2022: Nyhetsinteresse og nyhetsunnvik

2022: Interesse og nyhetsunnvik

Av Hallvard Moe og Vilde Ellingsberg

Et høyt nyhetskonsum og høy interesse for nyheter har lenge vært ansett som en viktig del av det å være en informert samfunnsborger. De siste to årene kunne Reuters Institute melde om at nyhetsbruken gikk opp over hele verden som følge av COVID-19 pandemien. Pandemien førte ikke bare til økt mediebruk, men flere medieforskere oppdaget også en økt mistrives med sin egen bruk av nyheter, ofte beskrevet som «news fatigue».

Nordmenns interesse for nyheter holder seg høy

I årets undersøkelse ble det målt både folks interesse for nyheter, og i hvilken grad folk forsøker å unngå nyheter. Hvorfor folk velger å unngå nyheter, ofte omtalt som «nyhetsunnvik», er et viktig tema både for nyhetsmediene og for forskningen på mediebruk.

Interessen for nyheter er høy i Norge med 92 prosent som svarer at de er interessert i nyheter, mot 7 prosent som svarer at de er lite interessert eller ikke interessert i det hele tatt. Tallene for nyhetsinteresse har vært stabile de siste fem årene med små variasjoner fra år til år.  

Interesse for nyheter de siste fem år

Når vi sammenligner folks interesse for nyheter de siste fem årene ser vi at interessen for nyheter holder seg nokså stabil, spesielt for de eldste aldersgruppene. Interessen for nyheter varierer mest fra år til år hos aldersgruppen mellom 18-24 år.  

I de fleste aldersgruppene gikk interessen for nyheter noe opp i 2020. Dette skyldes sannsynligvis covid-19 pandemien. For aldersgruppen 45-55 år, så vi ikke denne økningen i 2020 blant de som er spurt i denne undersøkelsen. Denne aldersgruppen hadde den største økningen av interesse for nyheter det siste året med 5 prosentpoeng fra 2021 til 2022.  

Unge voksne mellom 18-24 år hadde den største nedgangen i interesse av nyheter fra 2021 til 2022 med 6 prosentpoeng. 

Unge er minst interessert i nyheter

Nyhetsinteressen er høyest blant aldersgruppen 45-54 og 55+, hvor hele 96 svarer at de er interessert i nyheter – for begge aldersgruppene. 

 

Mange nyhetstilbydere har som mål å treffe yngre aldersgrupper som tenåringer og unge voksne.  I 2022 er det den yngste aldersgruppen som svarer at de i minst grad er interessert i nyheter. Hele 19 prosent i denne aldersgruppen svarer at de er lite interessert eller ikke interessert i det hele tatt. Det er nesten dobbelt så mange sammenlignet med aldersgruppen 25-34 og over 3 ganger så mange sammenlignet med aldersgruppene fra 35 år og oppover.   

 

Menn er mer interessert i nyheter

Nyhetsinteressen har lenge vært noe høyere hos menn enn kvinner i Norge. Tallene for 2022 viser igjen at menn i større grad sier at de er interessert i nyheter sammenlignet med kvinner. Når det kommer til hva nordmenn liker å lese nyheter om svarer folk  at de er mest interesserte i harde nyheter som politikk, utenriks og nyheter fra lokalmiljøet eller regionen. For politikk og utenriksnyheter det liten forskjell mellom kjønnene, men litt flere menn svarer at de er interesserte i disse nyhetene sammenlignet med kvinner. For de lokale nyhetene er det kvinner som viser mest interesse med 73 prosent mot 62 prosent for menn. Begge kjønn er minst interessert i nyheter om utdanning, etterfulgt av nyheter om sosial urettferdighet som rasisme, LGBTQ+ saker og forskjeller i samfunnet.  

Menn og kvinner foretrekker ulikt nyhetsstoff

Både menn og kvinner viser stor interesse for internasjonale nyheter og nyheter fra deres lokalområde eller region. 

Kvinnene i undersøkelsen  er mer interessert i nyheter om mental helse og myke nyheter som underholdning, livsstilstoff som reise, mote og mat og kjendisnyheter. Menn som deltok i undersøkelsen er mer interessert i sport, økonominyheter og nyheter om vitenskap og teknologi. Dette er tall som er forenelige med andre undersøkelser knyttet til nyhetsinteresser hos nordmenn slik som Norsk Mediebarometer utført av Statistisk Sentral Byrå.

Sjelden-bruk av nyheter

Å følge med på nyheter blir ofte ansett som en borgerplikt og som et tegn på at folk engasjerer seg i hva som skjer i samfunnet. Det å unngå nyheter blir dermed gjerne beskrevet som et problem eller en utfordring for demokratiet. Undersøkelsen tar en litt annen tilnærming for å se på hvordan folk møter nyhetstrykket i hverdagen. I årets undersøkelse ble respondentene spurt om de aktivt forsøker å unngå nyheter for tiden. På dette svarer 5 prosent at de aktivt forsøker å unngå nyheter ofte, 24 prosent og 29 prosent sier henholdsvis at de forsøker å unngå nyheter «noen ganger» eller «en gang iblant«. De siste to svaralternativene er «aldri» eller «vet ikke». Når vi slår sammen ulike svarkategorier slik som for eksempel «ofte» og «noen ganger» vil vi ende opp med 28 prosent som havner i kategorien noen vil referere til som «nyhetsunnvikere«. Dersom vi går enda lenger, og slår sammen alle som på en aller annen måte svarer at de unngår nyheter enten det er ofte, iblant eller noen ganger, ender vi opp med et svært høyt tall, 58 prosent. Det forteller oss altså at et flertall forsøker å unngå nyheter – en gang iblant eller oftere.  

Folks følelser til nyhetene påvirker bruk

For å forstå nyhetsunnvik bedre, må vi undersøke hvorfor folk velger, i en aller annen form, å unngå nyheter i sin hverdag. Årets undersøkelse viser at følelser spiller en stor rolle i dette sporadiske nyhetsunnviket. Det er 36 prosent som svarer at de unngår nyheter fordi det får dem i dårlig humør. 33 prosent svarer at de blir overveldet av mengden nyheter og 31 prosent sier at det er for mye dekning av tema som politikk og COVID-19 pandemien. Å unngå nyheter henger altså ikke nødvendigvis sammen med det å være mindre engasjert i samfunnet, eller å ikke bry seg om det som skjer.