Dette ble aktualisert for noen år tilbake da Covid-pandemien brakte med seg økt oppmerksomhet om informasjon særlig i sosiale medier. I årene etter har stadig nye alvorlige kriser, som Russlands invasjon av Ukraina og senest krigen i Gaza, reaktualisert temaet. Ved kommunevalget i fjor var falske nyheter også aktuelt, og i 2024 er det valgår i mange land, og diskusjonene går om hvilke grep som bør tas for å hindre at valgene påvirkes av falsk og misvisende informasjon. Men hvordan forholder nordmenn seg til bekymringen for falsk informasjon på nett? Og hvor er problemet størst?

Ingen økt bekymring for falske nyheter

I undersøkelsen har vi i flere år stilt det samme spørsmålet om folks bekymring for falsk informasjon i nettnyheter. På et generelt nivå finner vi helt stabile tall sammenlignet med første gang vi målte dette i 2020 (Figur 4.1). Like under halvparten (45 prosent) sier de er helt eller delvis enige i at de bekymrer seg for hva som er ekte og falskt på internett, når de tenker på nyheter. Over en tredjedel har ikke noen mening om dette. Dette forteller oss for det første at folk er vant til å forholde seg til usikker informasjon på nett – det har blitt normalisert, selv om Covid-pandemien har falt på agendaen. For det andre betyr det at bekymringen for falsk informasjon må tas på alvor ettersom en såpass stor gruppe uttrykker bekymring.

Oftest misvisende informasjon om aktuelle kriser

Vi kan grave dypere i dette ved å spørre om folk har kommet over falsk eller misvisende informasjon om ulike tema. Da ser vi hvordan folks opplevelse av møter med denne typen innhold følger den generelle nyhetsagendaen: I 2024 er falske nyheter om Covid sjeldnere enn i 2021 (Figur 4.2). Også for en del andre emner – som innvandring og klima – ser vi små fall. På den annen side er nye kriser som krigene i Ukraina og Midtøsten og i noe mindre grad økonomi og levekostnader, emner som flere mener å ha sett misvisende eller falsk informasjon om i år. I denne sammenheng er det imidlertid viktig å merke seg at en av fem ikke har sett denne typen innhold om noen av emnene, og at hele 28 prosent krysser av for «vet ikke».

TikTok er vanskeligst

En annen inngang til å undersøke opplevelsen av falske nyheter på er å sette søkelys på konkrete nettplattformer, som sosiale medier. Det er jo der, utenfor de redaktørstyrte mediene, at kvalitetskontrollen i størst grad er overlatt til brukerne selv. I undersøkelsen har vi spurt hvor lett eller vanskelig det er å skille troverdige fra upålitelige nyheter i ulike sosiale medier, på YouTube og i Google-søk. Spørsmålet er stilt til de som bruker disse plattformene.

Gjennomgående ser vi at mange synes dette skillet er enkelt, og at det er et mindretall som mener det er vanskelig (Figur 4.3). Færrest synes det er vanskelig med Google-søk og den mer sobre plattformen LinkedIn, som fokuserer på jobbrelaterte nettverk. I motsatt ende ser vi at X (tidligere Twitter) og særlig TikTok skiller seg ut: Mer enn en av tre brukere synes skillet mellom troverdige og upålitelige nyheter er vanskelig på TikTok (32%), og om lag en av fire (26%) mener det samme for X.