Om undersøkelsen
Reuters Institute Digital News Report skal bidra til at vi bedre kan forstå hvordan folk bruker nyheter på tvers av plattformer og formater i en rekke forskjellige land verden over. Undersøkelsen koordineres av Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, som også publiserer en engelskspråklig rapport med resultater og analyser.
Universitetet i Bergen er norsk partner i samarbeid med Fritt ord.
Denne nettbaserte rapporten presenterer sentrale funn fra 2023-undersøkelsen. Den fokuserer på tema som er særlig aktuelle å følge over tid, og tema der dataene framstår særlig relevante i den perioden verden er inne i nå. Dataene fra undersøkelsen blir brukt videre i analyser knyttet til undervisning og forskning ved Universitetet i Bergen.
Resultat fra tidligere års undersøkelser er tilgjengelig gjennom rapportene fra 2017 , 2018, 2019, 2020, 2021 og 2022. Disse resultatene brukes også i andre publikasjoner fra forskningsprosjektet Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i ‘stordataens tidsalder’ som i 2016-2021 ble ledet av Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen.
Har du spørsmål om undersøkelsen, ta kontakt med Hallvard Moe eller Janne Bjørgan.
Mediedekning 2023-rapporten
Kronikk i M24 av Janne Bjørgan og Hallvard Moe, 07.09.23: Frykt for desinformasjon i sosiale medier før valget? Det er flest gode nyheter
Opptak fra frokostseminar hos Fritt Ord, 23.08.23: Kampen om innsyn og nyhetskamp i valget
Sammendrag av rapporten fra Fritt Ord, 14.06.23: Derfor styrer mange unna visse typer nyheter
NTB, 14.06.2023: Ny medierapport: Flere nordmenn velger å unngå enkelte nyheter
NRK P2 Nyhetsmorgen, 24.07.2023: Unge bruker TikTok for å få med seg nyheter
Journalisten, 14.06.2023: Lav tillit til mediene hos dem under 35 år
Landslaget for lokalaviser, 23.08.23: Ny rapport: Folk føretrekk redaksjonelle medier
M24, 14.06.23: Én av fire nordmenn unngår nyheter fra disse temaene
Universitetet i Bergen, 15.06.23: 6 av 10 bekymret for konsekvensen av personaliserte nyheter
Om datainnsamlingen
Datainnsamlingen gjennomføres av analyseinstituttet YouGov som en nettbasert spørreskjemaundersøkelse. Datainnsamlingen fant sted fra 10. januar til 15. februar 2023.
Undersøkelsen for 2023 er gjennomført i 46 land på seks kontinenter. I tillegg til Norge er de fleste europeiske land inkludert, og land som USA, Canada, Australia, India, Brasil, Sør-Korea og Japan. Dette er det åttende året Norge inkluderes i undersøkelsen. Store deler av spørreskjemaet er likt fra år til år, mens enkelte spørsmål varierer fra ett år til et annet. For 2023 gjelder dette for eksempel spørsmål som handler om podkastbruk, algoritmer og kringkasterens rolle i samfunnet. Målet er å både kunne følge utviklingen i nyhetsbruk tett over tid, og å kunne gi særlig oppmerksomhet til visse problemstillinger eller fenomen som er aktuelle på ulike tidspunkt.
I år presenterer vi ikke resultatene for hvilket medium (smarttelefon, laptop, tv og så videre) respondentene bruker for å få tilgang til nyheter. Årsaken til det er at en endring av spørsmålet i årets spørreskjema førte til noen uvanlige resultater i enkelte land. Vi regner med å kunne dele resultatene for dette i rapporten for 2024.
Om utvalget
Det norske utvalget består av 2022 respondenter. I likhet med de andre landene inkluderer det norske utvalget bare den delen av befolkningen over 18 år som har tilgang til internett, en andel som for øvrig varierer mye mellom land. I Norge har 98 prosent (SSB, 2021, avsluttet måling) av befolkningen mellom 9 og 79 år tilgang til internett. Til og med år 2020 var utvalget begrenset til dem som oppga å ha brukt nyheter den siste måneden ifølge Reuters Institute utgjorde dette i snitt i 2020 97 prosent når de ser på svarene fra alle land. Fra og med 2021 har respondenter med lav nyhetsbruk også blitt inkludert i utvalget.
For å korrigere for de skjevhetene websurveymetoden medfører (for eksempel underrepresentasjon av visse aldersgrupper), har tallene som presenteres her blitt korrigert (vektet) for å bedre representere hele befolkningen. I 2021 ble denne vektingen justert for også å ta høyde for politisk plassering langs en høyre-venstre-akse, noe som kan ha betydning for resultater der dette skillet er viktig, for eksempel for tillit til nyheter. Vektingen ga en liten økning fra høyre mot sentrum og venstre, og dette er en mer korrekt presentasjon av befolkningen enn resultatene fra tidligere år.
I rapporten omtaler vi husstandsinntekt og utdanningsnivå i tre kategorier. Lav husstandsinntekt er mindre enn 50 000 til 349 999 per år. Middels inntekt er 350 000 til 999 999 per år. Høy er 1 000 000 eller mer. Lav utdanning er fra ingen formell utdanning til og med ungdomsskole, middels utdanning opp til 1-2 årig utdanning etter videregående, mens høy utdanning er alt over dette. For mer om metode henviser vi til den internasjonale rapporten.
Om forfatterne
Rapporten er utarbeidet av Hallvard Moe og Janne Bjørgan. Hallvard Moe (PhD) er professor i medievitenskap ved UiB, og ledet MeCIn-prosjektet. Moe var medlem av det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget (2015-2017). Sammen med Brita Ytre-Arne leder han Mediebruksgruppen ved UiB. Janne Bjørgan (MA) er medieviter og jobber med kommunikasjon og administrasjon ved CET. Høsten 2023 begynner hun på sin doktorgrad om klimaendringer og kommunikasjon.
Nettsiden er utformet av Jørgen Håland.