Bilde av en lommebok

Betaling for nyheter

Betaling for nyheter

Janne Bjørgan og Hallvard Moe

Reutersundersøkelsen har siden 2016 spurt om betalingsvilje for nettnyheter, og i alle disse årene har nordmenn ligget øverst på listen over samtlige land. Spørsmålet som stilles spør om en har betalt for eller hatt tilgang til nyheter som krever betaling, så tallene vi her ser på dekker også dem som for eksempel deler et abonnement med andre.

  • Andelen med tilgang til nyheter som krever betaling flater ut.
  • Blant alle landene i undersøkelsen er Norge stadig øverst på listen over betalingsvilje.
  • De fleste som abonnerer har ett abonnement, og mange betaler en lav pris.

I 2024 går andelen som har hatt tilgang til betalte digitale nyheter opp fra 39 til 40 prosent, men det betyr egentlig at andelen er så å si lik med fjorårets. Det interessante er at dette er tredje året hvor vi ikke ser en statistisk signifikant økning. Andelen med tilgang til betalt tilgang flater altså ut etter en topp i pandemiårene 2020 og 2021. Det er imidlertid ikke noe som tyder på en nedgang tilbake til nivåene som var før pandemien (Figur 6.1).

Utflatingen kan henge sammen med at mange (men ikke alle) har og har hatt en presset privatøkonomi de siste årene. Ser vi på fordeling ut fra inntekt er det ganske likt som i fjor: De med høyest inntekt betaler oftest for nyheter (48 prosent), de med middels kommer etter (42 prosent) og blant de med lavest inntekt finner vi færrest som betaler (34 prosent). Vi kan merke oss at det er to prosentpoeng flere av de med lav inntekt som oppgir å ha tilgang til betalte nyheter sammenlignet med 2023. Det er ikke en signifikant endring i år, men neste års resultater vil kunne si noe mer om det.

At det er små forskjeller sammenlignet med i fjor, betyr også at bildet for hvordan nordmenn har tilgang til digitale nyheter er rimelig likt som fjorårets (Figur 6.2). Litt over halvparten har et rent digitalt abonnement, og 23 prosent har et kombinert papir- og nettabonnement. Her kunne respondentene velge alle svar som passet, derfor må tallene betraktes hver for seg. En person kan for eksempel både ha et løpende abonnement, og ha donert penger til en nyhetstjeneste.

Det er imidlertid én endring vi kan merke oss: Andelen som har tilgang til betalingsnyheter fordi andre betaler for dem har sunket fra 22 til 18 prosent. Disse kan ikke ha sluttet å lese betalte nettnyheter, for da ville den totale andelen med tilgang sunket – noe den ikke har. Hva har skjedd? Ser vi på tallene så er det ett prosentpoeng flere som har fått gratis tilgang til betalte nettnyheter, og to prosentpoeng flere som oppgir å ha donert til en nyhetstjeneste.

Lokalavis synker, samlebonnement populært

Nordmenn er interesserte i nyheter, og de som betaler for tilgang oppgir i snitt å ha betalt for 1,82 aviser hver. Det vanligste er likevel å ha ett avisabonnement, noe 50 prosent  gjør.  Det betyr at det er noen av oss som abonnerer på ganske mange aviser!

Siden vi har så mange aviser å velge mellom i Norge, ser vi litt nærmere på hvilke vi betaler for (Figur 6.3). Nytt av året er at vi har inkludert Schibsteds samlebonnement Full tilgang og E24.

Som i fjor er de fem mest populære avisene lokalaviser, VG, Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende. Rekkefølgen er lik, men det er 5 prosentpoeng færre som abonnerer på lokalavis, og VG har økt med fire prosentpoeng. Videre nedover i listen har Adresseavisen økt med fire prosentpoeng og går dermed fra 10. til 7. plass på listen. er det 6 prosent som oppgir å betale for – og den er som andre Schibsted-titler også inkludert i Full tilgang. Ellers er det rimelig stabilt.

Samleabonnementene +Alt og Full tilgang kan vel sies å være det nyeste konseptet innen nyhetsbetaling, og Amedias +Alt øker med fra 4 prosent ved første måling i fjor, til 10 prosent i år – likt som Bergens Tidende.   

Amedia har mange lokalaviser i sin portefølje, så kan nedgangen i abonnenter på lokalaviser forklares ved at folk har byttet til +Alt? Teknisk sett kan det ikke det: +Alt kjøpes nemlig som et tillegg til avisen man allerede abonnerer på. En mulighet er derfor at folk har kjøpt +Alt, og bare krysset av for dette alternativet i undersøkelsen. Siden antall aviser folk abonnerer på er så å si likt som fjorårets (1,80 i 2023 og 1,83 i 2024), kan det tyde på at det er dette som har skjedd.

