Betaling for nettnyheter

2020: Betaling for nettnyheter

Koronapandemien har gitt endret bruk av nyheter, og det er grunn til å tro at også betaling for nettnyheter blir preget. Akkurat på hvilken måte kommer an på hvordan informasjonsbehovet oppleves når hverdagen returnerer til noe som ligner en normaltilstand. Den økonomiske utviklingen som påvirker folks pengebruk vil også ha betydning, samt om vi faller tilbake på gamle vaner eller har endret vanene våre for nyhetsbruk.    I år inkluderer Reuters Digital News Report en egen tilleggsundersøkelse om betaling for nettnyheter, gjennomført i USA, Storbritannia og Norge. Både denne og hovedundersøkelsen ble sendt ut før mars 2020, altså før koronaepidemien spredde seg for alvor. Vi mener likevel en del av funnene forteller oss om viktige trekk ved dagens situasjon.

Blant de 40 landene som er med i årets hovedundersøkelse, er det nyhetsbrukerne i Norge som oftest oppgir at de har betalt for nettnyheter eller har hatt tilgang til betalt nyhetstjeneste. Dette gjelder 42 prosent av de spurte. Dette er ikke bare et høyere tall enn i alle andre land, men betydelig høyere enn i de markedene vi pleier å sammenligne med: I Danmark er tilsvarende tall 17 prosent, i Sverige 27 prosent, i Finland 19 prosent, og i USA 20 prosent.

Funnet antyder også en klar økning fra i fjor. Figuren viser en  stigning siden undersøkelsen for første gang ble gjennomført i Norge. Dette er oppløftende for bransjen, og viser at de senere årenes satsing gir uttelling, selv om tallene ikke bare inkluderer de som selv har betalt for nettnyheter, men også andre måter å få tilgang på betalt innhold på.

Økningen kommer først og fremst av at flere har tegnet løpende abonnement på digitale nyheter. Mens 15 prosent oppgav det i fjor, er tallet 21 prosent i år. Selv om «pakking» av nett- og papirnyheter sammen stadig er relativt utbredt (12 prosent), er denne metoden for å flytte papirabonnenter over på digitale plattformer mindre sentral enn tidligere. Enkeltbetalinger og donasjoner er lite utbredt. Figuren over viser fordelingen i hele utvalget, og minner oss også om at over halvparten av de spurte stadig ikke betaler for nettnyheter.

Fra tidligere år vet vi at de med høyere utdanning oftere oppgir at de har betalt for nettnyheter. Dette skillet ser vi også i årets tall: 14 prosentpoeng skiller de med høy fra de med lav utdannelse (37 prosent mot 51 prosent). Et lignende skille finner vi når det gjelder inntekt: Mens 36 prosent av de med lav husstandsinntekt oppgir å ha hatt tilgang til betalt nyhetstjeneste siste år, er tilsvarende tall 56 prosent for de med høy inntekt. Økningen utjevner dermed ikke sosiale forskjeller – blant de som ikke har tilgang til nyheter som krever betaling er de med lav utdanning og lav inntekt overrepresentert.

Mediepolitikken og journalistikken legger til grunn at tilgang til nyheter av god kvalitet er viktig for at borgerne skal kunne delta i demokratiet. I den grad kvalitetsnyheter befinner seg innenfor betalingsløsningene, har vi da et problem.

Respondentene deler i imidlertid i liten grad denne engstelsen: Bare 17 prosent er bekymret for at andre kan gå glipp av nyheter fra kilder som krever betaling, og tilsvarende 18 prosent er bekymret for at dette kan gjelde de selv.

Tilleggsundersøkelsen: En gang betaler betyr ikke alltid betaler

Så langt har vi sett på tilgang på betalt innhold hos respondentene i hovedundersøkelsen. For å dykke ned i temaet skifter vi nå til tilleggsundersøkelsen med flere spørsmål om betaling. 
 
Bildet vi gjerne har av papiravisabonnenten er en trofast leser, som år ut og inn holder den samme avisen, og leser den som en hverdagslig rutine. Dette idylliserte bildet passer dårlig på nettavisabonnenten. Mens knapt halvparten av de spurte i tilleggsundersøkelsen oppgir å ha tilgang til nettnyheter som krever betaling (46 prosent), har hele 69 prosent på ett eller annet tidspunkt hatt en slik tilgang. I all hovedsak (55 prosent) var den tilgangen i form av abonnement på en enkelt nettavis. Dette tyder på at flere tester ut nettabonnement, men ikke forblir kunder, eller i perioder har tilgang på andre måter.  
 
