Klima og nyhetsbruk – Nyhetsbruk

2020: Klima og nyhetsbruk

Av Hallvard Moe og Janne Bjørgan

Kampen mot klimaendringer står høyt på den politiske agendaen både internasjonalt og i Norge. Regjeringen mener «klimaendringer har alvorlige konsekvenser», og spørsmålet om klimapolitiske tiltak gjennomsyrer en rekke debatter. Samtidig vet vi fra annen forskning at folks holdninger til klimaendringene varierer, både når det gjelder årsaker og konsekvenser. Unge og kvinner framstår for eksempel som mer bekymret for klimaendringene. Men hvordan henger holdninger til klimaendringer sammen med mediebruk og forholdet folk har til nyheter og journalistikk?

I årets runde av Reuters Institute Digital News Report fikk respondentene spørsmål om holdningen til klimaendringer, og til mediebruk. Spørsmålene fokuserer ikke på om hvorvidt endringene er menneskeskapt, men på hvor alvorlig klimaendringene oppfattes

Et klart flertall (71 prosent) mener klimaendringer er et ganske (29 prosent), svært (21 prosent) eller ekstremt (20 prosent) alvorlig problem. I den andre enden av skalaen er det 7 prosent som mener klimaendringer ikke er alvorlig i det hele tatt, og 17 prosent som velger alternativet «ikke svært alvorlig».

Når det gjelder nyhetsbruk og klimaspørsmålet er tv det mediet de fleste peker på som viktigst å følge med på (35 prosent), etterfulgt av nettaviser. En av ti svarer her at de ikke følger med på nyheter om klimaendringer. De fleste (62 prosent) bruker de etablerte mediene; tv, papiravis, nettavis, eller radio.

Undersøkelsen spør videre om folk synes mediene gjør en god jobb i dekningen av klimaendringer. Først handler det om å gi korrekt informasjon. Om lag en tredjedel har ikke sterke meninger om dette, mens en tilsvarende gruppe (35 prosent) mener mediene gjør en god jobb med informasjonsformidling, mens hver fjerde respondent er misfornøyd. Tallene på spørsmålet om mediene gjør en god jobb med å fortelle hva hver og en kan gjøre med klimaendringene gir lignende fordeling. Isolert sett er det vanskelig å tolke disse tallene – utover at det finnes en relativt stor andel som er misfornøyd med jobben mediene gjør.

Inntekt og nyheter om klimaendringer

Bakenfor dette generelle bildet ser vi noen interessante skiller. Hvis vi deler opp respondentene basert på deres husstandsinntekt finner vi tendenser til at gruppene følger ulike medier for å få nyheter om klimaendringer: De med lav husstandsinntekt sier oftere at de følger mest med på andre kilder enn redaktørstyrte medier, som innlegg på sosiale medier eller blogger. I gruppen med lav husstandsinntekt velger 11 prosent denne kategorien, mens halvparten, kun 5 prosent, av dem med høy husstandsinntekt bruker sosiale medier og blogg til nyheter om klimaendringer.

I gruppen med lav husstandsinntekt er det også klart flere som sier de ikke følger med på nyheter om klimaendringer: 16 prosent, mot 5 prosent i gruppen med høy husstandsinntekt.

Disse skillene samsvarer til en viss grad med skiller i generell nyhetsbruk, og kan også ses i sammenheng med tilgang på nyhetsabonnement, men de antyder likevel et problem for nyhetsformidlingen på et konkret og svært sentralt politikkområde. Én tolkning kan være at de med lav husstandsinntekt ikke klarer eller vil følge med på kvalitetsjournalistikken i redaktørstyrte medier om temaet. En annen – og kanskje mer relevant tolkning – er at nyhetsmediene og journalistikken har en utfordring med å få ut informasjon og kunnskap som treffer alle grupper borgere.