Til slutt ser vi at det er 5 prosentpoeng færre som har valgt Annen som svaralternativ. Det ser vi som positivt, da det vitner om at svaralternativene og dermed undersøkelsen bedre dekker de nyhetstilbyderne folk abonnerer på.

Nyheter – (nesten) alltid på tilbud?

Mange har nok blitt tilbudt et månedsabonnement på avis til 1 krone, og det har fått oss til å lure på hva brukerne egentlig betaler for nyhetene. I år har vi derfor kalkulert medianprisen for et norsk digitalt avisabonnement – den prisen som er i midten når abonnementsprisene sorteres i stigende rekkefølge[1]. Vi har også spurt hvor mye folk betaler for sitt abonnement. Til slutt har vi spurt de som ikke betaler for nyheter om hva de kunne tenke seg å betale.

Medianprisen på et digitalt avisabonnement i Norge er 279 kroner i måneden, og resultatene viser at de fleste av oss, 65 prosent, betaler mindre enn dette for abonnementet sitt.  Hvorfor er det slik? Det har nok å gjøre med at VG og Dagbladets abonnementer koster mindre enn medianen, og siden de er populære blir det en stor andel som betaler mindre enn medianprisen. 15 prosent betaler mer enn 279 kroner i måneden, og de resterende 20 prosentene betaler da medianprisen. Det tyder på at det er mange gode tilbud å benytte seg av, og at nordmenn gjør nettopp det.

Ser vi nærmere på tallene, ser vi at de fleste, til sammen 48 prosent, betaler mellom 100 og 300 kroner i måneden for sitt digitale avisabonnement (Figur 6.4). 8 prosent betaler mindre enn 10 kroner i måneden, så disse månedstilbudene til 1 krone er det noen som benytter seg av. Resultatene viser også en tendens til at yngre betaler mindre enn eldre, og vi ser også at jo eldre en er, jo større sjanse er det for at man ikke vet hva man betaler for avisabonnementet sitt. De yngre framstår altså som mer prisbevisste, og mange av dem kan benytte seg av tilbud rettet mot studenter. 

[1] Nettopp fordi noen abonnementer er veldig rimelige, gir medianprisen et mer korrekt bilde enn gjennomsnittsprisen ville gjort.

45 prosent usikre på hva som er drømmeprisen

Hva med de som ikke betaler for nyheter, hva kunne de tenke seg å betale? Det kommer nok ikke som en overraskelse at hele 53 prosent kunne tenke seg å betale mindre enn medianprisen, og at bare 1 prosent kunne tenke seg å betale mer. Det betyr også at de resterende 46 prosentene kunne tenke seg å betale noe i nærheten av medianen.

Et viktig forbehold her er at av de 1146 respondentene som ikke betaler for nyheter, er det hele 45 prosent som er usikre på hva de syns ville vært en bra pris (figur 6.5). Denne usikkerheten kan også bety at de ikke vil betale i det hele tatt, fordi betaling for nyheter rett og slett framstår uaktuelt.

Røft regnet er det da litt over 500 som har svart hva de kunne tenke seg å betale, og det er et for lavt antall til at vi kan si noe helt sikkert om svarene. Tendensen er i alle fall at de som ikke betaler ikke virker særlig interessert i å begynne å betale: 21 prosent kunne betalt 10 kroner eller mindre per måned, 17 prosent mellom 10 og 50 kroner. Det er neppe nok for nyhetstilbyderne i det lange løp.

Kommentar: Tellef S. Raabe (forsker ved SNF, Norges Handelshøyskole)

Nordmenns høye betalingsvilje for nyheter gjør at vi har en svært rik medieflora sammenlignet med andre land. Faktisk har det aldri vært så mange aviser i Norge som i 2024, og det er flere journalister i dag enn i år 2000. Til sammenligning har mer enn en tredjedel av amerikanske aviser gått konkurs siden finanskrisen i 2008, og mer enn halvparten av journalistene der har mistet jobben.

Mye av forklaringen på norske avisers suksess ligger i at utfasingen av papiravisen har vært forholdsvis myk. De fleste aviser har redusert frekvensen på papirutgaven, men tar likevel en tilnærmet lik pris. For eksempel er det bare fem av Amedias mer enn hundre aviser som utkommer på papir seks dager i uken, men abonnementet koster omtrent det samme som før fordi leserne får tilgang til alt av Amedias stoff gjennom samleabonnementet +Alt.

Slike «bundles» er et viktig satsingsområde for norske aviskonsern, men årets Reutersundersøkelse viser at det er vanskelig å rekruttere nye abonnenter. Samleabonnement ser ut til å være mest populært blant de som allerede betaler for nyheter. En fysisk helgeutgave koblet med digital tilgang gjennom uken ser ut til å være en vellykket økonomisk strategi for de fleste norske aviser.