Podkast og sosiale medier
Av Janne Bjørgan og Hallvard Moe
Nyheter kommer til brukerne på stadig nye måter. Skal vi forstå utviklingen av nyhetsmediene må vi se på podkast og sosiale medier.
Liten nedgang i podkastbruk
De seneste årene har podkast etablert seg som en viktig del av folks medievaner, også når det gjelder nyheter og aktualitetsstoff. Reuters Digital News Report har fulgt podkastbruken over flere år.
Årets tall viser en liten nedgang fra toppåret i 2022: 39 prosent sier de har lyttet til en eller annen podkast den seneste måneden. Det kan ha å gjøre med at flere populære podkaster i 2022 flyttet til podkasttjenester som krever betaling.
Det finnes en podkast for hvert tenkelige emne, og det er viktig for den mest utbredte typen bruk: Å fordype seg i et spesielt tema (17 prosent svarer det). Å lytte til podkaster om livsstil, dagliglivet og nyheter følger etter, med sport som siste kategori. Mens den totale lyttingen er jevnt fordel mellom kjønnene, er det forskjell i hvilke typer podkast kvinner og menn velger. Kvinner foretrekker oftere tema fra dagliglivet og livsstil, mens menn oftere velger sportspodkaster (11 prosent mot 3 prosent).
NRK Oppdatert og Aftenposten Forklart mest populære nyhetspodkaster
Nytt i år er at vi har spurt hvilke nyhetspodkaster folk lytter til. Det er kun de som hører på nyhetspodkast som har blitt spurt, så her er utvalget lite (261 respondenter). Av dem svarer hele 37 prosent sier de ikke kommer på navnet/navnene på podkastene de lytter til. Ser vi på titlene som er skrevet inn er NRKs Oppdatert mest populær fulgt av Aftenpostens Forklart og Aftenpodden. De øvrige titlene står i hovedsak NRK for (Dagsnytt 18, Urix, Hele Historien, Politisk Kvarter og Ekko), mens P4 (Misjonen) og VG (Krimpodden) avslutter listen.
Voksne kommer etter: øker tidsbruken på podkast
Som med mange andre nye medieformer har også podkast vært mest populært blant de yngre. Det er stadig klar forskjell mellom de under 35 år og de over: Mens om lag to tredjedeler (64 prosent) i den yngste gruppen sier de har lyttet til podkast den siste måneden, er tallet under en tredjedel i den eldste (29 prosent).
For å se nærmere på hvordan dette forholdet kan komme til å endre seg, spør også undersøkelsen om lytterne har brukt mer eller mindre tid på podkast i året som har gått. Her går det et skille mellom de under og de over 45 år. De over svarer oftere at de har økt tidsbruken på podkaster, mens de yngre har kuttet ned. Det kan illustrere at podkast er i ferd med å bli en etablert medieform i Norge, ettersom de eldre aldersgruppene nå øker bruken sin.
Sosiale medier: Facebook mest populært for nyheter
I dagens situasjon, med dyrtid og et vell av samfunnskriser, er bruken av sosiale medier til nyheter et viktig spørsmål: For mediebransjen utgjør sosiale medier en mulig kanal for å nå nye brukere, men også en sterk konkurrent i kampen om folks oppmerksomhet. I et samfunnsperspektiv er bekymringen knyttet til misinformasjon, altså til kvaliteten på nyhetene – som kan komme fra svært ulike kilder og ha svært ulikt innhold.
Undersøkelsen viser at nordmenn bruker en rekke sosiale medier i sin nyhetsdiett. Nesten hver tredje (29 prosent) peker på Facebook, mens YouTube (13 prosent), Snapchat (11 prosent), Instagram og Facebook Messenger (begge 9 prosent) hver brukes jevnlig til nyheter av om lag en av ti. Sett under ett er TikTok og Twitter mindre utbredt.
Store aldersforskjeller
Ikke overraskende skjuler disse tallene store aldersforskjeller: For enkeltplattformer blir gruppene små, og vi skal være varsomme med å konkludere, men Facebook er mest populært som nyhetsmedium blant de over 35 år, mens særlig Snapchat og TikTok er langt mer brukt av de yngre (24 prosent vs 6 prosent for Snapchat og 14 prosent vs 2 prosent for TikTok). Mens halvparten av de over 35 år sier de ikke har brukt noen sosiale medier til nyheter, er det tilsvarende tallet for den yngre gruppen 28 prosent.
Stipendiat Rune Søholt ved Norce forsker på sosiale medier og nyhetsbruk:
– Generelt vil eg seie at desse tala er som forventa, spesielt er aldersskila i bruken av forskjellige sosiale medium, sier han.
Det er også flere indikasjoner på at sosiale medier i størst grad brukes til nyheter av dem som ikke er så opptatt av nyheter, eller ikke har etablerte nyhetsvaner med redaksjonsstyrte mediehus. De som unngår nyheter ofte eller noen ganger, bruker sosiale medier mer til nyheter sammenlignet med dem som aldri unngår nyheter. Også de som har lavere tillit til nyhetsmediene generelt bruker sosiale medier til nyheter i større grad.
Hvem gir oss nyheter i sosiale medier?
Kobler vi disse tallene sammen med hvilke kilder folk benytter på de ulike plattformene, og hvilke typer saker som treffer brukerne får vi et mer nyansert bilde av bruken. Mens etablerte nyhetstilbydere dominerer særlig på Facebook, Twitter og YouTube, skiller TikTok seg ut. Her peker flest brukere på «vanlige folk» som kilden til nyheter, samtidig som innslaget av kjendiser her er høyt (30 prosent, på nivå med Instagram).
Søholt er litt overrasket over hvem de mest vanlige kildene er:
– At kjendisar er ei viktig kjelde på Instagram og TikTok er nok litt å forvente og har nok med vanlege mediepraksisar på desse plattformene, til dømes å følgje kjendisar og påverkarar, og då også kva aldersgruppe som bruker plattformene mest. Men eg ville ha trudd at «vanlige folk» var ei viktig kjelde også på Facebook, til dømes gjennom meir tilfeldige samantreff som at vener kommenterer eller deler noko om aktuelle saker. Det var derfor litt interessant å sjå at etablerte formidlarar er dei dominerande, sier han.
Facebook til nasjonale nyheter, YouTube til krigen i Ukraina, resten til underholdning
TikTok skiller seg også ut når det gjelder tema: Halvparten av de som bruker TikTok til nyheter sier de gir mest oppmerksomhet til underholdnings- og kjendisstoff. Snapchat og Instagram er også sosiale medier for denne typen nyheter, mens humoristiske nyheter og satirestoff pekes oftest på av Twitter- og Instagrambrukerne. På Facebook scorer nasjonale nyheter høyest, mens krigen i Ukraina pekes mest på av YouTube-brukere. Dette gir et inntrykk av at såkalte myke nyheter, samt morsomme innslag, er det som fanger oppmerksomheten særlig i de sosiale mediene unge bruker mest til nyheter.