Tillit henger sammen med holdning til klimaendringene

En annen måte å undersøke medienes rolle i dette spørsmålet, er å sammenligne de som mener klimaendringer er alvorlige med de som ikke mener dette. Her skal vi huske at sistnevnte gruppe er minst, og at det er begrensninger i hvilke slutninger vi kan trekke ut av en skala som skal måle holdninger på denne måten.

Med det i bakhodet ser vi at flere av de som mener klimaendringer er et alvorlig problem plasserer seg på den politiske venstresiden (24 prosent) enn høyresiden (11 prosent). Av dem som mener klimaendringene ikke er et alvorlig problem tilhører en tredjedel høyresiden, mens kun åtte prosent tilhører venstresiden.

Holdningen henger tydelig sammen med tillit til nyhetsmediene. De som mener klimaendringer ikke er et alvorlig problem har lavere tillit: 40 prosent er uenige i utsagnet «Jeg tror du kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden», mot 23 prosent av de som holder klimaendringene som alvorlige.

Undersøkelsen spør om tillit til en rekke etablerte norske nyhetsmedier, og de som mener klimaendringer ikke er et alvorlig problem har vesentlig lavere tillit til samtlige. Her er det delvis store forskjeller: For eksempel uttrykker 89 prosent av de som mener klimaendringer er et ekstremt alvorlig problem at de har tillit til NRK, mot 62 prosent av de som ikke mener klimaendringer er et alvorlig problem. Til og med spørsmålet om tillit til lokalavisen der du bor slår ut med lavere tillit fra den sistnevnte gruppen. De eneste mediene blant de vi spør om som nyter høyere tillit hos gruppen som mener klimaendringer ikke er et alvorlig problem, er Document.no og Resett.

Siden denne gruppen uttrykker så lav tillit til alle etablerte nyhetsmedier, er det ikke overraskende at gruppen i noe større grad mener uavhengig journalistikk ikke er viktig for et velfungerende samfunn. De er mer bekymret for villedende informasjon fra myndigheter, politiske partier og journalister, men mindre bekymret for villedende informasjon fra nettplattformer – hvis vi igjen sammenligner med de som mener klimaendringer er et alvorlig problem.

Vi får her et inntrykk av en gruppe som har en annen holdning til klimaendringer enn det som dominerer nyhetsbildet og den politiske debatten – i hvert fall den retorikken som dominerer når klima debatteres. Dette inntrykket forsterkes når vi ser hvordan gruppen vurderer nyhetsmedienes dekning av klimaendringene: Mens et klart flertall av de som mener klimaendringer er alvorlig også mener nyhetsmediene gjør en god jobb med å gi korrekt informasjon om klimaendringer (46 prosent), er det omvendt for de som ikke mener klimaendringer er et alvorlig problem – 55 prosent syns nyhetsmediene gjør en dårlig jobb.

Holdning til klimaendringer henger også sammen med nyhetsbruken

I forlengelsen av ulikhetene i tillit til mediene knyttet til klimaspørsmålet, finner vi også forskjeller i nyhetsbruken. De som mener klimaendringene ikke er et alvorlig problem bruker oftere Facebook til nyheter (42 prosent mot 36 prosent), og antydningsvis noe sjeldnere Twitter eller Instagram – sammenlignet med de som ser klimaendringer som et alvorlig problem. Det er også flere i den første gruppen som kommenterer nyhetsartikler på nettavis (13 prosent mot 6 prosent blant de som mener klimaendringene er alvorlige) og antydningsvis også i sosiale medier (18 prosent mot 12 prosent), og de deler også oftere nyhetssaker i sosiale medier. Vi finner i tillegg at de som ikke mener klimaendringer er et alvorlig problem noe sjeldnere velger samtaler med kollegaer, venner og familie som viktig kilder til nyheter om klima (35 prosent mot 45 prosent).

Gruppen som framstår i opposisjon til den rådende holdningen i klimaspørsmålet ser altså ut til å kjennetegnes med en mer utbredt og aktiv bruk av sosiale medier til nyheter – sammen med en lavere tillit til de etablerte journalistiske mediene.