Desinformasjon, falske nyheter og journalistikk

Folk flest – hele 71 prosent av de spurte – mener uavhengig journalistikk er viktig for et velfungerende samfunn. Det er bare 4 prosent som mener det ikke er spesielt viktig eller ikke viktig i det hele tatt. De under 35 år er i noe mindre grad opptatt av dette, og det samme gjelder de med lav husstandsinntekt. Vi finner ikke noen skiller i denne holdningen mellom den politiske venstre- og høyresiden. Til gjengjeld finner vi at bruker såkalte alternative medier (som Document.no, Resett og Human Rights Service) er det et større flertall som holder uavhengig journalistikk som viktig.

 

Undersøkelsen tar også for seg ulike områder der journalistikkens uavhengighet settes på prøve. Ett slikt område er politisk reklame. Mens politisk reklame stadig er forbudt på tv i Norge, florerer den i sosiale medier og på nettet generelt. Hvordan vurderer respondentene dette?  

Omtrent halvparten av de spurte mener politikere og politiske partier ikke skal kunne annonsere på verken tv (49 prosent) eller på plattformer som Facebook, Twitter og Google (51 prosent). Om lag en tredjedel mener at slik annonsering er greit. Her finner vi skiller mellom aldersgrupper: De under 35 år er mer vennlig innstilt til politisk reklame, både på tradisjonell tv og på nett. 

En annen viktig debatt handler om teknologiselskapenes ansvar for villedende informasjon. I undersøkelsen beskrives et scenario der en politiker eller et politisk parti har publisert en annonse på Facebook, Twitter eller Google som kan være unøyaktig. Hva skal teknologiselskapene gjøre? Et klart flertall (60 prosent) mener annonsen må blokkeres, siden selskapene bør ta ansvar for at det som publiseres på deres plattformer er sannferdig. Det er verdt å understreke at hele 20 prosent ikke vet hva de skal mene om dette spørsmålet. 

Her er det ikke skiller mellom ulike aldersgrupper, og heller ikke mellom grupper med ulik utdanning. De som identifiserer seg med den politiske høyresiden velger imidlertid noe sjeldnere at blokkering er riktig løsning (51 prosent). Det samme gjelder brukere av såkalte alternative medier (Document.no, Resett og Human Rights Service).

Falske nyheter: Noe bekymret, men ikke alarmerende

Tross stadig fokus på desinformasjon og såkalte falske nyheter, er det generelt ikke voldsom bekymring å spore: Hver tredje (35 prosent) er delvis enig i at de er bekymret for hva som er ekte og falskt i nettnyhetene. Kun 8 prosent er svært bekymret for hva som er ekte og falskt. Hver tredje har ikke noen klar mening om dette. Tallene er ikke vesentlig endret siden 2019. 

Det er i hovedsak aktivister (25 prosent) og deretter politikere og styresmaktene i hjemlandet (21 prosent) folk peker på som eventuell kilde til desinformasjon. 13 prosent bekymrer seg for at journalister kan spre desinformasjon, mens om lag like mange (14 prosent) ikke er bekymret for noen av disse institusjonen som avsender av falsk informasjon. 

 

Det er større bekymring for at sosiale medier skal stå for spredningen: 41 prosent, noen flere unge enn eldre, peker på Facebook, Twitter og YouTube som mulige kilder til usann eller villedende informasjon. 21 prosent peker imidlertid på nyhetsnettsteder og nyhetsapper. Færre unge er bekymret for falsk informasjon fra disse nettstedene enn de om er eldre enn 35 år er. 

I samarbeid med Fritt ord
Utarbeidet av: Hallvard Moe og Janne Bjørgan, UiB
Layout: Jørgen Håland
Mediebruksgruppen
Reuters Digital News Report
Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning: Informasjonsfrihet i "stordata’ens tidsalder"