Nyhetsbruk og nyhetstema

Reuters-undersøkelsen gir oss tall på de helt grunnleggende spørsmålene om hvor mye nordmenn bruker nyheter, hvor interesserte de er, og hvilke tema de er interesserte i.

Nordmenns nyhetsbruk har vært stabilt høy, og fortsetter å være det i år (Figur 1.1). Flertallet av oss (83 prosent) sjekker nyheter en gang om dagen eller oftere. Sammenlignet med fjoråret er det ingen signifikante endringer for hvor ofte nordmenn sjekker nyheter. Ser vi lenger tilbake var det et toppår under pandemien i 2022. Ikke overraskende er det smarttelefonen vi bruker mest (81 prosent), fulgt av bærbar eller stasjonær datamaskin (67 prosent). Vi noterer oss også at nettbrettet fortsetter å være en relativt mye brukt plattform til nyhetsbruk, med 37 prosent som bruker dette til å sjekke nyhetene.

Menn sjekker nyheter oftere enn kvinner – 75 prosent av menn og 65 prosent av kvinner oppgir at de sjekker nyheter flere ganger om dagen. Det er også slik at nyhetsbruk og alder henger sammen, med de eldste som de mest nyhetshungrige. Og jo høyere utdanning og bedre økonomi man har, jo oftere sjekker man nyheter. Spesielt ser vi dette på økonomi, hvor 58 prosent av de med lav husholdningsinntekt sjekker nyheter flere ganger om dagen, mens de med høy inntekt er oppe i 78 prosent.

De som bor på Vestlandet er landets ivrigste nyhetsbrukere, hvor 74 prosent oppgir å sjekke nyhetene flere ganger om dagen. Den ‘laveste’ andelen her finner vi i Oslo/Akershus og på Sørlandet, med 67 prosent som oppgir det samme.

Nyhetene er altså et fast holdepunkt i hverdagen for nordmenn, og det er mest vanlig å sjekke nyheter mellom to og fem ganger om dagen (Figur 1.2). Svært få svarer at de bruker nyheter mindre enn en gang i uken eller aldri. Vi finner altså ikke mange såkalte nyhetsunnvikere i vår undersøkelse.

Vi ser også at podkast fortsetter å være et medium mange bruker. 42 prosent av de spurte oppga å ha hørt på en podkast den siste måneden, og det er podkaster om spesifikke emner som er mest populære. Det er fortsatt en stor aldersforskjell: 70 prosent av de under 35 år oppgir å ha hørt på podkast den siste måneden, for øvrig en tydelig stigning fra fjorårets 64 prosent. Samtidig er det kun 32 prosent av de over 35 år som har hørt på podkast den siste

Mest brukte nyhetstilbydere

Nordmenn har ikke bare en stabilt høy nyhetsbruk, de holder også på vanene sine. Det ser vi år etter år når vi spør etter hvilke nyhetstilbydere de har brukt den siste uken. Og selv om det er stabilt i 2024 er det noen endringer: TV 2 øker med 6 prosentpoeng og går forbi Dagbladet i bruk, og er dermed Norges tredje mest brukte digitale nyhetskilde (Figur 1.3). Kanskje er det TV 2s satsing på nyheter vi ser resultatet av her.

Det er også verdt å merke seg at NRK øker med hele 9 prosentpoeng og står stødig på andreplass. VG har tre prosentpoeng nedgang, men er fortsatt soleklart den mest brukte digitale nyhetstilbyderen. Bruken av lokal- og regionsaviser øker med 4 prosentpoeng, noe som kan henge sammen med økningen av andelen som abonnerer på Amedias +Alt som gir digital tilgang til en mengde lokalaviser.

Når nordmenn ikke sjekker nyhetene på nett, er det NRKs radio- og tv-tilbud som er mest brukt (53 prosent), fulgt av TV 2 (45 prosent) og papirutgaven av VG (24 prosent) (Figur 1.4). Rangeringen og andelen brukere er så å si lik som i 2023, med unntak av at bruken av lokalaviser synker fra 18 til 15 prosent. Siden bruken av lokalavis øker digitalt, kan det se ut som at leserne har flyttet seg over til skjerm. Det er med andre ord færre som får lokalavisen i postkassen.