Tre av fire sier de selv betaler for nyhetene, mens en av fire sier andre gjør det. For en av ti er det jobben som tar regningen.  

41 prosent oppgir at de betaler fordi de får en praktisk pakke av nyheter og informasjon. En tredjedel av de betalende brukerne mener selv at innholdet er av bedre kvalitativt enn gratisalternativet – og det er en grunn til å ta kostnaden. De to største aktørene – Aftenposten og VG – vurderes litt ulikt her: Kvaliteten på journalistikken er viktig for flere aftenpostenabonnenter (48 prosent mot 32 prosent for VG-abonnenter), mens den praktiske pakken av nyheter og informasjon er viktig for flere av de som betaler for VG (42 prosent mot 34 prosent for Aftenposten). 

En av fem (21 prosent) trekker fram ønsket om å støtte god journalistikk som grunn til å betale. Samtidig viser et spørsmål om avisenes finansielle situasjon at nordmenn har lite kunnskap om denne: 43 prosent vet ikke. 10 prosent tror de fleste avisene går med underskudd, 26 prosent tror de akkurat dekker kostnadene sine, og 21 prosent tror de går med overskudd. 

Aftenposten og VG tar en stor del – nesten en fjerdedel hver – når kaken av lesere fordeles mellom betaltjenestene. Dagbladet følger på tredjeplass, det er 14% som krysser av for at de har tilgang til deres betaltjeneste. De største regionavisene følger på de neste plassene, sammen med Dagens Næringsliv, før en «lang hale» med en rekke tilbydere inkludert Dagsavisen og Klassekampen. Det er verdt å understreke at denne lange halen også inkluderer et høyt antall lokale tilbydere: Hele 64% av titlene som respondentene oppgav klassifiseres som region- eller lokalaviser.

For de mindre aktørene ville det vært oppløftende om de som i dag har tilgang til betal-nettnyheter så for seg at de kunne slå til på et abonnement til. Det er krevende å spørre folk om hva de tror om framtiden, men over halvparten holder det som usannsynlig at de vil betale for en avis til (54 prosent). Kun 26 prosent svarer motsatt – at det er sannsynlig. Det viser en ytterligere utfordring for overgangen til betalende brukere. 

Heller ikke de som i dag sier de har tilgang til nyheter uten selv å betale for dem, ser ut til å være en gruppe som uten videre lar seg omgjøre til kunder: Over halvparten i denne gruppa holder det som usannsynlig at de skal begynne å betale selv. 

Hver tredje ikke-betaler (30 prosent) peker på lavere kostnader som viktig for å vurdere å bli kunde, mens knapt en av fire (23 prosent) ville vurdert å betale hvis innholdet var verdifullt for dem. Færre enn en av ti (9 prosent) mener til forskjell at skreddersydd innhold ville vært viktig som argument for å begynne å betale.

Det finnes flere måter å unngå betalingsmurer som nettbruker. Likevel viser undersøkelsen at dette ikke er særlig utbredt. For mer enn to av tre er dette ukjent terreng, og ingen av de tekniske måtene å gjøre dette på, blir brukt av flere enn en av ti. Bruken av slike triks gir ikke grunn til stor bekymring. Imidlertid er det verdt å peke på at 16 prosent sier de har brukt andres konto for å få tilgang til nyheter. 

Strømmetjenestene er sterke konkurrenter
Nettavisenes utfordring med å skaffe seg betalende kunder handler ikke bare om konkurransen fra gratis nyheter. Den handler også om kampen mot andre nettbaserte betalingstjenester.    Over halvparten (56 prosent) betaler med egne penger for en videostrømmetjeneste – og en av tre (29 prosent) betaler for minst to slike tjenester. Tilsvarende tall for musikkstrømming er 45 prosent og 11 prosent. 17 prosent betaler for spilltjenester, og en av ti (11 prosent) betaler for sjekketjenester som Tinder Gold. 

I år som i fjor ble respondentene spurt om hvilken tjeneste de ville prioritere hvis de skulle velge en. Her kommer nyheter dårlig ut. 32 prosent ville valgt video, 19 prosent musikk, mens bare 15 prosent foretrekker nyheter.

Til sammenligning med i fjor framstår video nå som mer populært (26 prosent i 2019), og nettnyheter litt sjeldnere som noe som prioriteres i år (18 prosent i 2019). For nyhetstilbydernes del er disse tallene enda mer nedslående hvis vi ser på yngre brukere: Av de under 35 år velger kun 6 prosent å prioritere nyheter, mens omtrent hver tredje velger henholdsvis musikk (31 prosent) og video (34). Nyheter er omtrent like lavt prioritert som datalagrings- og spilltjenester for denne gruppa.