2022: Nyheter om klimaendringer

Av Hallvard Moe og Vilde Ellingsberg

Klimaendringer som følge av global oppvarming er en av de største utfordringene verden står overfor. Det er et tema som er svært sammensatt og komplisert, og som derfor også er utfordrende å dekke journalistisk. Undersøkelsen inkluderer i år spørsmål om hvilke kilder til informasjon om klima folk foretrekker. Her stilles forsøksvis nyhetsmedier på linje med andre kilder til informasjon.

Interesse for nyheter om klima

Klimanyheter er ikke av blant de nyhetssakene som nordmenn finner mest interessante. Her ligger Norge noen prosentpoeng under de fleste andre land som er med i undersøkelsen. Det eneste landet som ligger under Norge (33%), er USA (30%). Hvis vi sammenligner interessen for klimanyheter globalt, ser vi en økt interesse i land hvor konsekvensene av den globale oppvarmingen er større slik som Hellas og Filippinene. Les mer om folks syn på nyheter om klima i Reuters Institute Digital News Report 2022 . En av grunnene til at interessen for klimanyheter i Norge er lavere enn de fleste land, kan være at vi foreløpig ikke rammes av klimaendringene like hardt som andre deler av verden.

Folk med sympati for politiske partier på høyresiden er mindre interessert i nyheter om klima

Tross den lave interessen for klimasaker blant nordmenn, er det imidlertid bare 20 prosent som sier at de ikke bryr seg om nyheter om klimaendringer. Vi kan dermed si at klimanyheter ikke er av det som fanger mest interesse, men likevel noe mange nordmenn bryr seg om, riktignok ikke like mye som borgere i andre deler av verden som Asia og Latin-Amerika. I disse landene er det dessuten liten forskjell mellom interessen for nyheter om klima og politisk ståsted. I Norge er det annerledes. Blant de som sier at de ikke bryr seg om klimanyheter i Norge, plasserer majoriteten seg på den politiske høyresiden. Slike forskjeller kan man også observere i Australia og USA. Norge, sammen med Australia og USA, skiller seg dermed spesielt ut på dette spørsmålet.

Nordmenns foretrukne kilde til informasjon om klima

De fleste nordmenn sier de foretrekker å lytte til forskere og eksperter for informasjon om klimaet. Nordmenn sier også at de liker å se på dokumentarer for informasjon om klimaendringer. Dette er i tråd med tall fra andre land i undersøkelsen. Det kan kanskje forstås ved at komplekse tema som klimaendringer lettere vekker interesse i visuelle medier.

Aldersgruppene vurderer kildene for klimanyheter svært ulikt

For de unge er kjendiser, personer kjent fra sosiale medier og aktivister en kilde man gjerne lytter til for nyheter om klima. 29 prosent mellom 18-24 år, og 34 prosent av de mellom 25-34 år lytter til kjendiser og mindre til politikere, medier og forskere når det gjelder klimanyheter enn de andre aldersgruppene. Den eldste aldersgruppen, altså de over 65 år, er de som har minst tillit til kjendiser i saker om klima. Her svarer kun 2 prosent at de lytter til kjendiser. Den eldste aldersgruppen foretrekker at informasjonen om klimaendringerkommer direkte fra politikere og politiske partier

Venstre- og sentrumssympatisører stoler mer på store mediebedrifter enn mindre eller alternative medier

Personer som plasserer seg selv politisk på venstresiden sier at de stoler langt mer på store mediebedrifter i dekningen av klimanyheter, enn mindre eller alternative medier. Det samme gjelder de som plasserer seg i sentrum. Når det kommer til nordmenn som har et politisk ståsted på høyresiden, skiller de noe mindre mellom disse aktørene.

Av de som svarer at de ikke følger med på nyheter om klima, plasserer de fleste seg på høyresiden. I denne undersøkelsen kan vi dermed konkludere med at personer som plasserer seg på høyresiden både er mindre interessert i klimanyheter, og følger mindre med på klimanyheter.

Mediene bør fokusere på hva myndigheter og store bedrifter kan gjøre med

Når nordmenn blir spurt hva de mener om hvordan pressen bør dekke nyheter om klimaendringer, svarer rundt 46 prosent at de mener nyhetene bør fokusere mer på hva myndighetene og store bedrifter kan gjøre for å kutte utslipp og være mer klimavennlige. Kun 17 prosent mener at mediene bør fokusere mer på hva man som enkeltmenneske kan gjøre i sin hverdag for å redusere klimagassutslipp.

Medienes standpunkt i klimajournalistikken

Nordmenn foretrekker at nyhetene viser flere ulike perspektiver og meninger i saker som omhandler klimaendringer, og lar det være opp til folk å konkludere selv. 27 prosent mener at mediene bør ta en klar og tydelig posisjon i for aktiv handling for å redusere klimaavtrykket.