Unge voksnes nyhetsbruk

I forbindelse med årets rapport av Norsk mediebarometer, trakk Klassekampen frem at færre unge voksne mellom 20 og 24 år leser nettaviser hver dag i 2024 enn de gjorde i 2017

Ser vi på disse tallene over tid, kan vi konkludere med den samme trenden, men den er ikke like sterk. I 2017 var det 74 prosent av dem mellom 18 og 24 år som brukte nettavis og -magasin i løpet av en uke, så i løpet av syv år har det vært en nedgang på 12 prosentpoeng. Bruken av radio har også en nedgang på 12 prosentpoeng, men en svakhet ved dette spørsmålet er at podkast ikke er inkludert som en nyhetskilde. I løpet av de siste årene har podkast blitt et viktig medium for unge voksne spesielt, og i denne aldersgruppen er det 75 prosent som har lyttet til podkast den siste måneden. 21 prosent av disse har hørt på podkaster som formidler nyheter, politikk og internasjonale hendelser.

Det mest interessante er likevel at de andre nyhetskildene også viser en nedgang, og da spesielt bruken av sosiale medier. Bruken av sosiale medier som nyhetskilde hos de mellom 18 og 24 år har sunket fra 68 prosent i 2017, til 42 prosent i 2024, en nedgang på 26 prosentpoeng. Bruken har vært synkende siden 2017, og fra 2023 til 2024 er det en nedgang på 10 prosentpoeng. Dette henger nok sammen med at Meta, som eier Facebook og Instagram, har endret algoritmene slik at nyheter blir nedprioritert. Dermed synker også nytten av å bruke sosiale medier som en kilde til nyheter.

Et lyspunkt er at unge voksne fortsatt ser på nettavisene som sin hovedkilde til nyheter. 47 prosent av de mellom 18 og 24 år oppgir dette, og det er så og si likt som befolkningen totalt. 21 prosent oppgir TV, og 18 prosent oppgir at sosiale medier er deres hovedkilde til nyheter. Det betyr at de redaksjonelle nyhetstilbyderne har en stabil posisjon i denne aldersgruppen, selv om sosiale medier også brukes som en nyhetskilde.

Nyhetstema og dekningen av dem

I år har vi også spurt hvilke type nyheter folk er interessert i, og om de syns de får nok informasjon om de ulike temaene de interesserer seg for. Ser vi på nyhetstema først er det helt tydelig at nordmenn er mest interessert i lokale nyheter (Figur 1.7). Her kunne respondentene krysse av for alle temaer de var interessert i, og 64 prosent har svart at de er interessert i nyheter fra der de bor. Det er langt ned til det nest mest populære temaet politikk (52 prosent). Deretter følger internasjonale nyheter og nyheter om krim og personlig sikkerhet, med 51 prosent. At interessen for lokale nyheter er så høy henger nok sammen med at Norge, sammenlignet med andre land, stadig har en mangfoldig lokalavisflora.

Det er viktig å påpeke her at det er forskjell på hva folk sier de er interessert i, og hva slags nyheter de faktisk leser. I undersøkelser som måler nyhetsinteresse ser vi en tendens til at såkalte ‘seriøse’ nyheter skårer høyere enn det brukertall tilsier.

Men opplever nordmenn at mediene dekker interesseområdene deres godt? For det meste ser det slik ut (Figur 1.7). På 9 av de 14 nyhetstemaene i undersøkelsen svarer 60 prosent eller flere at de opplever å få all eller det meste av informasjonen de trenger om temaet. Mest fornøyd er de som liker sportsnyheter, hvor 81 prosent mener dekningen er god. Leserne av politiske og lokale nyheter er også ganske fornøyde med dekningen, med henholdsvis 70 og 69 prosent som synes de får all eller nesten all informasjon de trenger.

Nederst finner vi nyheter om mental helse og velvære, hvor kun litt over halvparten synes nyhetene de får om dette temaet er tilstrekkelige. Samtidig er dette et emne som nokså mange (38 prosent) interesserer seg for, så her handler det kanskje mer om kunnskap og interessen om temaet i redaksjonene enn om at temaet dekkes lite fordi leserne ikke er interesserte i det.