I 2024 går andelen som har hatt tilgang til betalte digitale nyheter opp fra 39 til 40 prosent, men det betyr egentlig at andelen er så å si lik med fjorårets. Det interessante er at dette er tredje året hvor vi ikke ser en statistisk signifikant økning. Andelen med tilgang til betalt tilgang flater altså ut etter en topp i pandemiårene 2020 og 2021. Det er imidlertid ikke noe som tyder på en nedgang tilbake til nivåene som var før pandemien (Figur 6.1).

Utflatingen kan henge sammen med at mange (men ikke alle) har og har hatt en presset privatøkonomi de siste årene. Ser vi på fordeling ut fra inntekt er det ganske likt som i fjor: De med høyest inntekt betaler oftest for nyheter (48 prosent), de med middels kommer etter (42 prosent) og blant de med lavest inntekt finner vi færrest som betaler (34 prosent). Vi kan merke oss at det er to prosentpoeng flere av de med lav inntekt som oppgir å ha tilgang til betalte nyheter sammenlignet med 2023. Det er ikke en signifikant endring i år, men neste års resultater vil kunne si noe mer om det.

At det er små forskjeller sammenlignet med i fjor, betyr også at bildet for hvordan nordmenn har tilgang til digitale nyheter er rimelig likt som fjorårets (Figur 6.2). Litt over halvparten har et rent digitalt abonnement, og 23 prosent har et kombinert papir- og nettabonnement. Her kunne respondentene velge alle svar som passet, derfor må tallene betraktes hver for seg. En person kan for eksempel både ha et løpende abonnement, og ha donert penger til en nyhetstjeneste.

Det er imidlertid én endring vi kan merke oss: Andelen som har tilgang til betalingsnyheter fordi andre betaler for dem har sunket fra 22 til 18 prosent. Disse kan ikke ha sluttet å lese betalte nettnyheter, for da ville den totale andelen med tilgang sunket – noe den ikke har. Hva har skjedd? Ser vi på tallene så er det ett prosentpoeng flere som har fått gratis tilgang til betalte nettnyheter, og to prosentpoeng flere som oppgir å ha donert til en nyhetstjeneste.

Lokalavis synker, samlebonnement populært

Nordmenn er interesserte i nyheter, og de som betaler for tilgang oppgir i snitt å ha betalt for 1,82 aviser hver. Det vanligste er likevel å ha ett avisabonnement, noe 50 prosent  gjør.  Det betyr at det er noen av oss som abonnerer på ganske mange aviser!

Siden vi har så mange aviser å velge mellom i Norge, ser vi litt nærmere på hvilke vi betaler for (Figur 6.3). Nytt av året er at vi har inkludert Schibsteds samlebonnement Full tilgang og E24.

Som i fjor er de fem mest populære avisene lokalaviser, VG, Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende. Rekkefølgen er lik, men det er 5 prosentpoeng færre som abonnerer på lokalavis, og VG har økt med fire prosentpoeng. Videre nedover i listen har Adresseavisen økt med fire prosentpoeng og går dermed fra 10. til 7. plass på listen. er det 6 prosent som oppgir å betale for – og den er som andre Schibsted-titler også inkludert i Full tilgang. Ellers er det rimelig stabilt.

Samleabonnementene +Alt og Full tilgang kan vel sies å være det nyeste konseptet innen nyhetsbetaling, og Amedias +Alt øker med fra 4 prosent ved første måling i fjor, til 10 prosent i år – likt som Bergens Tidende.   

Amedia har mange lokalaviser i sin portefølje, så kan nedgangen i abonnenter på lokalaviser forklares ved at folk har byttet til +Alt? Teknisk sett kan det ikke det: +Alt kjøpes nemlig som et tillegg til avisen man allerede abonnerer på. En mulighet er derfor at folk har kjøpt +Alt, og bare krysset av for dette alternativet i undersøkelsen. Siden antall aviser folk abonnerer på er så å si likt som fjorårets (1,80 i 2023 og 1,83 i 2024), kan det tyde på at det er dette som har skjedd.

Til slutt ser vi at det er 5 prosentpoeng færre som har valgt Annen som svaralternativ. Det ser vi som positivt, da det vitner om at svaralternativene og dermed undersøkelsen bedre dekker de nyhetstilbyderne folk abonnerer på.

Nyheter – (nesten) alltid på tilbud?

Mange har nok blitt tilbudt et månedsabonnement på avis til 1 krone, og det har fått oss til å lure på hva brukerne egentlig betaler for nyhetene. I år har vi derfor kalkulert medianprisen for et norsk digitalt avisabonnement – den prisen som er i midten når abonnementsprisene sorteres i stigende rekkefølge[1]. Vi har også spurt hvor mye folk betaler for sitt abonnement. Til slutt har vi spurt de som ikke betaler for nyheter om hva de kunne tenke seg å betale.

Medianprisen på et digitalt avisabonnement i Norge er 279 kroner i måneden, og resultatene viser at de fleste av oss, 65 prosent, betaler mindre enn dette for abonnementet sitt.  Hvorfor er det slik? Det har nok å gjøre med at VG og Dagbladets abonnementer koster mindre enn medianen, og siden de er populære blir det en stor andel som betaler mindre enn medianprisen. 15 prosent betaler mer enn 279 kroner i måneden, og de resterende 20 prosentene betaler da medianprisen. Det tyder på at det er mange gode tilbud å benytte seg av, og at nordmenn gjør nettopp det.