i 2022 (29 prosent). Ser vi lenger tilbake i tid var det 21 prosent som ofte eller noen ganger unngikk nyheter i 2017 og 2019. Uten å si noe for sikkert kan det være en trøtthet av krigen i Ukraina og angrepet på Gaza som spiller inn her. Kanskje har man også blitt lei etter alle de politiske skandalene Norge opplevde i 2023. Siden andelene svinger slik over tid er det lite sannsynlig at unngåelse av nyheter er en stigende trend.

Det kommer derfor ikke som en overraskelse at 37 prosent av de spurte i undersøkelsen kjenner seg igjen i utsagnet «Jeg blir utslitt av mengden nyheter det er om dagen.» De fleste er delvis enige i utsagnet (28 prosent), mens 9 prosent er helt enige med det.